4 Kunngjøring av tillatelse til tiltak i forekomst av utvalgt naturtype

4.1 Bakgrunn og gjeldende rett

Naturmangfoldloven § 56 første ledd har følgende ordlyd:

«Tillatelse til tiltak i forekomster av en utvalgt naturtype skal kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet eller på den måten som følger av den enkelte lov. Ved utvalgte naturtyper i sjø skjer kunngjøringen på en måte som er hensiktsmessig for at berørte interesser kan bli kjent med tillatelsen.»

Forskrift om Miljøvedtaksregisteret trådte i kraft 1. april 2014. Det følger av forskriften § 3 annet ledd bokstav c at enkeltvedtak som berører en forekomst av en utvalgt naturtype, jf. naturmangfoldloven § 53, skal registreres i Miljøvedtaksregisteret.

Av kongelig resolusjon om forskrift om Miljøvedtaksregisteret punkt 7.2.1.3 fremgår det at «[n]år Miljøvedtaksregisteret er opprettet, vil departementet også vurdere om andre kunngjøringsplikter blir overflødige, som for eksempel kunngjøringsplikten etter naturmangfoldloven § 56. Etter § 56 første ledd skal tillatelse til tiltak i forekomster av en utvalgt naturtype kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet.»

Departementet har nå foretatt en slik vurdering.

4.2 Forslaget i høringsbrevet

Departementet foreslo i høringsbrevet at § 56 første ledd endres slik at registrering i Miljøvedtaksregisteret blir tilstrekkelig kunngjøring av tillatelse til tiltak i forekomst av utvalgt naturtype.

Registrering i Miljøvedtaksregisteret vil ikke fullt ut tilsvare kunngjøring i en avis som er alminnelig lest på stedet eller kunngjøring på en måte som er hensiktsmessig for at berørte interesser kan bli kjent med tillatelsen (for utvalgte naturtyper i sjø).

Departementet mente likevel at registrering av vedtak i Miljøvedtaksregisteret vil være tilstrekkelig kunngjøring. Organisasjoner med potensiell rettslig klageinteresse vil gjennomgående følge med på vedtak i registeret (som også kan skje gjennom en abonnementsordning). Det samme vil journalister som dekker lokale saker av interesse.

4.3 Høringsinstansenes syn

Følgende høringsinstanser har uttalt seg om forslaget: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Fylkesmannen i Oppland, Norsk Gartnerforbund, FAGUS, WWF, Naturvernforbundet,SABIMA og Norsk Ornitologisk forening (NOF).

FAGUS oppfatter forslaget som positivt, da det vil samle opplysningene og gjøre oversikten betraktelig enklere. Det bemerkes at Miljøvedtaksregisteret er lite kjent i grøntanleggssektoren og at det må jobbes aktivt for å spre informasjon om databasen.

Norges Gartnerforbund er også positive til forslaget. En slik ordning vil gjøre det lett å følge med. Også Gartnerforbundet bemerker imidlertid at Miljøvedtaksregisteret er lite kjent i grøntanleggssektoren og at det med fordel kan gjøres en innsats for å informere om registeret.

Fylkesmannen i Oppland er enig med departementet i at registrering i Miljøvedtaksregisteret vil være tilstrekkelig kunngjøring.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener at dagens bestemmelse bør opprettholdes. Fylkesmannen peker på at kunngjøring i avis er et særlig viktig tiltak for at innholdet i naturmangfoldloven skal bli «folk flest» sin eiendom og bidra til en positiv synliggjøring av naturmangfoldloven. Begrensning av kunngjøringsplikten til registrering i Miljøvedtaksregisteret, vil etter Fylkesmannens mening bidra til å usynliggjøre naturmangfoldloven for allmennheten.

Også WWF, Naturvernforbundet og SABIMA er negative til forslaget. De viser til at kunngjøring i lokalaviser er viktig for å gi en bred andel av befolkningen tilgang til informasjon om planlagte tiltak som berører naturmangfold. Bare et lite fåtall aktører vil jevnlig følge med i Miljøvedtaksregisteret eller abonnere på vedtak derfra. Selv om registeret blir bedre kjent, vil det alltid være aktører som ikke generelt er interessert i naturmangfold, men som likevel kan ha interesse av å uttale seg i saker om utvalgte naturtyper, særlig i eget nærmiljø.

Organisasjonene peker på at forslaget må antas å medføre færre innspill og innspill fra et langt smalere spekter av aktører enn i dag. Særlig vil forslaget ramme lokale aktører og mindre interesseorganisasjoner. Forslaget vil dermed svekke lokaldemokratiet og øke innflytelsen til større, ressurssterke instanser.

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) deler i hovedsak synspunktene til WWF, Naturvernforbundet og SABIMA. NOF viser til at Miljøvedtaksregisteret foreløpig er nokså lite kjent, at bare et lite fåtall aktører som er særskilt opptatt av naturvern følger med på registeret og at de aktuelle tillatelsene dermed vil bli kjent for langt færre enn i dag. Forslaget vil være uheldig med tanke på å få nødvendige innspill fra et bredt spekter av personer og aktører.

4.4 Departementets vurdering

Departementet merker seg at det er delte meninger om forslaget om å begrense kunngjøringen av tillatelser til tiltak i forekomst av utvalgt naturtype til registrering i Miljøvedtaksregisteret. Flere av høringsinstansene peker på at Miljøvedtaksregisteret foreløpig er lite kjent. Flere peker også på at bare et lite fåtall aktører følger med i Miljøvedtaksregisteret

Departementet bemerker at når en tillatelse til tiltak i forekomst av utvalgt naturtype kunngjøres, vil det være truffet et vedtak basert på en forutgående saksforberedelse. Kunnskap om tillatelsen er av betydning for en eventuell klage. I mange tilfeller vil saken være kjent i lokalmiljøet, for eksempel fordi den har vært gjenstand for planbehandling. Privatpersoner og andre aktører som har interesse av saken, vil da gjennomgående kjenne til saken og ha en oppfordring til å følge med.

Departementet bemerker også at Miljøvedtaksregisteret ikke er ment å være et register for de spesielt interesserte. Registeret er enkelt tilgjengelig og gratis å bruke og skal være et tilbud til allmennheten. Departementet ser imidlertid at registeret per i dag er for lite kjent og nok ikke brukes av et bredt nok lag av befolkningen. Departementet må, i samarbeid med øvrig miljøforvaltning, jobbe mer med å gjøre registeret kjent og øke bruken også blant folk flest.

Tatt i betraktning at det ikke har gått så lang tid siden opprettelsen av Miljøvedtaksregisteret og at registeret foreløpig syntes å være lite kjent, mener departementet at man bør vente litt med å endre kunngjøringsreglene i § 56 første ledd. Departementet har fortsatt som et klart mål å endre bestemmelsen i tråd med forslaget i høringsnotatet, men mener det er mest hensiktsmessig å utsette dette noe, samtidig som man intensiverer arbeidet med å gjøre Miljøvedtaksregisteret mer kjent i et bredere lag av befolkningen. Foreløpig er antall utvalgte naturtyper så lavt at den administrative byrden med kunngjøring i avis heller ikke er stor.