4 Forhandlingsresultatet

4.1 Nye finansielle bidrag fra EØS/EFTA-statene til økonomisk og sosial utjevning i Europa

De forpliktelser som EØS/EFTA-statene påtar seg gjennom finansieringsavtalene er, som i tidligere avtaler, fastsatt i euro.

Forhandlingsløsningen innebærer at Norge, Island og Liechtenstein i syvårsperioden fra 1. mai 2021 til 30. april 2028 forpliktes til å stille til rådighet totalt 3 268 millioner euro. Dette utgjør om lag 467 millioner euro årlig. Samlet beløp er nominelt 16,64 pst. (466,2 millioner euro) høyere enn i forrige avtaleperiode. Norges totale andel vil være om lag 3 164 millioner euro, tilsvarende 37,65 milliarder kroner.1

Av totalbeløpet skal 183 millioner euro stilles til rådighet for tiltak knyttet til utfordringer som følge av invasjonen av Ukraina.

Formålet for begge de nye ordningene er, som for tidligere ordninger, å bidra til reduksjon av økonomiske og sosiale forskjeller i EØS og å fremme bilaterale forbindelser. I forhandlingene har det vært viktig at de erfaringer som er gjort i tidligere perioder skal legges til grunn for de nye ordningene.

Det er lagt opp til et bredt perspektiv på hva som vil fremme det bilaterale samarbeidet. Strategisk programsamarbeid mellom fagmyndigheter i Norge og i mottakerstatene vil bli etablert der dette er ønskelig. I tillegg vil en legge forholdene til rette for prosjektsamarbeid mellom blant annet fagmiljøer i Norge og mottakerstatene samt mellom andre private og offentlige aktører, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, kulturinstitusjoner og sivile samfunnsorganisasjoner. Norges generelle omdømme og profilering i mottakerstatene vil bli styrket gjennom at Norge bidrar til statenes økonomiske og sosiale utvikling og med programmer innen viktige områder og ved at Norge opptrer som en konstruktiv partner med stor vekt på dialog og åpenhet. Mottakerstatene vil være ansvarlige for gjennomføringen av avtalte programmer basert på en forvaltningsmodell som bidrar til samarbeid og sikrer en forsvarlig gjennomføring.

Konsultasjoner med Europakommisjonen vil finne sted i prosessen knyttet til forhandlingene av de bilaterale avtalene med den enkelte mottakerstat for å bidra til at tiltak og programmer er i tråd med og utfyller EUs hovedprioriteringer.

4.1.1 Ny EØS-finansieringsordning

4.1.1.1 Omfang

Avtalen legger opp til en endring i EØS-avtalens artikkel 117 ved at det skal tilføyes en ny protokoll 38d med et eget vedlegg som inneholder den nye EØS-finansieringsordningen for perioden mai 2021 – april 2028.

I syvårsperioden fra 1. mai 2021 til 30. april 2028 forpliktes de tre EØS/EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge til samlet å stille til rådighet 1 805 millioner euro. Av dette beløpet skal 100 millioner euro stilles til rådighet for tiltak knyttet til utfordringer som følge av invasjonen av Ukraina. I samsvar med fordelingsnøkkelen mellom EØS/EFTA-statene vil den norske andelen under EØS-finansieringsordningen være om lag 1 701 millioner euro, tilsvarende om lag 20,24 milliarder kroner.

Som i tidligere avtaleperioder skal støtten i sin helhet ytes i form av tilskudd. Støtten skal normalt ikke overstige 85 pst. av kostnadene og samsvare med regelverket for statsstøtte og offentlige anskaffelser i EØS. Ved slutten av avtaleperioden skal partene igjen vurdere behovet for fortsatt finansiell støtte for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller i EØS.

4.1.1.2 Mottakerstater

Mottakerstatene er de samme 15 EU-medlemsstatene som under EØS-finansieringsordningen i den forrige avtaleperioden, dvs. Bulgaria, Estland, Hellas, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn.

Fordelingen av støtten baserer seg på EUs fordelingsnøkkel.

4.1.1.3 Tema- og programområder

Prioriterte temaområder under EØS-finansieringsordningen er:

1. europeisk grønn omstilling,

2. demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter, og

3. sosial inkludering og samfunnsmessig robusthet.

Programområdene og fondene vil bidra til de tre temaområdene. Gjennom rammeavtaler vil midlene bli fordelt på utvalgte programområder.

Som i forrige avtaleperiode vil utvikling av sivilt samfunn bli vektlagt, og 10 pst. av midlene avsettes til et fond for sivilt samfunn. I tillegg avsettes 2 pst. av ordningens totalbidrag til et fond for kapasitetsbygging og samarbeid med internasjonale organisasjoner, som Europarådet, OECD og EUs byrå for grunnleggende rettigheter (FRA).

4.1.1.4 Ikrafttredelse

Avtalen er gjenstand for ratifikasjon eller godkjennelse, og den skal tre i kraft den første dag i den andre måned etter at ratifikasjons- eller godkjenningsdokumentene er deponert. Avtalen skal anvendes midlertidig fra den første dag i den første måned etter at siste underretning om dette er deponert. Norge vil ved ratifikasjon avgi underretning om midlertidig anvendelse.

4.1.2 Ny norsk finansieringsordning

4.1.2.1 Omfang

I syvårsperioden fra 1. mai 2021 til 30. april 2028 skal Norge stille til rådighet et beløp på 1 463 millioner euro, tilsvarende om lag 17,41 milliarder kroner. Av dette beløpet skal 83 millioner euro stilles til rådighet for tiltak knyttet til utfordringer som følge av invasjonen av Ukraina.

Støtten skal i sin helhet ytes i form av tilskudd. Som for EØS-ordningen skal det norske bidraget normalt ikke overstige 85 pst. av programkostnadene, og støtten skal tildeles i samsvar med reglene for statsstøtte og offentlig anskaffelse i EØS.

4.1.2.2 Mottakerstater

Mottakerstatene er de samme 13 EU-medlemsstatene som under den norske finansieringsordningen i den forrige avtaleperioden, dvs. Bulgaria, Estland, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn. I motsetning til EØS-finansieringsordningen omfattes ikke de statene som var EU-medlemsstater før 2004, dvs. Hellas og Portugal.

Fordelingen av støtten baserer seg på EUs fordelingsnøkkel.

4.1.2.3 Tema- og programområder

Prioriterte temaområder er de samme som under EØS-finansieringsordningen:

1. europeisk grønn omstilling,

2. demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter, og

3. sosial inkludering og samfunnsmessig robusthet.

Programområdene og fondene som er utarbeidet vil bidra til de tre temaområdene. Gjennom rammeavtaler vil midlene bli fordelt på utvalgte programområder.

I denne perioden av den norske finansieringsordningen vil det avsettes 10 pst. av midlene til fondet for sivilt samfunn. I tillegg avsettes 2 pst. av ordningens totalbidrag til et fond for kapasitetsbygging og samarbeid med internasjonale organisasjoner, slik som Europarådet, OECD og EUs byrå for grunnleggende rettigheter (FRA), og 1 pst. avsettes til et fond som skal fremme trepartssamarbeid og anstendig arbeid.

4.1.2.4 Ikrafttredelse

Avtalen er gjenstand for ratifikasjon eller godkjennelse, og den skal tre i kraft den første dag i den andre måned etter at ratifikasjons- eller godkjenningsdokumentene er deponert. Avtalen skal anvendes midlertidig fra den første dag i den første måned etter at siste underretning om dette er deponert. Norge vil ved ratifikasjon avgi underretning om midlertidig anvendelse.

4.2 Markedsadgang for fisk og marine produkter

Markedsadgang for fisk og marine produkter har vært en parallell, men integrert del av forhandlingene om nye finansielle bidrag til økonomisk og sosial utjevning i EØS.

De midlertidige tollfrie kvotene på fisk og marine produkter som har vært gjenstand for forhandlingene mellom Norge og EU, ble gitt til Norge som kompensasjon for tapt markedsadgang etter EFTA-frihandelsavtalenes bortfall ved EU-utvidelsene i 2004, 2007 og 2013. Det var i disse forhandlingene ikke mulig å få permanente tollfrie kvoter. Forhandlinger om de midlertidige tollkvotene ble også gjennomført ved fornyelsene av EØS-finansieringsordningene i 2009 og 2014. De midlertidige tollfrie kvotene er blitt fastlagt i tilleggsprotokoller til frihandelsavtalen mellom Det europeiske økonomiske fellesskap og Norge.

Bilaterale permanente tollfrie kvoter ble også oppnådd i kompensasjonsforhandlinger ved EU-utvidelser på 1980- og 90-tallet. Disse står fast og er ikke gjenstand for nye forhandlinger.

De tollfrie kvotene som ble fremforhandlet for perioden fra 2014 til 2021, utløp på samme måte som finansieringsordningene 30. april 2021. Regjeringen har i forhandlingene lagt vekt på at en løsning knyttet til fremtidig finansielt bidrag var avhengig av forbedret markedsadgang for norsk fisk og marine produkter til EU-markedet. Den foreliggende tilleggsprotokollen bidrar til forbedret markedsadgang for flere produkter.

4.2.1 Forhandlingene om markedsadgang for fisk og marine produkter

4.2.1.1 Forhandlingsresultatet

I forhandlingene for perioden 2021–2028 var Norges utgangspunkt full og fri markedsadgang til EU. Det var det ikke mulig å få gjennomslag for. Resultatet ble tollfrie kvoter for viktige sjømatprodukter. Totalvolumet på tollkvotene er 151 300 tonn, som er 300 tonn mer enn i den forrige avtalen. Volumet er imidlertid justert mellom tollkvotene, slik at de bedre reflekterer endringer i handelen og aktørenes behov.

Store og viktige tollkvoter ble videreført på pillede reker og ulike typer sild. Dessuten fikk vi nye tollkvoter, bl.a. på skallreker, bearbeidet laks og røkelaks. Eksporten av sildefilet og -lapper har gått ned etter at de midlertidige tollfrie kvotene fra forrige avtaleperiode utløp 1. mai 2021. Hel, fryst sild og fryste, pillede reker har en romslig nok permanent bilateral kvote til at handelen har vært opprettholdt i samme periode. Frem til 1. januar 2024 har EU hatt en autonom tollfri kvote for marinert sild som næringen har kunnet eksportere under, noe som har opprettholdt eksporten. Etter 5. februar 2024, da den permanente norske kvoten på 3 000 tonn for 2024 var brukt opp, møter norske eksportører en prohibitiv tollsats på 20 pst. for marinert sild.

Som i forrige tilleggsprotokoll skal volumet i de tollfrie kvotene fra 1. mai 2021 og frem til midlertidig anvendelse, fordeles på resten av avtaleperioden. Nytt i forhold til forrige tilleggsprotokoll er imidlertid at ubenyttet kvotevolum kan benyttes i inntil to år etter periodens utløp, dvs. frem til 30. april 2030. Dette er en klar forbedring ettersom det vil gi bedre mulighet til å utnytte tollkvotene fullt ut.

Tilleggsprotokollen innebærer også videreføring av ordningen med transitt for EU-fartøyers fangst gjennom Norge.

Nivået på kvotene skal revurderes ved utgangen av perioden.

Fremforhandlede tollkvoter:

4.2.1.2 Ikrafttredelse

Tilleggsprotokollen er gjenstand for ratifikasjon eller godkjennelse, og den skal tre i kraft den første dag i den andre måned etter at ratifikasjons- eller godkjenningsdokumentene er deponert. Protokollen skal anvendes midlertidig fra den første dag i den tredje måned etter at siste underretning om dette er deponert. Norge vil ved ratifikasjon avgi underretning om midlertidig anvendelse.