Prop. 119 S (2023–2024)

Samtykke til ratifikasjon av avtale mellom EU, Island, Liechtenstein og Norge om en EØS-finansieringsordning for perioden mai 2021 – april 2028, avtale mellom Norge og EU om en norsk finansieringsordning for perioden mai 2021 – april 2028 og tilleggsprotokoll til avtalen mellom EØF og Norge, alle av 12. september 2024

Til innholdsfortegnelse

5 Vurdering av forhandlingsresultatet

De formelle forhandlingene startet sent, har vært lange og krevende og pågikk langt inn i ny programperiode. En av årsakene til sen oppstart var at forhandlingsansvaret på EU-siden ble overført fra EUs utenrikstjeneste (EEAS) til Europakommisjonens generalsekretariat. Videre fikk krevende parallelle forhandlinger mellom Norge og EU om fiskeriforvaltning betydning for fremdriften og mulighetsrommet i forhandlingene om handel med fisk og marine produkter.

Partene måtte redusere sine ambisjoner underveis i forhandlingene. EU reduserte sine forventninger til finansielle bidrag under de to finansieringsordningene. Norge reduserte sine forventninger til forbedret markedsadgang til EU av fisk og marine produkter. Resultatet ble en balansert totalpakke.

5.1 Finansieringsordningene

De nye finansieringsordningene vil styrke og fordype det bilaterale samarbeidet med mottakerstatene. Det er i Norges interesse å medvirke til at deres økonomiske og sosiale utvikling fortsetter på en måte som bidrar til å utjevne forskjellene i EØS. Flere av statene har utfordringer knyttet til krigen i Ukraina.

For EØS/EFTA-statene har finansieringsordningene helt fra starten vært et solidaritetsbidrag knyttet til utjevning av de økonomiske og sosiale forskjellene i EØS. Under forhandlingene ble det avdekket at forskjellene er redusert. Mottakerstatene har nærmet seg både EUs og EØS/EFTA-statenes gjennomsnittlige bruttonasjonalinntekt (BNI) per innbygger over referanseperioden fra 2010–2012 til 2017–2019. Det betyr at finansieringsordningene har hatt en positiv effekt. Det er imidlertid i norsk interesse at forskjellene ytterligere reduseres.

Forhandlingsresultatet innebærer en nominell økning i det samlede støttebeløpet fra de tre EØS/EFTA-statene på 16,64 pst., dvs. 466,2 millioner euro. Dette er et akseptabelt resultat, spesielt sett i lys av at mer enn én tredjedel av økningen er øremerket utfordringer som følge av invasjonen i Ukraina.

Finansieringsordningene skal fremme og beskytte felles kjerneverdier som demokrati, rettsstatsprinsipper, bidra til samarbeid om grønn omstilling og bidra til sosial inkludering, beredskap og samfunnsmessig robusthet. Dette er områder der også Norge har interesser og kompetanse og kan bidra i programsamarbeid. Det er viktig å skape og bygge videre på muligheter for bilateralt og europeisk samarbeid for norske partnere.

I avtalene er vektlegging av felles verdier og prinsipper som grunnlag for finansieringen styrket. Det understrekes at gjennomføring av programmer skal være i samsvar med grunnleggende rettigheter og forpliktelser mottakerstatene har påtatt seg.

Programområdene dekker i hovedsak samme temaer som tidligere, men er i større grad knyttet til de tre hovedtemaene. Norge vil fortsette samarbeidet innen områder som grønn omstilling og innovasjon, forskning og utdanning, helse, kultur, justissektoren, asyl, migrasjon og integrering, beredskap, lokal utvikling og sosial dialog. Dette er områder hvor norske aktører har kompetanse og det er store muligheter for samarbeid med aktører i mottakerstatene. Norge vil også videreføre støtten til sårbare grupper, inkludert rom-befolkningen.

I denne perioden vil innsatsen for støtte til sivilsamfunnet øke. Denne innsatsen vil være et viktig bidrag til temaområdet demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter. Fondet vil samlet utgjøre 326,8 millioner euro og vil i alle mottakerstater forvaltes uavhengig av myndighetene.

Tiltak knyttet til et anstendig arbeidsliv vil fortsette også i den nye perioden. Som i tidligere perioder vil 1 pst. av midlene under den bilaterale norske finansieringsordningen bli avsatt til slike tiltak. Dette er i tråd med ønsker fra arbeidslivets parter i Norge.

Regjeringen vil som i tidligere perioder legge opp til en tett dialog med norske fagmyndigheter i arbeidet med nye programmer og vil tilrettelegge for at norske aktører engasjerer seg i gjennomføringen av prosjekter med partnere i mottakerstatene.

5.2 Markedsadgang for fisk og marine produkter

EU er uten sammenligning vårt viktigste marked for sjømat. Det har vært viktig å oppnå bedret markedsadgang for norsk sjømatnæring til EU gjennom å videreføre og tilpasse avtalen fra 2014–2021. Resultatet av forhandlingene er akseptabelt. Den nye avtalen har en bredere produktdekning enn den forrige, til tross for at makrell har falt ut. Det blir nye tollfrie kvoter for bearbeidet laks, røkt laks, fryste skallreker og tre kvoter for produkter med lave tollsatser. I tillegg vil flere viktige kvoter videreføres eller økes. En av de viktigste kvotene som Norge fikk gjennomslag for er marinert sild, som utenom de tollfrie kvotene møter en tollsats på 20 pst. inn til EU. Det har vært god utnyttelse av den forrige kvoten på 11 400 tonn, og det er positivt at det er oppnådd en romslig kvote på 28 000 tonn i den nye avtalen for å gi økt forutsigbarhet for næringsaktørene.

Det var ikke mulig å få tollfrie kvoter for fryst makrell, hverken rund eller filet. Norge har imidlertid en bilateral permanent kvote for fryst, rund makrell på 30 600 tonn. Nåværende eksport er lavere enn dette, slik at bortfallet antas å ha mindre betydning for næringen.

Det var ikke mulig å nå målet om å forenkle handelsregimet til EU gjennom fjerning av lave tollsatser (under 4 pst.). For å imøtekomme Norges ønsker på dette området foreslo EU tre nye tollfrie kvoter på produkter med lave tollsatser. Kvotene omfatter produkter det er handel på, men ikke produkter som EU anser som sensitive (for eksempel klippfisk med 3,9 pst. tollsats og fersk/fryst hel og filet av laks med 2 pst. tollsats). De nye tollkvotene antas ikke å øke handelen, men kan gi økte marginer i næringene som omfattes.

Volumet i de tollfrie kvotene fra 1. mai 2021 og frem til midlertidig anvendelse av avtalen skal, som i den forrige avtalen, fordeles på resten av avtaleperioden. Nytt i denne avtalen er at ubenyttet kvotevolum kan benyttes i inntil to år etter avtaleperiodens utløp, dvs. frem til 30. april 2030. Dette gir næringen bedre muligheter enn tidligere til å utnytte de tollfrie importkvotene.

Avtalen innebærer også videreføring av ordningen med transitt for EU-fartøyers fangst gjennom Norge.

Til forsiden