6 Nærmere om de enkelte bestemmelser i avtalene
6.1 Avtale mellom Den europeiske union, Island, Fyrstedømmet Liechtenstein og Kongeriket Norge om en EØS-finansieringsordning for perioden mai 2021 – april 2028
Avtalen om en ny EØS-finansieringsordning legger opp til endring av EØS-avtalens artikkel 117 ved at det skal tilføyes en ny protokoll 38d om den nye EØS-finansieringsordningen for perioden mai 2021 – april 2028. Avtalen består av en fortale, fire artikler og protokoll 38d med vedlegg.
Fortalen viser til de tidligere EØS-finansieringsordningene og konkluderer med at avtalepartene vil etablere en EØS-finansieringsordning for perioden mai 2021 – april 2028, ettersom de anser at det fortsatt er behov for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller i EØS.
Avtalens fire artikler slår fast at EØS-avtalen artikkel 117 skal endres slik at det også inntas en referanse til en ny protokoll, protokoll 38d, som er inntatt i vedlegget til avtalen. Videre slås fast at avtalen skal ratifiseres eller godkjennes av alle parter i tråd med deres interne prosedyrer, og at ratifikasjons- eller godkjenningsinstrumentene skal deponeres i EUs Rådssekretariat. Avtalen skal tre i kraft på den første dag i den andre måned etter at siste ratifikasjons- eller godkjenningsinstrument er deponert. Videre er det inntatt en bestemmelse om at avtalen skal midlertidig anvendes fra og med den første dag i den første måned etter at siste underretning om midlertidig anvendelse er deponert.
Vedlegget til avtalen omfatter den nye protokollen til EØS-avtalen (protokoll 38d) og består av 10 artikler.
Vedleggets artikkel 1 slår fast at Island, Liechtenstein og Norge, skal bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS og styrke sine forbindelser med mottakerstatene gjennom finansielle tilskudd til de prioriterte temaområder nevnt i artikkel 3. Likeledes fastsetter artikkelen at EØS-finansieringsordninger er tuftet på felles verdier og prinsipper som respekt for menneskeverdet, frihet, demokrati, likhet, rettsstatsprinsipper og respekt for menneskerettighetene inkludert rettigheter for personer som tilhører minoriteter. Alle programmer og aktiviteter som får støtte fra den nye finansieringsordningen skal være i samsvar med disse verdiene.
Artikkel 2 slår fast at bidraget nevnt i artikkel 1 skal til sammen være 1705 millioner euro. I tillegg skal det stilles til rådighet et finansielt bidrag på 100 millioner euro knyttet til utfordringer som følge av invasjonen av Ukraina. Beløpene skal stilles til rådighet for tilsagn i årlige deler på 257,86 millioner euro i perioden fra 1. mai 2021 til 30. april 2028. Det totale beløp omfatter landspesifikke tildelinger spesifisert i artikkel 6 som inkluderer 10 pst. til et fond for sivilt samfunn samt et fond på 2 pst. av midlene for samarbeid med internasjonale organisasjoner som spesifisert i artikkel 7.
Artikkel 3 nr. 1 slår fast at bidraget skal stilles til rådighet for følgende prioriterte temaområder:
europeisk grønn omstilling,
demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter, og
sosial inkludering og samfunnsmessig robusthet.
Programområder innenfor disse temaområdene er nærmere angitt i eget vedlegg til protokollen.
Artikkel 3 nr. 2 slår fast at programområdene, innenfor den prosedyre det er referert til i artikkel 9 nr. 5, skal velges, konsentreres og tilpasses ulike behov i hver enkelt mottakerstat idet det tas hensyn til både statens og bidragets størrelse.
I henhold til artikkel 4 nr. 1 skal EØS/EFTA-statene, for å sikre konsentrasjon og effektiv gjennomføring i tråd med overordnet målsetting referert til i artikkel 1, inngå en rammeavtale med hver enkelt mottakerstat i tråd med artikkel 9 nr. 5. I den forbindelse skal det tas hensyn til EUs politikk og landspesifikke anbefalinger.
Artikkel 4 nr. 2 fastsetter at konsultasjoner med Europakommisjonen skal finne sted på strategisk nivå og holdes under forhandlingene av de landspesifikke avtalene definert i artikkel 9 nr. 5, med sikte på å fremme komplementaritet og synergier med EUs utjevningspolitikk.
Artikkel 5 fastsetter at EØS/EFTA-statenes bidrag til programmer under de landspesifikke allokeringene som mottakerstatene selv har ansvaret for å implementere, ikke skal overstige 85 pst. av programkostnadene så sant annet ikke er besluttet av EØS/EFTA-statene. Videre presiseres det at gjeldende statsstøtteregler skal overholdes. Det slås også fast at EØS/EFTA-statenes ansvar for prosjektene er begrenset til de tilførte midler i samsvar med den fastsatte planen, og at EØS/EFTA-statene ikke har ansvar overfor eventuelle tredjeparter.
Artikkel 6 slår fast at de landspesifikke midlene skal stilles til rådighet for Bulgaria, Estland, Hellas, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovenia, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn. Midlene skal fordeles til mottakerstatene som angitt i tabellen i artikkel 6. Fordelingen inneholder også de 10 pst. som er avsatt til et fond for sivilsamfunn.
Artikkel 7 fastslår at et fond for sivilt samfunn skal opprettes med 10 pst. av det samlede beløp og fordeles på mottakerstatene i henhold til fordelingsnøkkelen som fremkommer av artikkel 6. Av dette fondet skal 5 pst. gå til tverrnasjonale tiltak. Videre skal 2 pst. settes av til et fond for samarbeid og kapasitetsbygging med internasjonale organisasjoner. Fondet skal fremme de prioriterte temaområdene i mottakerstatene.
Artikkel 8 slår fast at bidraget i EØS-finansieringsordningen skal nøye samordnes med det bilaterale bidraget som stilles til rådighet gjennom den norske finansieringsordningen, og at det særlig skal sikres at prosedyrene og gjennomføringsbestemmelsene i hovedsak er de samme. Eventuelle endringer i EUs utjevningspolitikk skal reflekteres på egnet måte.
Artikkel 9 slår fast at gjennomføringen skal skje i nært samarbeid mellom mottakerstatene og EØS/EFTA-statene med respekt for de verdier som er nedfelt i artikkel 1 nr. 2.
Høy grad av åpenhet, ansvarlighet og kostnadseffektivitet skal anvendes i alle faser så vel som prinsippene om godt styresett, partnerskap og flernivåstyring, bærekraftig utvikling, likestilling mellom kjønnene samt ikke-diskriminering.
EØS/EFTA-statene skal forvalte og ha gjennomføringsansvaret, inkludert kontroll og ledelse av fondene nevnt i artikkel 7.
EØS/EFTA-statene skal nedsette en komité for den overordnede forvaltningen av EØS-finansieringsordningen. EØS/EFTA-statene vil utforme mer detaljerte regler for gjennomføringen av EØS-finansieringsordningen, etter samråd med mottakerstatene, som kan bistås av Europakommisjonen.
EØS/EFTA-statene skal inngå rammeavtale med hver av mottakerstatene når det gjelder den enkelte landtildeling referert i artikkel 6, med unntak av midlene nevnt i artikkel 7 og artikkel 9 nr. 3. Disse rammeavtalene skal fastsette programmene, fordeling av midler mellom programområder samt struktur for forvaltning og kontroll.
På grunnlag av rammeavtalene skal hver enkelt mottakerstat fremsende forslag til spesifikke programmer for EØS/EFTA-statene, som skal gjennomgå og godkjenne forslagene og deretter slutte avtaler med mottakerstatene om hvert enkelt program.
Det slås fast at det er mottakerstatenes ansvar å gjennomføre avtalte program og sørge for at nødvendig system for ledelse og kontroll er på plass for å sikre forsvarlig gjennomføring og forvaltning.
EØS/EFTA-statene kan utføre kontroller i henhold til sine interne krav, og mottakerstatene skal stille til rådighet all nødvendig bistand, informasjon og dokumentasjon.
Det slås også fast at EØS/EFTA-statene kan, etter å ha hørt mottakerstaten, treffe hensiktsmessige og forholdsmessige tiltak, suspendere finansieringen og kreve tilbakebetalt midler i tilfeller der forpliktelser ikke overholdes.
Der det er hensiktsmessig skal forberedelse, gjennomføring, oppfølging og vurdering av det finansielle bidraget skje i partnerskap med blant annet lokale, regionale og nasjonale styringsnivåer samt privat sektor, sivilt samfunn og partene i arbeidslivet i mottakerstatene og EØS/EFTA-statene.
Ethvert prosjekt kan gjennomføres i samarbeid mellom enheter i mottakerstatene og i EØS/EFTA-statene, i samsvar med gjeldende regler for offentlige anskaffelser.
EØS/EFTA-statenes forvaltningskostnader skal dekkes av det samlede beløpet som er angitt i artikkel 2 nr. 1 og skal spesifiseres i det avledete regelverk som det er referert til i artikkel 9.
EØS/EFTA-statene skal på passende måte rapportere om bidragets oppfyllelse i forhold til målsetningene for ordningene.
Artikkel 10 slår fast at avtalepartene, ved utløpet av syvårsperioden og med forbehold om partenes rettigheter og plikter etter EØS-avtalen, skal vurdere på nytt behovet for å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS.
6.2 Avtale mellom Kongeriket Norge og Den europeiske union om en norsk finansieringsordning for perioden mai 2021 – april 2028
Avtalen om en ny norsk finansieringsordning består av ni artikler.
Artikkel 1 slår fast at Norge skal bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS og styrke sine forbindelser med mottakerstatene gjennom en egen norsk finansieringsordning til de prioriterte temaområdene nevnt i artikkel 3. Likeledes fastsetter artikkelen at den norske finansieringsordningen er tuftet på felles verdier og prinsipper som respekt for menneskeverdet, frihet, demokrati, likhet, rettsstatsprinsipper og respekt for menneskerettighetene, inkludert rettigheter for personer som tilhører minoriteter. Alle programmer og aktiviteter som får støtte fra den nye finansieringsordningen skal være i samsvar med disse verdiene.
Artikkel 2 slår fast at bidraget nevnt i artikkel 1 skal til sammen være 1 380 millioner euro. I tillegg skal det stilles til rådighet et finansielt bidrag på 83 millioner euro knyttet til utfordringer som følge av invasjonen av Ukraina. Beløpene skal stilles til rådighet i årlige andeler på 209 millioner euro i perioden fra 1. mai 2021 til 30. april 2028. Det totale beløp omfatter landspesifikke tildelinger spesifisert i artikkel 6 som inkluderer 10 pst. til et fond for sivilt samfunn, 2 pst. til et fond for samarbeid med internasjonale organisasjoner og 1 pst. til et fond for dialog med partene i arbeidslivet og anstendig arbeid som spesifisert i artikkel 7.
Artikkel 3 nr. 1 slår fast at bidraget skal stilles til rådighet for følgende prioriterte temaområder:
europeisk grønn omstilling,
demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter, og
sosial inkludering og samfunnsmessig robusthet.
Programområder innenfor disse temaområdene er nærmere angitt i eget vedlegg til avtalen.
Artikkel 3 slår likeledes fast at programområdene, innenfor den prosedyre det er referert til i artikkel 9 nr. 5, skal velges, konsentreres og tilpasses i forhold til de ulike behov i hver enkelt mottakerstat, i det det tas hensyn til både statens og bidragets størrelse.
I henhold til artikkel 4 nr. 1 skal Norge, for å sikre konsentrasjon og effektiv gjennomføring i tråd med overordnet målsetting referert til i artikkel 1, inngå en rammeavtale med hver enkelt mottakerstat i tråd med artikkel 9 nr. 5. I den forbindelse skal det tas hensyn til EUs politikk og landspesifikke anbefalinger.
Artikkel 4 nr. 2 fastsetter at konsultasjoner med Europakommisjonen skal finne sted på et strategisk nivå og holdes under forhandlingene av de landspesifikke avtalene definert i artikkel 9 nr. 5 med sikte på å fremme komplementaritet og synergier med EUs utjevningspolitikk.
Artikkel 5 fastsetter at bidraget fra den norske finansieringsordningen til programmer under de landspesifikke allokeringene som mottakerstatene selv har ansvaret for å implementere, ikke skal overstige 85 pst av programkostnadene så sant annet ikke er besluttet av Norge. Videre presiseres det at gjeldende statsstøtteregler skal overholdes. Det slås også fast at Norges ansvar for prosjektene er begrenset til de tilførte midler i samsvar med den fastsatte planen, og at Norge ikke har ansvar overfor eventuelle tredjeparter.
Artikkel 6 slår fast at de landspesifikke midlene skal stilles til rådighet for Bulgaria, Estland, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Romania, Slovenia, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn. Midlene skal fordeles til mottakerstatene som angitt i tabellen i artikkel 6. Fordelingen inneholder også de 10 pst. som er avsatt til et fond for sivilt samfunn.
Artikkel 7 fastslår at et fond for sivilt samfunn skal opprettes med 10 pst. av det samlede beløp og fordeles på mottakerstatene i henhold til fordelingsnøkkelen som fremkommer av artikkel 6. Av dette fondet skal 5 pst. gå til tverrnasjonale tiltak. Videre skal 2 pst. settes av til et fond for samarbeid og kapasitetsbygging med internasjonale organisasjoner. Dette fondet skal fremme de prioriterte temaområdene i mottakerstatene. Endelig skal det settes av 1 pst. til et fond for dialog mellom partene i arbeidslivet og anstendig arbeid.
Artikkel 8 slår fast at bidraget i den norske finansieringsordningen skal nøye samordnes med det bidraget som stilles til rådighet gjennom EØS-finansieringsordningen, og at det særlig skal sikres at prosedyrene og gjennomføringsbestemmelsene i hovedsak er de samme. Eventuelle endringer i EUs utjevningspolitikk skal reflekteres på egnet måte.
Artikkel 9 slår fast mer detaljerte regler for gjennomføringen av den norske finansieringsordningen. Gjennomføringen skal skje i nært samarbeid mellom mottakerstatene og Norge med respekt for de verdier som er nedfelt i artikkel 1 nr. 2.
Høy grad av åpenhet, ansvarlighet og kostnadseffektivitet skal anvendes i alle faser så vel som prinsippene for godt styresett, partnerskap og flernivåstyring, bærekraftig utvikling, likestilling mellom kjønnene samt ikke-diskriminering.
Norge skal forvalte og ha gjennomføringsansvaret, inkludert kontroll og ledelse av fondene nevnt i artikkel 7.
Norge skal være ansvarlig for den overordnede forvaltningen av den norske finansieringsordningen. Norge vil utforme mer detaljerte regler for gjennomføringen av den norske finansieringsordningen, etter samråd med mottakerstatene, som kan bistås av Europakommisjonen.
Norge skal inngå rammeavtale med hver av mottakerstatene når det gjelder den enkelte landtildeling referert i artikkel 6, med unntak av midlene nevnt i artikkel 7 og artikkel 9 nr. 3. Disse rammeavtalene skal fastsette programmene, fordeling av midler mellom programområder samt struktur for forvaltning og kontroll.
På grunnlag av rammeavtalene skal hver enkelt mottakerstat fremsende forslag til spesifikke programmer til Norge, som skal gjennomgå og godkjenne forslagene og deretter slutte avtaler med mottakerstatene om hvert enkelt program.
Det slås fast at det er mottakerstatenes ansvar å gjennomføre avtalte program og sørge for at nødvendig system for ledelse og kontroll er på plass for å sikre forsvarlig gjennomføring og forvaltning.
Norge kan utføre kontroller i henhold til sine interne krav, og mottakerlandene skal stille til rådighet all nødvendig bistand, informasjon og dokumentasjon.
Det slås fast at Norge kan, etter å ha hørt mottakerstaten, treffe hensiktsmessige og forholdsmessige tiltak, suspendere finansieringen og kreve midler tilbakebetalt i tilfeller der forpliktelser ikke overholdes.
Der det er hensiktsmessig skal forberedelse, gjennomføring, oppfølging og vurdering av det finansielle bidraget skje i partnerskap med blant annet lokale, regionale og nasjonale styringsnivåer, samt privat sektor, sivilt samfunn og partene i arbeidslivet i mottakerstatene og Norge.
Ethvert prosjekt kan gjennomføres i samarbeid mellom enheter i mottakerstatene og Norge, i samsvar med gjeldende regler for offentlige anskaffelser.
Norges forvaltningskostnader skal dekkes av det samlede beløpet som er angitt i artikkel 2 nr. 1 og skal spesifiseres i det avledete regelverk som det er referert til i artikkel 9.
Norge skal på passende måte rapportere om bidragets oppfyllelse av målsettingene for ordningen.
6.3 Tilleggsprotokoll til avtalen mellom Det europeiske økonomiske fellesskap og Kongeriket Norge
Den bilaterale avtalen mellom EU og Norge om handel med fisk og marine produkter er utformet som en tilleggsprotokoll til den bilaterale frihandelsavtalen mellom Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap av 14. mai 1973.
Artikkel 1 slår fast at bestemmelsene som gjelder for innførsel til EU av visse fiskeslag og fiskevarer med opprinnelse i Norge, er fastsatt i protokollen, og at de årlige tollfrie kvotene, som skal gjelde fra 1. mai 2021 til 30. april 2028, er fastsatt i protokollens vedlegg. Videre slås det fast at størrelsen på kvotene skal vurderes på nytt ved utgangen syvårsperioden, idet det tas hensyn til alle relevante interesser.
Artikkel 2 slår fast at tollkvotene skal åpnes den dagen tilleggsprotokollen trer midlertidig i kraft. Den første tollkvoten skal være tilgjengelig fra dagen for midlertidig ikrafttredelse og frem til 30. april 2024. Fra 1. mai 2024 skal påfølgende tollkvoter tildeles på årlig basis fra 1. mai til 30. april hvert år frem til utløp av perioden som det er referert til i artikkel 1 i denne tilleggsprotokoll. Tollkvotene som skulle ha vært gjort tilgjengelig fra 1. mai 2021 og frem til midlertidig ikrafttredelse av tilleggsprotokollen, skal deles i like deler og tildeles på årsbasis i den gjenværende delen av tilleggsprotokollens virketid. Dersom tollkvoter ikke er fullt ut utnyttet ved utløpet av ordningen, kan ubenyttet kvotevolum benyttes i inntil to år etter utløpet, men uansett ikke lenger enn tidspunktet for midlertidig anvendelse av en etterfølgende tilleggsprotokoll som omfatter tollkvoter på de samme produkter.
Artikkel 3 slår fast at Norge skal videreføre ordningen som tillater fri transitt av fisk og marine produkter gjennom Norge fra fartøy som fører flagg tilhørende en EU-stat. Ordningen gis varighet på inntil to år etter utløpet av perioden som det er referert til i artikkel 1, men uansett ikke lenger enn tidspunktet for midlertidig anvendelse av en etterfølgende tilleggsprotokoll
Artikkel 4 slår fast at gjeldende opprinnelsesregler er de som er fastsatt i protokoll 3 til frihandelsavtalen mellom Det europeiske økonomiske fellesskap og Norge.
Artikkel 5 slår fast at tilleggsprotokollen skal ratifiseres eller godkjennes av avtalepartene i tråd med deres respektive prosedyrer, og at ratifikasjons- eller godkjenningsdokumentene skal deponeres i EUs Rådssekretariat. Tilleggsprotokollen trer i kraft den første dag i den andre måned etter at det siste ratifikasjons- eller godkjenningsdokumentet er deponert. Videre fastslås at inntil tilleggsprotokollen trer i kraft, skal den anvendes midlertidig fra den første dag i den tredje måned etter siste underretning om midlertidig anvendelse er foretatt.
Artikkel 6 slår fast at tilleggsprotokollen, som er utarbeidet på alle avtaleparters offisielle språk, med samme gyldighet for hver av tekstene, skal deponeres av EUs Rådssekretariat, som skal sende en bekreftet kopi til hver avtalepart.
Tilleggsprotokollens vedlegg inneholder tabellen med de avtalte tollkvotene