7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Finansieringsordningene

Totalt i syvårsperioden vil Norge, Island og Liechtenstein bidra med 3 268 millioner euro til økonomisk og sosial utjevning i EØS. Norges andel vil være om lag 3 164 millioner euro, tilsvarende om lag 37,65 milliarder kroner. Norges årlige støtte blir i gjennomsnitt om lag 452 millioner euro, tilsvarende om lag 5,37 milliarder kroner. Erfaringsmessig vil utbetalingene være høyest mot slutten av utbetalingsperioden, som varer til 2031. Dette skyldes prosjektsyklusen i finansieringsordningene.

De endelige utgiftene målt i norske kroner er avhengig av kostnadsfordelingen mellom de tre EØS/EFTA-statene og valutakursen på det tidspunkt midlene under finansieringsordningene blir utbetalt.

Fordelingen av midler i den enkelte mottakerstat vil bli basert på et fremforhandlet flerårig rammeprogram i form av rammeavtaler (Memoranda of Understanding).

De nye finansieringsordningene vil medføre et omfattende arbeid i forbindelse med forhandlinger om rammeavtaler med den enkelte mottakerstat. Det samme vil gjelde i forbindelse med gjennomføringen av finansieringsordningene og etterfølgende oppfølging og kontroll. Finansieringen av det administrative apparatet i Utenriksdepartementet, ved utenriksstasjonene og i EØS-midlenes sekretariat i Brussel (Financial Mechanism Office – FMO) videreføres.

De administrative kostnadene ved forvaltningen av ordningene vil som tidligere bli dekket innenfor avtalefestede beløpsrammer.

Nærmere retningslinjer for gjennomføring og forvaltning av EØS-finansieringsordningen vil bli utarbeidet i samarbeid med Island og Liechtenstein. Retningslinjer for gjennomføring og forvaltning av den norske finansieringsordningen vil bli utarbeidet av norske myndigheter.

7.2 Markedsadgang for fisk og marine produkter

Avtalen med EU om handel med fisk og marine produkter innebærer en bedret markedsadgang for viktige norske sjømatprodukter, både ved videreføring av viktige tollkvoter på samme eller høyere nivå, ved etablering av nye tollkvoter på blant annet bearbeidet laks samt en bedre tilpasning av tollkvotene til etterspørselen i EU og sjømatnæringens behov. Den nye avtalen innebærer en estimert tollbesparelse på om lag 2,24 milliarder kroner ved full utnyttelse av tollkvotene, dvs. 320 millioner kroner per år.