Prop. 120 L (2016–2017)

Endringer i straffeloven mv. (smitteoverføring og allmennfarlig smittespredning)

Til innholdsfortegnelse

7 Separate straffebud for smitteoverføring og smittespredning?

7.1 Gjeldende rett

Straffeloven §§ 237 og 238 rammer både smitte mellom mennesker og smittespredning. Selve gjerningsbeskrivelsen følger av § 237, mens det i straffeloven § 238 er fastsatt kriterier for når overtredelsen er å regne som grov.

7.2 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår at straffetrusselen mot smitteoverføring og smittespredning reguleres i to separate straffebud.

Utvalget har lagt vekt på at en oppsplitting er hensiktsmessig fordi ulike hensyn gjør seg gjeldende med hensyn til utformingen av straffebudene, herunder hva gjelder skyldkrav, straffriende omstendigheter og strafferamme, se utredningen punkt 11.2.1.4 side 252. Smitteoverføring direkte eller indirekte mellom mennesker omfatter blant annet smitte ved seksuell omgang, som hører til de mest private og intime sider ved livet, og hvor begge parter kan ta del i ansvaret for smitteforebyggelse. Den enkelte vil i mindre grad kunne beskytte seg mot smittespredning gjennom luft, vann og mat, og slik smittefare vil ofte ramme en ubestemt krets av mennesker. Samtidig vil slik smittespredning ofte skje i forbindelse med næringsdrift eller annen organisert virksomhet.

7.3 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene har generelt vært positive til utvalgets forslag om å regulere smitteoverføring og smittespredning i to separate straffebud. Ingen av høringsinstansene har prinsipielt vært imot at det gis to separate straffebestemmelser, men som det fremgår over i punkt 6.4, mener en del høringsinstanser at det ikke bør gis en egen straffebestemmelse om smitteoverføring overhodet. Riksadvokaten, Helsedirektoratet, HivNorge og Mattilsynet støtter uttrykkelig at det gis en egen bestemmelse om smittespredning.

7.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om to separate straffebestemmelser om henholdsvis smitteoverføring og allmennfarlig smittespredning. Dette innebærer i hovedsak en redaksjonell endring av gjeldende rettstilstand, ikke en nykriminalisering. Departementet foreslår å regulere smitteoverføring og grov smitteoverføring i straffeloven §§ 237 og 237 a, og allmennfarlig smittespredning i straffeloven § 238.

Departementet mener i likhet med utvalget at en separat regulering gir anledning til å tilpasse de nærmere vilkårene for straff. Redaksjonelt minner dette om den tidligere reguleringen i straffeloven 1902 §§ 154 og 155. Straffeloven 1902 § 154 rammet det å bevirke at farlig smittsom sykdom fant alminnelig utbredelse. Bestemmelsen ble ikke videreført i straffeloven, men virkeområdet for bestemmelsen faller inn under et av de momentene som kan gjøre overtredelsen av straffeloven § 237 grov. Departementets forslag går ikke ut på å reversere rettstilstanden materielt, da straffeloven 1902 § 154 innholdsmessig var av en annen karakter enn forslaget til straffeloven § 238 som departementet går inn for i proposisjonen her.

Til forsiden