12 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 5

I første ledd nr. 9 tilføyes § 270. Med endringen vil straffelovgivningens virkeområde utvides til også å omfatte overtredelse av § 270 når handlingene er foretatt i utlandet av en norsk statsborger, en person med bosted i Norge eller på vegne av et foretak registrert i Norge. Det vises til begrunnelsen for forslaget i punkt 8.8.

Til § 87

I første ledd annet punktum foreslås det at regelen om utskutt foreldelse også skal gjelde i saker etter straffeloven § 270. Det vises til begrunnelsen for forslaget i punkt 8.9.3.

Til § 270

Bestemmelsen er ny og kriminaliserer anvendelse av nærmere angitte metoder eller lignende systematiske fremgangsmåter i den hensikt å påvirke en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Bestemmelsens første ledd gjelder der fornærmede er over 18 år, mens annet ledd gjelder der fornærmede er under 18 år. Mens det etter første ledd er et tilleggsvilkår at gjerningspersonen «krenker en annen», stiller annet ledd krav om at gjerningspersonen må «utsette» barnet for de nevnte metodene eller lignende systematiske fremgangsmåter.

Første ledd rammer det å krenke en annen ved å anvende psykoterapeutisk, medisinsk, alternativmedisinsk eller religiøst baserte metoder eller lignende systematiske fremgangsmåter i den hensikt å påvirke vedkommende til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.

Med «metoder» menes i denne sammenhengen systematiske fremgangsmåter som anvendes for å oppnå et forhåndsbestemt resultat, noe som innebærer at handlingen må være planmessig. Ordlyden avgrenser dermed mot handlinger som bærer preg av tilfeldighet. Det er ikke avgjørende om en handling er enkeltstående eller gjentakende, men i grensetilfeller vil dette kunne være et moment i vurderingen av om det er tale om en «metode». En gjentakende handling vil lettere fremstå som systematisk enn en enkeltstående handling.

Med «psykoterapeutisk baserte metoder» sikter departementet til ulike handlinger som bygger på eller har likhetstrekk med psykoterapeutisk behandling. Eksempler på slike metoder er teknikker som baserer seg på eller har likhetstrekk med kognitiv atferdsterapi, narrativ terapi, gestaltterapi, psykodrama, ulike type traumebehandlinger og så videre.

Med «medisinsk baserte metoder» sikter departementet til ulike former for fremgangsmåter som innenfor helsesektoren benyttes som behandling for sykdommer eller helseplager. Det kan være fremgangsmåter som i form eller innhold bygger på eller har likhetstrekk med ulike variasjoner av anerkjente eller aksepterte behandlingsformer. Inn under denne kategorien faller for eksempel det å gi medisiner og andre preparater samt andre behandlingsmetoder som for eksempel elektrosjokk.

«Alternativmedisinsk baserte metoder» kan blant annet omfatte bruk av urter, oljer eller andre metoder som er tradisjons- eller kulturbasert. Kategorien vil kunne overlappe med «medisinsk baserte metoder» og «psykoterapeutisk baserte metoder».

Med kategorien «religiøst baserte metoder» siktes det til religiøse eller trosbaserte praksiser eller ritualer, eller systematiske fremgangsmåter som har en religiøs form eller et religiøst innhold. Eksempler på religiøst baserte metoder er demonutdrivelse, offentlig håndspåleggelse eller andre systematiske forsøk på helbredelse. Også en-til-en-forbønn vil etter omstendighetene kunne anses som en religiøst basert metode, se for øvrig omtale av vilkåret «krenker en annen» nedenfor samt de alminnelige motivene punkt 8.3.3.4.

«Lignende systematiske fremgangsmåter» er en sekkekategori som skal fange opp metoder som har lignende karakteristika som de spesifiserte kategoriene metoder. Dette kan for eksempel være et systematisk samtaleprogram med eller uten religiøst innhold. Departementet antar at enkeltstående, moderate samtaler kun unntaksvis vil kunne anses som en «lignende systematisk fremgangsmåte».

Det å gi uttrykk for sitt religiøse syn og sin holdning til seksual- og samlivsmoral, rene meningsytringer og ordinær forkynnelse vil ikke være å anse som en «metode» eller «lignende systematisk fremgangsmåte». Det samme gjelder ren sitering av en religions hellige skrifter, med mindre det inngår i et religiøst ritual, bønn eller lignende.

De nevnte metodene eller lignende systematiske fremgangsmåter må utføres overfor én eller flere identifiserbare personer, jf. «vedkommende» og «en annen». Dette innebærer at straffebudet også kan få anvendelse der metoden eller den systematiske fremgangsmåten foregår for eksempel gjennom gruppesamtaler eller finner sted i en klasseromsituasjon. Samtidig avgrenser ordlyden mot for eksempel ytringer fremsatt mot en ubegrenset krets av personer. Se for øvrig de alminnelige motivene punkt 8.3.3.2.

Gjerningspersonen må, ved å anvende de nevnte metodene eller fremgangsmåtene, ha til «hensikt å påvirke vedkommende» til å endre, fornekte eller undertrykke vedkommendes seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Med «hensikt» menes hensiktsforsett, jf. straffeloven § 22. Kravet om hensiktsforsett knytter seg kun til hva gjerningspersonen ønsker å oppnå med metoden eller den lignende systematiske fremgangsmåten. For de øvrige vilkårene er skyldkravet forsett, jf. straffeloven § 22.

At det kreves at handlingen må ha til «hensikt å påvirke», innebærer for eksempel at støttende eller utforskende samtaler med en person som har vanskeligheter med sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet faller utenfor straffebudets anvendelsesområde, se punkt 8.3.3.2.

Gjerningspersonens hensikt må knytte seg til å få en annen til å «endre, fornekte eller undertrykke» sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Seksuell orientering og kjønnsidentitet skal forstås på samme måte som etter likestillings- og diskrimineringsloven, se Prop. 81 L (2016–2017) punkt 30 side 313 og Prop. 88 L (2012–2013) punkt 16.1.2 side 110. Se også de alminnelige motivene punkt 8.2.3.

«Endre» innebærer å endre hvilke(t) kjønn personen tiltrekkes av, eller endre det kjønn personen identifiserer seg som, eller endre at personen identifiserer seg som ulike eller ingen kjønn. «Fornekte» innebærer å ta avstand fra eller ikke vedkjenne seg sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. «Undertrykke» betyr i denne sammenhengen å holde en følelse eller trang under streng kontroll eller begrense den man er på et grunnleggende nivå.

I tillegg til å oppfylle de ovenfor nevnte vilkår er det et krav at gjerningspersonen «krenker en annen» ved anvendelsen av metoden eller en lignende systematisk fremgangsmåte. Vilkåret «krenker en annen» legger opp til en helhetsvurdering av om det konkrete tilfellet er straffbart, og at det kun er metoder eller lignende systematiske fremgangsmåter som overstiger en viss terskel som vil rammes av straffebudet.

Handlingens karakter, hvor påtrengende, invaderende og intensiv den er, handlingens skadepotensial, fornærmedes situasjon, herunder den enkeltes sårbarhet, og forholdet mellom gjerningspersonen og den fornærmede er relevante momenter i helhetsvurderingen. Dersom det foreligger et virksomt samtykke, vil dette ha betydning i vurderingen, men ikke være avgjørende. I tilfeller der det foreligger et virksomt samtykke, vil det imidlertid kreves at handlingen etter en helhetsvurdering har et særlig skadepotensial for at den skal medføre straffansvar. Se for øvrig de alminnelige motivene i punkt 8.3.3.4.

Press, overtalelse, informasjonspåvirkning, misbruk av sårbar situasjon, misbruk av overmaktforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold som bidrar til at noen underlegger seg denne typen handlinger, vil normalt føre til at det ikke foreligger et virksomt samtykke.

En sårbar situasjon kan være forbigående eller av lengre varighet. En persons fysiske og psykiske helse, familieforhold, arbeidssituasjon, boforhold og lignende kan virke inn på en persons situasjon og gjøre denne sårbar. At en person er eller oppfattes å være den eneste skeive personen i sitt miljø, kan også indikere en særlig sårbarhet i denne sammenhengen. Det samme gjelder dersom en person er oppvokst i et miljø med en negativ innstilling til skeive. Det vil også her kunne tas hensyn til om personen har en fysisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse, og av den grunn er i en særlig avhengighetssituasjon til gjerningspersonen, eller har begrenset mulighet til å fjerne seg fra situasjonen.

I tilfeller der handlingen skjer mot den utsattes vilje, for eksempel ved bruk av tvang, vil terskelen være lav for når vilkåret «krenker en annen» anses oppfylt. I slike situasjoner kan selv metoder som ellers anses som moderate, kunne overstige terskelen for hva som «krenker en annen».

Å gi medisiner og lignende preparater, bruke elektrisk støt eller teknikker som benyttes ved behandling av psykiske lidelser eller som har klare likhetstrekk med slike teknikker, i den hensikt å få en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, ligger helt i kjernen av det departementet ønsker å ramme med straffebudet. Departementet antar at anvendelsen av slike metoder gjennomgående vil ha et slikt skadepotensial at handlingene medfører straffansvar uavhengig av om den utsatte har gitt et virksomt samtykke eller ikke. På samme måte antar departementet at påstått demonutdrivelse ved håndspåleggelse eller fastholdning typisk vil ha et så intenst og inngripende preg at handlingen får et særlig skadepotensial. I så fall vil handlingene kunne krenke den som utsettes for dem, også i tilfeller der vedkommende har gitt et virksomt samtykke. Se for øvrig de alminnelige motivene punkt 8.3.3.4.

«Krenker en annen» skal også gi rettsanvenderen en påminnelse om at straffebudet i det konkrete tilfellet må tolkes i overenstemmelse med menneskerettighetene. Vilkåret synliggjør også den alminnelige rettsstridsreservasjonen, noe som blant annet betyr at faglig forsvarlig behandling i helsetjenesten som utføres i samsvar med helsepersonellovens forsvarlighetskrav, ikke skal straffes som overtredelse av straffebudet.

Annet ledd rammer å utsette personer under 18 år for psykoterapeutisk, medisinsk, alternativmedisinsk eller religiøst baserte metoder eller lignende systematiske fremgangsmåter i den hensikt å påvirke barnet til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.

De ulike kategoriene av «metoder» og «lignende fremgangsmåter» skal forstås på samme måte som etter første ledd. Tilsvarende skal «hensikt å påvirke barnet til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet» forstås på samme måte som etter første ledd.

For at en handling skal dekkes av gjerningsbeskrivelsen må gjerningspersonen, i tillegg til å oppfylle de øvrige vilkårene nevnt over, «utsette» barnet for de nevnte metodene eller lignende systematiske fremgangsmåter. «Utsetter» peker på at handlingen må ha et aktivt og visst invaderende preg overfor barnet. Terskelen for hva som skal anses som «å utsette», skal likevel være lav.

Bestemmelsen må tolkes med menneskerettighetene som rettesnor. Et samtykke fra et barn vil imidlertid aldri kunne frita for straff, se de alminnelige motivene punkt 8.4.3.1. Bestemmelsen skal tolkes slik at helsefaglig behandling utført av helsepersonell i tråd med forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4 ikke rammes av bestemmelsen. Se for øvrig de alminnelige motivene punkt 8.4.3.1 og 8.4.3.2 om foreldres dialog med barn om kjønnsbekreftende behandling og foreldres religiøse oppdragelse av barn.

Strafferammen for overtredelse av straffebudet er bot eller fengsel inntil 3 år. Når det gjelder straffutmålingen ved overtredelser av bestemmelsen, vises det til de alminnelige motivene i punkt 8.7.3.

Det vil kunne være aktuelt å anvende straffebudet i idealkonkurrens med straffeloven §§ 253, 282 og 291–305 når atferden både dekker gjerningsbeskrivelsen i § 270 og gjerningsbeskrivelsen i det aktuelle straffebudet. Anvendelsen av andre straffebud i konkurrens med § 270 beror på en konkret vurdering, se de alminnelige motivene punkt 8.7.4.

Til § 270 a

Bestemmelsen er ny og regulerer når en overtredelse av straffeloven § 270 er grov.

Strafferammen for overtredelse av straffebudet er fengsel i inntil 6 år, se punkt 9.5. Annet punktum angir at det i vurderingen av om overtredelsen er grov, særlig skal legges vekt på om overtredelsen har medført betydelig skade på kropp eller helse, overtredelsens varighet og om handlingen er begått av et større antall personer. De oppregnede momentene er ikke uttømmende, og andre omstendigheter ved overtredelsen vil også kunne vektlegges i vurderingen av om overtredelsen er grov. Formuleringen «særlig legges vekt på» tydeliggjør at tilstedeværelsen av ett av momentene ikke automatisk vil lede til at overtredelsen er grov. Samtidig er ingen av momentene nødvendig for at en handling faller innunder grovhetsbestemmelsen.

«Betydelig skade på kropp eller helse» er legaldefinert i straffeloven § 11, se de alminnelige motivene punkt 9.4. Med et større antall personer menes ca. 20–30 personer. Dette er en anvisning, som gir noe rom for skjønn i det enkelte tilfellet. Skylden må dekke de omstendighetene som gjør overtredelsen grov. Det innebærer at gjerningspersonen må ha utvist forsett med hensyn til overtredelsens varighet, og at den er utført av et større antall personer. Med hensyn til at overtredelsen har medført betydelig skade på kropp eller helse, er det likevel tilstrekkelig med uaktsomhet, jf. straffeloven § 24.

Til § 270 b

Bestemmelsen er ny og rammer markedsføring av «konkrete tilbud om å utsette andre for psykoterapeutisk, medisinsk, alternativmedisinsk eller religiøst baserte metoder eller lignende systematiske fremgangsmåter som anvendes i den hensikt å påvirke noen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet».

Uttrykket «metoder», de ulike kategoriene av «metoder» samt uttrykket «lignende systematiske fremgangsmåter» skal forstås på samme måte som etter § 270. Tilsvarende skal «hensikt å påvirke noen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet» forstås på samme måte som etter § 270. Hensikten knytter seg til metodene som markedsføres, og ikke til markedsføringen som sådan. Det er altså ikke et krav at gjerningspersonen gjennom markedsføringen har til hensikt å påvirke en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.

Det er etter § 270 b et krav om at markedsføringen må gjelde konkrete tilbud «om å utsette andre» for slike metoder og fremgangsmåter. «Utsetter» gir anvisning på at bestemmelsen rammer markedsføring av metoder mv. som har et aktivt og visst invaderende preg, og innebærer dermed en kvalifisering av hvilke metoder og lignende systematiske fremgangsmåter som rammes av markedsføringsforbudet. Terskelen skal, som etter § 270 annet ledd, være lav. Et eventuelt samtykke fra den som mottar markedsføringen, skal ikke tillegges vekt i vurderingen av om gjerningsbeskrivelsen er overtrådt.

Uttrykket «markedsføre» skal ikke tolkes på samme måte som i markedsføringsretten for øvrig, men tolkes selvstendig og med et videre meningsinnhold. Forbudet retter seg mot enhver som «markedsfører», ikke kun den som fremsetter tilbudet i næringsvirksomhet. «Markedsfører» skal forstås som enhver handling, atferd eller fremstilling som går ut på å fremme et konkret tilbud om de metodene som nevnes i bestemmelsen eller «lignende systematiske fremgangsmåter». Det er ikke et krav at den som markedsfører eller den som skal utføre handlingen skal motta vederlag for dette. Bestemmelsen gjelder markedsføring i enhver form og i ethvert medium, blant annet annonsering i aviser og blader, TV-reklame, internettsider, per e-post eller SMS, på stand, messer og lignende, visittkort, plakater, i sosiale medier mv. Også markedsføring som gis muntlig via for eksempel en talerstol omfattes. Videre omfattes både offentlig fremsatt markedsføring og markedsføring rettet direkte mot enkeltpersoner, som for eksempel via SMS, og grupper av enkeltpersoner. Uttrykket «markedsfører» avgrenser mot tilfeller hvor en person svarer bekreftende på direkte spørsmål fra en annen om vedkommende kan tilby metoder mv. som dekkes av gjerningsbeskrivelsen.

At bestemmelsen rammer markedsføring av «konkrete tilbud om å utsette andre» for de nevnte metodene og fremgangsmåtene, krever ikke at tilbudet må inneholde en spesifikk kursdato eller lignende. Formidlingen må likevel være mer konkret i sitt budskap enn en generell oppfordring om for eksempel å oppsøke «hjelp» eller veiledning. Generell omtale og meddelelse av synspunkter om seksuell orientering eller kjønnsidentitet, eller generelle påstander knyttet til seksuell orientering, kjønnsidentitet eller seksual- og samlivsmoral, vil ikke anses som «markedsføring» av «konkrete tilbud». Ytringer som må regnes som redaksjonell omtale, er kommunikasjon som heller ikke rammes, se for øvrig de alminnelige motivene punkt 10.3.3.