2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Hurdalsplattformen

I politisk plattform for regjeringen Støre, Hurdalsplattformen, er det nedfelt at regjeringen vil «forby konverteringsterapi».

Personer med ikke-heteroseksuell orientering og personer som har trans- og kjønnsinkongruent kjønnsidentitet har tidligere, og av ulike grunner, blitt betraktet som «syndige» eller «syke». I 2022 var det 50 år siden straffeloven § 213, som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn, ble opphevet. Selv om det har skjedd en betydelig utvikling gjennom de siste tiårene, opplever mange skeive fortsatt diskriminering, hets og vold på grunn av sin identitet og/eller seksualitet.

Konverteringsterapi innebærer en uakseptabel innblanding i personers seksuelle orientering og kjønnsidentitet, som er fundamentale aspekter av en persons identitet. Det er dokumentert at slike handlinger kan ha svært store skadevirkninger på den psykiske helsen til de som utsettes for dette. Utenlandske undersøkelser viser at konverteringsterapi gir økt risiko for angst, depresjon, selvmordstanker og selvmordsforsøk. Slike handlinger fører også til skam og selvforakt, og konflikter eller brutt kontakt med familie og sosialt miljø.

Eksistensen av konverteringsterapi rammer ikke bare de personene som utsettes for handlingene – det rammer også skeive som gruppe. Det bør ikke kunne aksepteres at det finner sted handlinger som bygger på at noens seksuelle orientering eller kjønnsidentitet er feil og at denne kan «kureres», «fjernes», undertrykkes eller tilsvarende gjennom bruk av ulike metoder. En aksept for slike handlinger i samfunnet bidrar til å skape og opprettholde diskriminering, minoritetsstress og sosialt press overfor en sårbar gruppe, og rokker ved grunnleggende samfunnsverdier som frihet og likeverd.

Det finnes ingen vitenskapelige bevis for at forsøk på å endre noens seksuelle orientering eller kjønnsidentitet fungerer etter sitt formål. Statens helsetilsyn uttalte allerede i 1999 at:

«[…] mennesker som blir utsatt for forsøk på helbredelse for homofili, også kan oppleve negative konsekvenser, først og fremst ved at selvbilde og selvrespekt svekkes, men også ved at det kan ha direkte skadelige effekter dersom psykiatriske/psykologiske metoder benyttes av ikke-kyndige personer. Statens helsetilsyn finner derfor grunn til å understreke både at homofili ikke er en sykdom eller ‘tilstand’ og derfor uaktuell for behandling, og at forsøk på behandling eller helbredelse kan ha negative effekter og vere direkte skadelig.»

Også Norsk Psykologforening og Norsk psykiatrisk forening hadde uttalelser, i henholdsvis 1996 og 2000, som fordømte denne type forsøk på endring av noens seksuelle orientering. Uttalelsene er gjengitt i St.meld. nr. 25 (2000–2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg i kapittel 10.4.

Internasjonale helseorganisasjoner har også fordømt denne typen praksis, blant annet World Medical Association i Statement of Natural Variations of Human Sexuality fra 2013 og World Psychiatric Association i WPA Position Statement on Gender Identity and Same-Sex Orientation, Attraction, and Behaviours fra 2016.

Et forbud mot konverteringsterapi vil være et viktig bidrag for å oppfylle statens positive forpliktelser til å forebygge at skeive utsettes for diskriminerende praksiser som krenker deres integritet og som kan medføre alvorlig skade på deres fysiske og/eller psykiske helse. FNs uavhengige ekspert på beskyttelse mot vold og diskriminering på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet har i sin 2020-rapport anbefalt statene å iverksette tiltak for å forby eller avskaffe konverteringsterapi. Lignende anbefalinger har også tidligere kommet fra FNs høykommissær for menneskerettigheter i rapporten Discrimination and Violence against Individuals based on their Sexual Orientation and Gender Identity fra 2015, fra FNs barnekomite i Generell kommentar nr. 20 fra 2016, FNs komite for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter i Generell kommentar nr. 22 fra 2016, og fra EU-parlamentet i Situation of fundamental rights in the EU in 2016 fra 2018. Den foreløpig siste anbefalingen kommer fra Europarådets kommissær for menneskerettigheter, som i uttalelsen Nothing to cure: putting an end to so-called «conversion therapies» for LGBTI people av 16. februar 2023 oppfordrer medlemsstatene til å forby all bruk av «conversion practices».

2.2 Representantforslag

Den 13. juni 2019 fremmet representantene Anette Trettebergstuen, Ingvild Kjerkol, Lene Vågslid, Jonas Gahr Støre, Kari Henriksen, Trond Giske, Hadia Tajik og Tuva Moflag (Ap) representantforslag om styrking av lhbt+-politikken. Ett av forslagene var at «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å forby konverteringsterapi» (Dokument 8:166 S (2018–2019)).

Den 20. juni 2019 fremmet representanten Une Bastholm (MDG) forslag om en aktiv regnbuepolitikk for å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold (Dokument 8:174 S (2018–2019)). Ett av forslagene var at:

«Stortinget ber regjeringen klargjøre at konversjonsterapi for homofile, bifile, lesbiske og transpersoner ikke er tillatt i henhold til likestillings- og diskrimineringsloven, og om nødvendig fremme forslag om en endring av likestillings- og diskrimineringsloven som sørger for dette.»

Under stortingsbehandlingen av representantforslagene 11. desember 2019 fikk ingen av representantforslagene flertall. Den 19. november 2019, i forkant av stortingsbehandlingen, sendte daværende kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande et tilleggssvar på representantforslagene der hun varslet om at det ville igangsettes en utredning om «hvordan praksis som har til formål å endre personers seksuelle orientering eller kjønnsidentitet forholder seg til nasjonal lovgivning og menneskerettigheter, herunder diskrimineringsvern og trosfrihet».

2.3 Lovavdelingens tolkningsuttalelse av 25. mars 2021

Basert på en beslutning fra regjeringen Solberg, ba Kulturdepartementet Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet om å «vurdere om det innenfor rammene av Grunnloven og de internasjonale menneskerettskonvensjonene Norge er bundet av er anledning å regulere å gjennomføre ‘konverteringsterapi’, å markedsføre ‘konverteringsterapi’ og å fremsette konkrete tilbud om ‘konverteringsterapi’ overfor enkeltpersoner».

I Lovavdelingens uttalelse, som ble oversendt Kulturdepartementet 25. mars 2021, uttalte Lovavdelingen at:

«Vi nevner innledningsvis at Lovavdelingen normalt avgir tolkningsuttalelser om gjeldende rett basert på anmodning fra ett eller flere departementer, hvor spørsmålet som skal vurderes, er relativt avgrenset og nærmere utredet. Bredere utredninger av forholdet til menneskerettslige forpliktelser i forbindelse med lovarbeid foretas vanligvis av det departementet som har ansvaret for lovarbeidet. Det er annerledes i denne saken der vårt oppdrag er basert på en regjeringsbeslutning, og der vi har foretatt det alt vesentlige av utredningen. Dette må således betraktes som et særtilfelle.»

Skissen til regulering som Lovavdelingen ble bedt om å vurdere, var basert på et forslag fra en interdepartemental arbeidsgruppe bestående av Kulturdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Det skisserte forbudet mot å utføre konverteringsterapi overfor en eller flere bestemte personer inneholdt en definisjon av konverteringsterapi og et vilkår om at handlinger overfor voksne (ev. personer over 16 år) måtte være begått uten samtykke eller under omstendigheter som gjør handlingen utilbørlig. Det skisserte forbudet tilsvarte langt på vei forslaget som ble sendt på høring under Solberg-regjeringen, se punkt 2.4.

Ikke alle avgrensninger og presiseringer knyttet til et eventuelt forbud var avklart i bestillingen, se høringsnotatet datert 2. juli 2021 punkt 7.2. I bestillingen til Lovavdelingen ble det gitt uttrykk for en antakelse om at det ikke er forenelig med menneskerettighetene å forby utøvelse av konverteringsterapi overfor voksne personer som har gitt et reelt samtykke. Lovavdelingen ble likevel bedt om å også vurdere adgangen til å innføre et slikt «absolutt forbud». Et absolutt forbud mot å utføre konverteringsterapi overfor voksne var imidlertid ikke nærmere skissert i bestillingen.

I vurderingen av det skisserte forbudet mot å utføre konverteringsterapi overfor voksne, fant Lovavdelingen at forbudet i tilstrekkelig grad balanserte retten til selvbestemmelse, religionsfrihet og ytringsfrihet for potensielle mottakere av «terapi» mot hensynet til å beskytte disses helse og rett til personlig utvikling og identitet og til å hindre diskriminering. Forbudet ville derfor etter Lovavdelingens syn være innenfor skjønnsmarginen staten har på dette området. Lovavdelingen la særlig vekt på at utilbørlighetsbegrensningen ville medføre at forbudet ikke ville ramme tilfeller der det foreligger et klart samtykke til konverteringsterapi, og at retten til personlig autonomi derfor ville være ivaretatt. Lovavdelingen uttalte videre at det derimot er «mye som taler for at en alternativ regulering med et absolutt forbud mot ‘konverteringsterapi’ også overfor personer over 18 år, trolig er i strid med blant annet retten til respekt for privatliv og retten til religionsfrihet».

Lovavdelingen vurderte det videre slik at det skisserte absolutte forbudet mot å utføre konverteringsterapi overfor barn innebar en rimelig balansering av ulike kryssende rettigheter og hensyn.

Lovavdelingen uttalte at vurderingene knyttet til et forbud mot å «utføre» konverteringsterapi, var dekkende også når det gjaldt et forbud mot å fremsette konkrete tilbud om konverteringsterapi.

Når det gjaldt spørsmålet om hvorvidt det ville være forenelig med Norges menneskerettslige forpliktelser å forby markedsføring av konverteringsterapi, uttalte Lovavdelingen at de, med forbehold om at de ikke hadde vurdert forholdet til eksisterende lovgivning, fant at Norges menneskerettslige forpliktelser ikke var til hinder for dette. Skissen til et markedsføringsforbud inneholdt ingen utilbørlighetsbegrensning, slik som det skisserte forbudet mot å «uføre konverteringsterapi». Til dette bemerket Lovavdelingen:

«Vi kan ikke se at det er problematisk fra et menneskerettslig perspektiv at forbudet, i motsetning til forbudet mot å utføre ‘konverteringsterapi’, ikke inneholder noen utilbørlighetsbegrensning. Det fremstår lite praktikabelt å begrense et markedsføringsforbud til situasjoner hvor påvirkningshandlinger vil være utilbørlige eller til utilbørlig markedsføring.»

2.4 Solberg-regjeringens høringsnotat av 2. juli 2021 om forslag til regulering av konverteringsterapi

Den 2. juli 2021 sendte Kulturdepartementet «forslag til regulering av konverteringsterapi» på høring. Høringsnotatet er heretter omtalt som «Solberg-regjeringens høringsnotat». Lovforslaget er heretter omtalt som «Solberg-regjeringens forslag». Departementet foreslo at konverteringsterapi i loven skulle defineres som behandlingslignende handlinger som har som formål å få en annen til å endre eller fornekte (ev. undertrykke) sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.

Departementet foreslo i høringsnotatet at det skulle være straffbart å utføre konverteringsterapi overfor barn under 16 år. Overfor denne persongruppen foreslo departementet et absolutt forbud. Departementet holdt det åpent i høringsnotatet om et absolutt forbud også skulle gjelde der konverteringsterapi utføres overfor barn mellom 16 og 18 år. Departementet foreslo at konverteringsterapi som utføres overfor voksne (og ev. barn over 16 år) skulle være straffbart dersom handlingen var begått uten mottakerens samtykke eller under omstendigheter som gjorde handlingen utilbørlig.

Med behandlingslignende handlinger siktet departementet til situasjoner der det forelå en form for intervensjon eller forsøk på intervensjon, enten psykisk eller fysisk, av et visst omfang. Departementet uttalte at handlingen måtte ha et klart behandlingspreg (høringsnotatets punkt 8.2.5.4), men samtidig skulle ikke uttrykket være begrenset til å gjelde handlinger som skjer i et terapirom eller til annen bestemt sammenheng (høringsnotatets punkt 8.2.5.2). Hvorvidt en handling er «behandlingslignende», skulle bero på en helhetsvurdering, der det særlig skulle legges vekt på handlingenes karakter, om handlingene er systematiske og gjentagende, gjerningspersonens påvirkningskraft og om handlingene kan være skadelige for en mottakers psykiske helse. Departementet holdt det åpent i høringen om disse momentene skulle fremgå av lovteksten. I høringsnotatet ble det foreslått at også religiøse praksiser som sjelesorg og bønn etter en helhetsvurdering kunne omfattes av vilkåret «behandlingslignende handling». Når det gjaldt bønn, skrev departementet at «i tilfeller der bønnen skjer i påhør av og rettet mot en lhbt+-person på en så inngripende måte at bønnen får et behandlingslignende preg og kan være skadelig for personens psykiske helse, kan handlingen etter en konkret helhetsvurdering omfattes av den foreslåtte reguleringen».

Videre foreslo departementet at den behandlingslignende handlingen måtte ha til formål å få en annen til å «endre eller fornekte [ev. undertrykke]» sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Departementet uttalte at det helte mot at «fornekte» er et bedre uttrykk enn «undertrykke», men ba om høringsinstansenes syn på dette.

Når det gjaldt voksne, foreslo departementet at det skulle være straffbart å utføre handlinger definert som konverteringsterapi dersom det ikke var gitt samtykke eller det forelå omstendigheter som gjorde handlingen utilbørlig. I vurderingen av om det foreligger omstendigheter som gjør handlingen utilbørlig skulle det ifølge forslaget særlig legges vekt på mottakerens alder og modenhet, andre forhold som påvirker mottakerens evne til å forstå hva vedkommende har samtykket til, om mottakeren har vært utsatt for press eller er forledet til å gjennomgå konverteringsterapi, og om gjerningspersonen har misbrukt avhengighets-, tillits- eller maktforhold. Med «press» siktet departementet til situasjoner der det foreligger et element av tvang, men der tvangen ikke er kvalifisert nok til å rammes av straffeloven § 251 om tvang eller § 253 om trusler. Departementet uttalte at momentene som inngår i utilbørlighetsvurderingen i stor grad ville sammenfalle med momenter som i henhold til strafferettslig litteratur inngår i vurderingen av om det er gitt et straffebefriende samtykke til en handling, gjerne omtalt som et «reelt», «genuint» eller «fritt» samtykke. Departementet uttalte at «[e]t forbud kan ikke ramme situasjoner der det foreligger et klart og informert samtykke fra den som mottar konverteringsterapi», jf. høringsnotatet av 2. juli 2021 punkt 8.3.3.2. Samtidig stod det senere i samme punkt at det ikke kunne «utelukkes at omstendighetene kan anses som utilbørlig selv om det foreligger samtykke». Departementet skrev imidlertid at for å sikre at menneskerettslige forpliktelser ivaretas, vil terskelen for at konverteringsterapi kan bli ansett som utilbørlig overfor en voksen person som har samtykket, være høy.

Solberg-regjeringen foreslo at strafferammen skulle være bot eller fengsel inntil 1 år.

Departementet foreslo også at det skulle være straffbart å forlede eller ved utilbørlig press tvinge en annen til å motta konverteringsterapi i Norge eller i utlandet. Departementet holdt det åpent i høringen om et forbud mot å medvirke til at et barn mottar konverteringsterapi i utlandet skulle være mer vidtrekkende.

Høringsfristen utløp 15. oktober 2021. Det ble avholdt høringsmøte om saken 21. september 2021. Departementet mottok oppunder 300 høringssvar, hvorav om lag halvparten var fra privatpersoner.

2.5 Støre-regjeringens høringsnotat av 23. juni 2022 om forbud mot konverteringsterapi

Flere av høringsinstansene rettet kritikk mot Solberg-regjeringens forslag. En del mente at «behandlingslignende handlinger» ikke var egnet til å fange opp alle de metodene som faktisk blir brukt til å påvirke noens seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, se også proposisjonen punkt 8.3.2.3. Mange høringsinstanser var også negative til Solberg-regjeringens vurdering av samtykke-spørsmålet og mente at et samtykke fra den som ble utsatt for konverteringsterapi ikke burde være straffriende, se omtale av høringsinstansenes syn på samtykkespørsmålet i punkt 8.3.2.5.

På bakgrunn av tilbakemeldingene om at lovforslaget til Solberg-regjeringen ikke gikk langt nok i å beskytte skeive mot konverteringsterapi, og et ønske om å utforske handlingsrommet for et skjerpet forbud, sendte Kultur- og likestillingsdepartementet et nytt lovforslag om forbud mot konverteringsterapi på høring den 23. juni 2022. Høringsfristen utløp 10. oktober 2022. Høringsnotatet er heretter omtalt som «Støre-regjeringens høringsnotat». Lovforslaget er heretter omtalt som «Støre-regjeringens forslag». I høringsnotatet foreslo departementet et forbud mot å utføre og markedsføre konverteringsterapi.

Departementet foreslo at straffebudet skulle ramme det å «anvende metoder med formål om å få en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, som er klart egnet til å påføre vedkommende psykisk skade». Departementet foreslo at strafferammen skulle være bot eller fengsel inntil 3 år. Departementet foreslo at strafferammen skulle være fengsel inntil 6 år om handlingen har medført betydelig psykisk skade.

Departementet foreslo i høringsnotatet at straffansvar ikke skulle være betinget av om mottakeren hadde samtykket. Departementet viste til at det vil være svært krevende å avgjøre om det er gitt et reelt samtykke i den konteksten konverteringsterapi som oftest skjer innenfor. Likevel mente departementet at kriteriet «klart egnet til å påføre vedkommende psykisk skade» tok høyde for at det kunne tenkes situasjoner der beskyttelseshensynet bak straffansvar ikke slo til, for eksempel der metodene som benyttes har vært svært moderate, og det ikke finnes indikasjoner på at personen på noen måte er i en sårbar stilling eller lever i et miljø der vedkommende er utsatt for direkte eller indirekte press som har fremtvunget vedkommendes samtykke. Departementet ønsket imidlertid ikke å foreslå et samtykke- eller utilbørlighetsvilkår, slik det ble foreslått i høringsnotatet av 2. juli 2021.

Departementet foreslo også et forbud mot å markedsføre metoder som har til formål å få personer til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Departementet foreslo at strafferammen ved overtredelse av markedsføringsforbudet skulle være bot eller fengsel inntil 6 måneder.

2.6 Høringen

Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Statsministerens kontor

• Den norske kirke

• Høyesterett

• Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

• Sametinget

• Sametingets ungdomspolitiske utvalg

• Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (Sivilombudet)

• Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

• Barneombudet

• Barnesakkyndig kommisjon

• Brønnøysundregistrene

• Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST)

• Diskrimineringsnemnda

• Domstoladministrasjonen

• Forbrukerrådet

• Forbrukertilsynet

• Helsedirektoratet

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

• Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging

• Kontoret for voldsoffererstatning

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• KRIPOS

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Nasjonalt Folkehelseinstitutt

• Norges faste delegasjon til OECD og UNESCO

• Politidirektoratet

• Politidistriktene

• Regelrådet

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Statens Barnehus

• Statens Helsetilsyn

• Statens sivilrettsforvaltning

• Statistisk sentralbyrå

• Statsadvokatembetene

• Statsforvalterne

• Sysselmesteren på Svalbard

• Utdanningsdirektoratet

• Utlendingsdirektoratet

• Handelshøyskolen BI

• Høgskolen i Innlandet

• Høgskolen i Molde

• Høgskolen i Volda

• Høgskolen i Østfold

• Høgskulen på Vestlandet

• MF – vitenskapelig høyskole

• NLA Høgskolen

• Nord universitet

• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NBMU)

• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) på Gjøvik

• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim

• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Ålesund

• OsloMet

• Politihøgskolen

• Samisk høgskole

• Universitetet i Agder

• Universitetet i Agder – Senter for likestilling

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Bergen – Senter for kvinne- og kjønnsforskning

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Oslo – Det juridiske fakultet – Avd. for kvinnerett, barnerett, likestillings- og diskrimineringsrett (KVIBALD)

• Universitetet i Oslo – Det teologiske fakultet

• Universitetet i Oslo – Institutt for kriminologi og rettssosiologi

• Universitetet i Oslo – Norsk senter for menneskerettigheter

• Universitetet i Oslo – Senter for utvikling og miljø

• Universitetet i Stavanger

• Universitetet i Sørøst-Norge

• Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

• Universitets- og høgskolerådet

• VID vitenskapelig høgskole

• Fylkeskommunene

• Kommunene

• Oslo kommune – Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS)

• Oslo kommune – Rådet for kjønns- og seksualitetsmangfold

• Oslo Universitetssykehus

• Christian Michelsens Institutt

• Core – Senter for likestillingsforskning

• Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

• Foreningen for kjønnsforskning i Norge

• HL-senteret – Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter

• Institutt for samfunnsforskning

• Kilden – Informasjonssenter for samfunnsforskning

• Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning

• KUN Senter for kunnskap og likestilling

• Likestillingssenteret

• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

• Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring

• Nordlandsforskning

• Norges forskningsråd

• Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)

• Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)

• Norsk Regnesentral

• Reform – Ressurssenter for menn

• Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

• Samisk nasjonal kompetansetjeneste

• Senter for samiske studier

• Senter for tverrfaglig kjønnsforskning

• Biskopene

• Bispedømmerådene

• Det jødiske samfunn i Trondheim

• Det Mosaiske Trossamfund i Oslo

• Frelsesarmeen

• Holistisk Forbund

• Human-Etisk Forbund

• Islamsk Råd Norge

• Journey Norge

• Kirkens Bymisjon

• Kirkerådet i Den norske kirke

• Norges kristne råd

• Norsk Luthersk Misjonssamband

• Oslo katolske bispedømme

• Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

• Samisk kirkeråd

• Sjømannskirken

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Bedriftsforbundet

• Den norske Advokatforening

• Den norske dommerforening

• Den norske Legeforening

• Fagforbundet

• Fellesorganisasjonen

• Hovedorganisasjonen Virke

• Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon

• Kommunesektorens Organisasjon (KS)

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Norges Juristforbund

• Norges politilederlag

• Norsk kvinnelig teologforening

• Norsk Lektorlag

• Norsk Psykologforening

• Norsk Redaktørforening

• Norsk Sykepleierforbund

• Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

• Politiets Fellesforbund

• Politijuristene

• Presteforeningen

• Samfunnsbedriftene

• Statsadvokatenes forening

• Unio

• Utdanningsforbundet

• Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)

• Afghanistankomiteen i Norge

• Alternativ til vold

• Amnesty International Norge

• Antirasistisk senter

• Árran lulesamisk senter

• Atlas-alliansen

• BonjuSámit

• Borgerrettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen

• CARE Norge

• Caritas Norge

• Den norske Helsingforskomité

• Elevorganisasjonen

• Fellesrådet for Afrika

• Flyktninghjelpen

• FN-Sambandet

• FOKUS – Forum for kvinner og utviklingsspørsmål

• Forbundet for transpersoner i Norge

• Foreldreutvalget for grunnopplæringen

• Foreningen 2 foreldre

• FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

• Fritt Ord

• Frivillighet Norge

• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)

• Garmeres

• Gatejuristen

• Harry Benjamin Ressurssenter

• Helseutvalget

• HivNorge

• Hjelpekilden

• Human Rights Service (HRS)

• Innvandrernes Landsorganisasjon

• Internasjonal helse- og sosialgruppe

• JURK – Juridisk rådgivning for kvinner

• Juss-Buss

• Jussformidlingen

• Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep

• Kirkens Nødhjelp

• Krisesentersekretariatet

• Kvenlandsforbundet

• Kvinnefronten i Norge

• Kvinnegruppa Ottar

• Landsforeningen for barnevernsbarn

• Landsforeningen for Overvektige

• Landsforeningen for voldsofre

• Landsforeningen mot seksuelle overgrep

• Landsgruppen av helsesykepleiere

• LIM – Likestilling, integrering, mangfold

• LIN – Likestilling, inkludering og nettverk

• LNU – Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

• Mangfold i arbeidslivet

• Mannsforum

• Mental Helse Norge

• Mental Helse Ungdom

• MiRA ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn

• Modum Bad

• Muslimsk Dialognettverk

• Noereh

• Norges Handikapforbund

• Norges Handikapforbunds Ungdom

• Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

• Norges Kvinne- og Familieforbund

• Norges kvinnelobby

• Norges Røde Kors

• Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening

• Norsk Folkehjelp

• Norsk forening for kriminalreform – KROM

• Norsk kvinnesaksforening

• Norsk Organisasjon for Asylsøkere

• Norsk psykiatrisk forening

• Norsk studentorganisasjon

• Norske fag- og friskolers landsforbund

• Norske Kveners Forbund

• Norske Kvinners Sanitetsforening

• Norske samers riksforbund

• NUBU – Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

• Nye SOS Rasisme

• Organisasjonen mot offentlig diskriminering

• Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens

• Pensjonistforbundet

• Press – Redd Barna Ungdom

• Redd Barna

• Rettspolitisk forening

• Romano Kher – romsk kultur- og ressurssentet

• Romsk Råd

• Rådet for psykisk helse

• Salam Norge

• Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)

• Samenes folkeforbund

• Samisk Kvinne Forum

• Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom

• Selvhjelp for innvandrere og flyktninger

• Senter for nordlige folk

• Senter for seksuelt misbrukte menn

• Sex og Politikk

• Sex og samfunn

• Skeiv Ungdom

• Skeiv Verden

• Skeivt Kristent Nettverk

• SMil Norge

• SOS Rasisme

• Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep

• Stiftelsen MorFarBarn

• Stiftelsen Rettferd

• Stiftelsen Stensveen

• Stine Sofies Stiftelse

• Straffedes organisasjon i Norge

• Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond

• Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep

• Synshemmede Akademikeres forening

• Til Helhet

• Uføres Landsorganisasjon (ULO)

• Unge funksjonshemmede

• UNICEF Norge

• Utrop

• Åpen Kirkegruppe

Høringen ble også lagt ut på regjeringens nettsider, hvor det ble gjort oppmerksom på at høringer er åpne, og at alle kan sende innspill. Følgende høringsinstanser hadde realitetsmerknader i høringen:

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

• Barneombudet

• Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST)

• Diskrimineringsnemnda

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

• Oslo politidistrikt – Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet

• Politidirektoratet

• Riksadvokaten

• Statens Helsetilsyn

• Troms og Finnmark statsadvokatembeter

• Trøndelag statsadvokatembeter

• Nordland fylkeskommune

• Troms og Finnmark fylkeskommune

• Trøndelag fylkeskommune

• Bergen kommune

• Bodø kommune

• Bærum kommune

• Fredrikstad kommune

• Oslo kommune – Byrådsavdelingen for arbeid, integrering og sosiale tjenester

• Oslo kommune – Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS)

• Oslo kommune – Rådet for kjønns- og seksualitetsmangfold

• Røros kommune – Formannskapet

• Skien kommune

• Stavanger kommune

• Trondheim kommune

• Trondheim kommune – Kompetansesenter for kjønn og seksualitet

• Verdal kommune

• MF – vitenskapelig høyskole

• Universitetet i Oslo – Faggruppen for religionsvitenskap

• Bjørgvin biskop

• Hamar biskop

• Nidaros biskop

• Agder og Telemark bispedømmeråd

• Hamar bispedømmeråd

• Møre bispedømmeråd

• Nidaros bispedømmeråd

• Oslo bispedømmeråd

• Stavanger bispedømmeråd

• Den norske Advokatforening

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Norsk Psykologforening

• Norsk Redaktørforening

• Norsk Sykepleierforbund

• Presteforeningen

• Credo Misjon

• Credokirken

• Familieforbundet for verdensfred og enhet

• Familiekirken Mandal

• Filadelfiakirken Vestby

• Frekhaug Bibelsenter

• Frimodig kyrkje

• Frisk Senter

• GodtNytt

• Human-Etisk Forbund

• Huskirken i Nordhordaland

• Høyskolen for ledelse og teologi (HLT)

• Innherred Kristne skole

• Kirkens Bymisjon

• Kirkerådet i Den norske kirke

• Kristent Fellesskap Vesterålen

• Kristent Nettverk

• Kristent Ressurssenter AS

• Kristkyrkja på Stord

• Lundheim Misjonsforening

• Lyngdal Kristne Grunnskole

• Menigheten Nytt Liv Sunnhordaland

• Menigheten Sentrum Mandal

• Metodistkirken i Norge

• Misjon Sarepta

• Misjonskirken Norge

• Norges Bibelrike

• Norges kristne råd

• Norheimsund Friskule

• Norkirken Hald

• Normisjon, Norsk Luthersk Misjonssamband, Indremisjonsforbundet og Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (felles høringsuttalelse)

• Norsk katolsk bisperåd

• Nytt Livs Senter Ørsta

• Oppstandelseskirken i Bergen

• Pinsebevegelsen i Norge

• Pinsemenigheten Betania-Stathelle

• Pinsemenigheten Betel Dal

• Pinsemenigheten Salen Ullerøy

• Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

• Verdialliansen – Nettverk for kristne verdier og menneskerettigheter

• Østfold lokallag av For Bibel og Bekjennelse

• Åpen folkekirke

• Besteforeldrenett.org

• ClasCom AS

• Den norske Helsingforskomité

• Den norske Legeforening

• Det sentrale eldreråd

• Femdom Oslo

• Foreldre til transungdom i Sør

• FN-sambandet

• FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

• Harry Benjamin Ressurssenter

• HivNorge

• Kvinneaktivistene Oslo

• Nasjonalt SRHR-nettverk

• NUBU – Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

• Norges Handikapforbund

• Norges Kristelige Legeforening (NKLF)

• Norges Kvinne- og Familieforbund

• Norsk studentorganisasjon

• Norsk urologisk forening

• Oslo BDSM

• Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens

• PolyNorge

• Press – Redd Barna Ungdom

• Redd Barna

• Rettspolitisk forening

• Rådet for psykisk helse

• Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom

• Sex og samfunn

• Sigerdriva – Nordisk nettverk for tverrfagleg forskning på kjønn

• Skeivt kristent nettverk

• Smil Norge

• Stiftelsen MorFarBarn

• Sørlandet BDSM

• Til Helhet

• Unge funksjonshemmede

• UNICEF Norge

• Women's Declaration International (WDI) Norge

• Partiet De Kristne

• Partiet De Kristne Møre og Romsdal

• Partiet De Kristne Øygarden

• Stjørdal SV

• Unge Sentrum

• Øygarden KrF

Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke hadde merknader:

• Brønnøysundregistrene

• Domstoladministrasjonen

• Forsvarsdepartementet

• Helsedirektoratet

• Hjelpekilden

• Hå kommune

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Norsk Sykepleierforbund – Landsgruppen av helsesykepleiere

• Statistisk sentralbyrå

• Utvalg for grunnlagsspørsmål og etikk, Norsk psykiatrisk Forening

• Vest politidistrikt

I tillegg har departementet mottatt i overkant av 1800 høringssvar fra privatpersoner. Det var totalt 159 privatpersoner som ikke hadde merknad.