4 Godkjenning av kommunevåpen i andre nordiske land

4.1 Danmark

Den danske kommuneloven § 4 (lov om kommunernes styrelse) har regler om kommunevåpen:

Stk. 2. Kommunevåben og -segl, der er registreret i Patent- og Varemærkestyrelsen, er forbeholdt de kommunale myndigheder i den pågældende kommune.

(…)

Stk. 4. Erhvervs- og vækstministeren fastsætter regler om ansøgning, registrering, udslettelse m.v. af kommunevåben og -segl samt regler om gebyrer for indlevering af ansøgninger og for udskrifter af registeret.

Patent- og Varemærkestyrelsen fører et register over kommunevåben og -segl. Ifølge bekendtgørelse om registrering af kommunevåben og -segl (BEK nr 600 af 12/06/2007), inngis søknad om registrering av kommunestyret sammen med en anbefaling fra Rigsarkivet. I motsetning til regelverket i Norge, kreves det altså ingen godkjenning fra departementet eller fra regjeringen.

For søknaden om registrering må kommunen betale et søknadsgebyr på DKK 2000. Bekendtgørelse om registrering af kommunevåben og -segl stiller vilkår for registrering av kommunevåpen:

§ 4. Et identifikationsvåben eller -segl kan ikke registreres:

• 1. hvis det uden hjemmel består af eller indeholder:

  • a) statsvåben eller -flag eller andre statskendetegn eller noget, der kan forveksles hermed,

  • b) tegn og emblemer, der har offentlig interesse eller noget, der kan forveksles hermed eller

  • c) et registreret eller til registrering ansøgt varemærke eller fællesmærke eller noget, der kan forveksles med sådanne mærker eller tegn,

• 2. hvis det er i strid med heraldiske principper, herunder om det kan forveksles med et allerede registreret kommunevåben eller -segl, eller

• 3. hvis det er registreret som historisk våben eller segl, jf. § 6.

Et kommunevåpen som er i strid med prinsipper som gjelder for utformingen av danske våpen (heraldiske prinsipper), kan altså ikke registreres. Det har imidlertid unntaksvis funnet sted registreringer i strid med Rigsarkivets tilrådning. Som i Norge er ikke de heraldiske prinsippene lov- eller forskriftsfestet. Anvendelsen av dem beror på et faglig skjønn.

4.2 Sverige

Svenske kommunevåpen kan ha flere motiver og flere felt; ikke bare ett som den norske kommunale heraldikktradisjonen foreskriver. De kan også ha flere farger og beskrivelsen (blasoneringen) kan være mer spesifisert.

Riksarkivets arbeid med statlig og kommunal heraldikk er regulert av förordning med instruktion för Riksarkivet (2009:1593). Riksarkivet gjør sitt arbeid med kommunal heraldikk på oppdrag fra kommunene. Som det heter på nettsiden til det svenske riksarkivet:

Riksarkivet har ansvar för att heraldiska vapen och symboler, som syftar på staten eller statsmyndigheter, utförs i enlighet med gängse heraldiska normer samt att lagen som styr deras användning följs. Riksarkivet verkar även för god kommunal heraldik genom rådgivning och framställning av modellritningar.

Riksarkivets heraldiske virksomhet ledes av en statsheraldiker og en heraldisk kunstner. En heraldisk nemnd uttaler seg i saker om statlige og kommunale våpen.

Svenske kommunevåpen blir registrert hos Patent- och registreringsverket (registreringsmyndigheten). Registreringen skjer på vilkår om heraldisk vurdering: «Registrering får ske endast om statens heraldiska nämnd har avgivit yttrande i ärendet om antagande av vapnet.». Registreringen koster SEK 500.

4.3 Finland

Tidligere måtte finske kommunevåpen godkjennes av Inrikesministeriet etter at Riksarkivet hadde kommet med en uttalelse. Etter kommuneloven av 1995, kan imidlertid finske kommuner fastsette sitt eget våpen. Kommunene må imidlertid innhente en uttalelse fra Riksarkivet før våpenet fastsettes. Dette er videreført i kommunallag av 2015 § 5 (10.4.2015/410):

Kommunen kan ha ett kommunvapen som godkänts av fullmäktige. Innan vapnet godkänns ska kommunen inhämta Riksarkivets utlåtande.

Kommunstyrelsen eller någon annan i förvaltningsstadgan förordnad kommunal myndighet övervakar användningen av vapnet.

Det finske Riksarkivet har ikke et offisielt register over kommunevåpen, men Finlands kommunförbund har et uoffisielt register.

4.4 Island

Regelverket om islandske kommunevåpen er inntatt i den islandske kommuneloven art. 6. I engelsk oversettelse lyder bestemmelsen:

Each municipal council may decide on a logo for the municipality. Registration of a municipal logo grants the municipal council the sole right to its use.

Municipal logos shall be registered with the Icelandic Patent Office, which shall accept applications and examine whether the logos are suitable for registration.

The appropriate Minister shall set further rules on the registration of municipal logos, including as regards applications and how they are handled, conditions for registration, invalidation, publication and fees for applications and certificates from the municipal logo registry.

Kommunevåpen registreres hos patentmyndigheten som kontrollerer om våpenet oppfyller krav i lov eller reglement. Kriteriene for vurderingen av utformingen av kommunevåpenet i forbindelse med registreringen framgår av forskrift. I forskriften art. 4 fremgår det blant annet at motivet i våpenet må ha en enkel og tydelig symbolikk for å oppfylle vilkårene for registrering. I art. 5 fremgår det (i norsk oversettelse) at kommunevåpenet ikke kan registreres i visse tilfeller:

Kommunevåpen kan ikke registreres dersom våpenet uten tillatelse inneholder:

• 1. Nasjonalflagg, nasjonalsymbol, et offisielt internasjonalt symbol, våpenskjold eller annet tegn er egnet til å forveksles med de ovennevnte merker;

• 2. Offisielle sertifiseringsmerke eller offisielt stempel eller annet som er egnet til å forveksles med ovennevnte merker, eller

• 3. Varemerke, logo [for eksempel symbol knyttet til fotballklubb eller lignende] eller kvalitetsmerke [for eksempel svanemerket] eller -navn, merke som andre tidligere har søkt om registrering for eller annet som er egnet til å forveksles med de ovennevnte merkene.

Registreringen koster ISK 40 000, dvs. om lag kr 3000.