5 Høringsnotatet

5.1 Kompetanse til å vedta kommunevåpen

I høringsnotatet uttalte departementet at hensynet til det kommunale selvstyret tilsier at kompetansen til å fastsette kommunevåpen og fylkesvåpen bør ligge hos den enkelte kommunen og fylkeskommunen. Det ble vist til at utforming av kommunevåpen handler om identitetsbygging og profilering, noe som er særlig viktig i forbindelse med kommunesammenslåinger. Dette er derfor et område som kommunene bør ha kompetanse til å styre på egenhånd. Det kan ventes at omfanget av søknader om kommunevåpen vil øke i forbindelse med kommunereformen. Å legge kompetansen til den enkelte kommunen vil bidra til å avlaste både kommunene og regjeringen.

Departementet la videre til grunn at fastsetting av kommunevåpen er av en slik betydning at kompetansen bør ligge hos det enkelte kommunestyret/fylkesting og at dette bør fremgå av en ny lovbestemmelse i kommuneloven.

5.2 Vurdering av behovet for offentligrettslige regler om utforming av kommunevåpen

Departementet konkluderte med at det ikke foreligger noen estetiske hensyn som tilsier at det er nødvendig med offentligrettslige regler om utforming av kommunevåpen. Selv om det kan være en fordel med enkle og lett gjenkjennelige våpen f.eks. på vegskilt, benyttes allerede mange ikke-godkjente kommunevåpen samt eldre og mer ornamenterte kommunevåpen. Det vises for øvrig til at andre europeiske land gjennomgående har en mer liberal praksis for utforming av kommunevåpen. Departementet mener derfor at det ikke eksisterer noen tungtveiende nasjonale hensyn som tilsier at det bør fastsettes nærmere offentligrettslige regler for å begrense kommunenes frihet til å utforme egne kommunevåpen.

For å bidra til en levende kommunal heraldikk, vil det være ønskelig at allmennheten har tilgang til informasjon om utformingen og bakgrunnen for norske kommunevåpen. Arkivverket har nylig lansert en nettside med en oversikt over norske kommunevåpen. For at Arkivverkets oversikt skal være mest mulig oppdatert, bør kommunen så raskt som mulig sende over en tegning og eventuelt en nærmere beskrivelse av våpenet til Arkivverket. Departementet la til grunn at det derfor bør fastsettes en plikt i kommuneloven om at kommunen skal sende inn endelig vedtatt kommunevåpen til Arkivverket.

Departementet la til grunn at kommunenes behov for ekstern bistand og rådgivning tilsier at forslaget ikke vil svekke den kommunale heraldiske tradisjonen, men snarere bidra til å opprettholde et levende miljø for kommunal heraldikk i Norge.

5.3 Vern av kommunevåpen

Selv om kommunevåpenet vedtas av kommunestyret eller fylkestinget vil det fortsatt regnes som et «offentlig våpen» etter bestemmelsene i straffeloven, varemerkeloven og designloven. Våpenet vil derfor ha samme vern som i dag mot å registreres som varemerke eller som design av kommersielle aktører, og mot på annen måte å benyttes uten kommunens tillatelse. Departementet mente at det er liten sannsynlighet for at en kommune fastsetter og benytter et kommunevåpen som er egnet til å forveksles med et eldre kommunevåpen, fordi kommunen vil ha egeninteresse av å unngå forveksling. Videre åpner Arkivverkets samlede oversikt over alle kommunevåpen for at kommunene på egenhånd kan orientere seg om eksisterende kommunevåpen.

Å opprette en statlig kontroll- eller registreringsordning fremstår derfor som et uforholdsmessig ressurskrevende og kostbart tiltak. En langt mer kostnadseffektiv løsning vil være at det i kommuneloven fastsettes en bestemmelse om kommunevåpen, som stiller krav om at våpenet må være «unikt og ikke være egnet til å forveksles med eksisterende våpen eller segl». I situasjoner hvor to kommuner fastsetter nye våpen som kan forveksles, vil tidspunktet for kommunestyrets vedtak være avgjørende for hvilket våpen som regnes som eldst.

Departementet mente også at det er liten sannsynlighet for forveksling med andre staters eller større internasjonale organisasjoners flagg, symboler, segl, våpenskjold eller andre merker. Slike tegn er lett tilgjengelig, og er gjennomgående utformet i en annen stil enn kommunevåpen. Det fremstår derfor som relativt lite sannsynlig at en kommune vil velge et våpen som kan forveksles med slike kjennetegn. Departementet oppfordret like fullt kommunene til å gjøre en grundig vurdering av slike forhold og hente inn kompetanse fra konsulentfirmaer som tilbyr slike tjenester eller rådføre seg med kompetente fagmiljøer.

5.4 Oppheving av lov om flagging på kommunale bygninger

I høringen viste departementet til at lov om flagging på kommunale bygninger ble vedtatt i 1933 som en reaksjon på noen få tilfeller av røde flagg på 1. mai på sentrale flaggstenger. Departementet mente at situasjonen i dag er annerledes enn på 1930-tallet. Videre antok departementet at eventuelle motsetninger i mindre grad vil markeres med flaggbruk fra offentlige bygninger. Departementet la til grunn at enkeltstående tilfeller av kontroversiell flagging, vil bli debattert i den enkelte kommunen og eventuelt bli gjenstand for reaksjoner lokalt.

Forslaget i høringsnotatet om å oppheve loven i sin helhet innebærer at kommunene får anledning til å flagge med andre symboler enn kommunevåpenet og andre typer flagg. Departementet viste til at det fortsatt vil være anledning for kommunene til å føre en restriktiv praksis. Det sentrale med endringen er at skjønnsutøvelsen kan skje i den enkelte kommunen, og at det ikke legges begrensninger for flagging fra kommunens egne bygninger gjennom et nasjonalt regelverk.

5.5 Ikrafttredelse

I høringen la departementet til grunn at en ny bestemmelse i kommuneloven vil kunne tre i kraft samtidig med den nye kommuneloven, jf. NOU 2016: 4 Ny Kommunelov. Departementet ba likevel om høringsinstansenes synspunkter på om det er nødvendig at en ny regel i kommuneloven, trer i kraft tidligere enn dette. Det ble særlig bedt om innspill fra kommuner i prosess for sammenslåing.