7 Departementets vurdering

7.1 Kommunestyret får eksklusiv kompetanse til å fastsette kommunevåpen og kommuneflagg

For å styrke det kommunale selvstyret og flytte makt og ansvar til kommunene mener departementet at kommunene bør ha ansvar og kompetanse til selv å fastsette kommunevåpen og kommuneflagg. Departementet viser til redegjørelsen i punkt 3.1 om prinsippet om det kommunale selvstyret og at et stort flertall av høringsinstansene slutter seg til forslaget.

Det vises videre til at mange eksisterende kommunevåpen er fastsatt uten statlig godkjenning uten at det har skapt noen nevneverdige problemer. Departementet kan heller ikke se at det i høringsrunden er kommet frem vektige argumenter mot forslaget. Departementet foreslår derfor en bestemmelse i kommuneloven som fastslår at kommunestyret selv har eksklusiv kompetanse til å vedta kommunevåpen og kommuneflagg og at fylkestinget selv har eksklusiv kompetanse til å vedta fylkesvåpen og fylkesflagg.

Dette innebærer at den langvarige forvaltningspraksisen for statlig godkjenning av kommunevåpen opphører og at kravet om Kongens godkjenning i lov om flagging på kommunale bygninger, oppheves.

I samsvar med prinsippet om det kommunale selvstyret legger departementet til grunn at det ikke foreligger noen plikt for kommuner og fylkeskommuner til å ha kommunevåpen eller kommuneflagg.

7.2 Vurdering av behovet for offentligrettslige regler om utforming av kommunevåpen

Norsk Heraldisk Forening peker på at den norske kommuneheraldikken med sin klare stil har vunnet anseelse utenfor landets grenser. Departementet kan slutte seg til at enkle kommunevåpen i mange sammenhenger kan være en fordel da våpenet skal gjengis i alt fra brevhoder til veiskilt som passeres i stor hastighet. Departementet mener like fullt at dette hensynet ikke fremstår tungtveiende nok til at det bør fastsettes offentligrettslige regler og innføres begrensninger i det kommunale selvstyret.

Etter gjeldende rett er Kongens kompetanse til å godkjenne kommunevåpen ikke eksklusiv. Kongens godkjenning er utelukkende nødvendig for å kunne benytte kommunevåpenet i et kommuneflagg. Mange kommuner har derfor allerede i dag kommunevåpen som ikke er godkjent fordi de ikke anses å være i samsvar med heraldiske prinsipper. Videre ville mange av Norges eldste byvåpen trolig ikke blitt godkjent etter den praksis som har vært siden 1930-tallet. Departementet understreker at et krav om at heraldiske prinsipper skal følges derfor reelt sett vil innebære en innskrenking av kommunens handlefrihet sammenliknet med gjeldende rett.

Departementet viser videre til at det er store variasjoner i vurderingen av de heraldiske prinsippene. Siden 1930-tallet har den norske praksisen med krav til enkelhet vært strengere enn i de fleste andre europeiske land. Ettersom det ikke har eksistert noen nærmere offentligrettslige regler om den estetiske utformingen av kommunevåpen, har praksis i stor grad vært basert på vurderingene til Arkivverkets ansatte. Departementet mener at heraldiske prinsipper ikke fremstår som egnet for å fastsettes i et offentlig regelverk, særlig fordi et slikt krav lett medfører en personavhengig praksis.

Departementet ser like fullt verdien av kommunevåpen av god kvalitet. Slike våpen skal brukes i lang tid fremover, i motsetning til andre typer kjennetegn som ofte fornyes med jevne mellomrom. Departementet oppfordrer derfor kommunene til å benytte seg av kompetente rådgivere og ha et langsiktig perspektiv når nye kommunevåpen skal vedtas.

7.3 Vern av kommunevåpen og faren for forveksling med andre kjennetegn

7.3.1 Innledning

Departementet viser til at kommunevåpen vil være vernet av bestemmelser i straffeloven, varemerkeloven og designloven også om det vedtas av kommunestyret eller fylkestinget.

Etter gjeldende praksis er Arkivverket rådgivende instans for kommunene og avgir rådgivende uttalelse før våpenet blir vedtatt av Kongen i statsråd. Dette har sikret at det ikke er blitt fastsatt nye kommunevåpen som er egnet til å forveksles med eksisterende kommunevåpen, varemerker eller design.

I høringen ble det foreslått at det i kommuneloven ble stilt krav om at kommunevåpenet må være «unikt og ikke være egnet til å forveksles med eksisterende våpen». Når kommunestyrene får eksklusiv kompetanse til å fastsette kommunevåpen, ligger ansvaret for å ivareta dette på den enkelte kommune. Departementet understreker derfor at kommunene må gjøre en grundig vurdering og oppfordrer kommunene til å benytte seg av ekstern kompetanse i god tid før våpenet vedtas.

7.3.2 Nærmere om hensynet om å unngå forveksling med eksisterende kommunevåpen og kommuneflagg

Departementet opprettholder forslaget fra høringen om at Arkivverket skal ha ansvar for å publisere en samlet oversikt over alle norske kommunevåpen og kommuneflagg. En slik oversikt gjør det enklere for kommunene å orientere seg om eksisterende våpen og kommuneflagg, slik at like våpen og flagg unngås. For å sikre at oversikten er oppdatert skal kommunene sende kommunevåpenet og kommuneflagget til Arkivverket uten ugrunnet opphold etter kommunestyrets vedtak. I situasjoner hvor to kommuner i samme tidsperiode fastsetter nye våpen eller flagg som er egnet til å forveksles vil tidspunktet for kommunestyrets vedtak være avgjørende for hvilket våpen eller flagg som regnes som eldst.

Departementet er enig med Patentstyret i at Arkivverkets oversikt bør være mest mulig oppdatert og at kommunelovens bestemmelse derfor bør fastslå at Arkivverket skal oppdatere sin oversikt uten ugrunnet opphold.

7.3.3 Nærmere om hensynet om å unngå forveksling med eksisterende varemerker, design og andre kjennetegn

Patentstyret påpeker i sin høringsuttalelse at også innehavere av eksisterende varemerker og design har en berettiget forventning om at det ikke registreres nye kommunevåpen som kan forveksles med deres registrerte rettigheter. Det vises til at Patentstyret i enkelte andre nordiske land foretar en slik vurdering av innsendte kommunevåpen.

Departementet er enig med Patentstyret i at det normalt vil være i kommunens egeninteresse at nye kommunevåpen ikke er egnet til å forveksles med andre kjennetegn, men mener at faren for forveksling bør håndteres gjennom rådgivning fra Patentstyret. Departementet oppfordrer derfor kommunene til å henvende seg til Patentstyret i god tid før kommunevåpenet skal vedtas, slik at Patentstyret kan gjøre søk i sine databaser for å minimere mulighetene for forveksling med eksisterende varemerker og design. Det vises til at Patentstyret mot betaling tilbyr forundersøkelser som kommunene kan benytte seg av.

Departementet viser for øvrig til at uhjemlet bruk av utenlandske offentlige våpen, merker eller segl er omfattet av straffeloven § 165 b mens § 166 fastsetter et forbud mot misbruk av internasjonalt kjennetegn. Kommunelovens bestemmelse bør derfor også henvise til bestemmelsene i straffeloven. Dette innebærer at kommunene må sørge for at det gjøres en grundig vurdering også av faren for forveksling med annet tegn som omfattet av straffeloven § 165 bokstav b og § 166, et statsflagg eller noe som er egnet til å oppfattes som slikt tegn eller flagg.