6 Høringen

6.1 Kompetanse til å vedta kommunevåpen

Av 39 høringsinstanser som har avgitt høringsuttalelse, gir 19 instanser generell støtte til forslaget om at kommunestyret skal ha eksklusiv kompetanse til å vedta kommunevåpen og at fylkestinget skal ha eksklusiv kompetanse til å vedta fylkesvåpen. Dette omfatter 15 kommuner, to fylkeskommuner samt KS og Arkivverket. Åtte instanser er imot. Dette omfatter Norsk Heraldisk forening, Arkivforbundet, Norsk slektshistorisk forening, Norges kulturvernforbund, Slekt og Data, Landslaget for lokalhistorie og to privatpersoner. Elleve instanser har ingen merknader til forslaget. Patentstyret uttaler seg ikke spesifikt om departementets forslag om kompetansen til å vedta våpen og flagg, men har innspill til Arkivverkets publisering av kommunevåpen og faren for forveksling med eksisterende varemerker og design, jf. punkt 6.2 og 6.3 under.

6.2 Det fastsettes ingen offentligrettslige regler om utforming av kommunevåpen

I høringen ble det foreslått å ikke fastsette noen nærmere offentligrettslige regler om utforming av kommunevåpen. De om lag 20 instansene som har gitt generell støtte til forslaget slutter seg til dette med unntak av Aust-Agder fylkeskommune som mener det fortsatt bør stilles krav om at heraldiske prinsipper skal følges. Norsk Heraldisk Forening og de øvrige fem foreningene nevnt over (heretter foreningene), mener det bør stilles krav om at heraldiske tradisjoner skal følges og at våpenet må kunne beskrives med heraldisk fagspråk. Norsk Heraldisk forening uttaler:

Norske kommunevåpen har vunnet anseelse, langt utenfor landets grenser på grunn av sin klare stil. Det er derfor gledelig at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) signaliserer at de vil videreføre denne tradisjonen, men NHF er overrasket over at høringsnotatet i så liten grad vektlegger heraldikken som uttrykksform. At kommunevåpen skal være heraldiske må presiseres. Dette vil fremgå ved å sette krav om at et kommunevåpen skal kunne beskrives med heraldisk fagspråk (blasoneres). NHF besitter stor heraldisk kompetanse og er villig til å bidra med råd og veiledning. Dette er helt i tråd med foreningens formål. Sporadisk har foreningen allerede bidratt med sin kompetanse til noen kommuner, men all NHFs virksomhet er basert på frivillig innsats fra medlemmenes side. Dette omfatter også det arbeidet som nedlegges av medlemmene i vårt Rådgivende utvalg. Frivilligheten kan være en begrensende faktor for hvor stor og tidkrevende bistand foreningen kan påta seg. Vi har allerede på vår hjemmeside en artikkel om hvordan man skal gå frem for å lage et privat våpen. Denne artikkelen vil vi tilpasse til også å omfatte kommunale våpen.

Patentstyret er primært opptatt av faren for forveksling, jf. punkt 6.3 under, og argumenterer for at det derfor fortsatt bør stilles visse minimumskrav til et kommunevåpen:

I høringsnotatet pkt. 2.4.3 viser departementet til at Patentstyret av eget tiltak håndhever forbudet mot bruk av kommunevåpen i varemerker og design ved å nekte registrering hvis et varemerke eller en design er for likt et kommunevåpen, jf. varemerkeloven § 15 første ledd bokstav b og designloven § 7 første ledd nr. 2. For at Patentstyret skal kunne gjøre denne vurderingen, må saksbehandler oppfatte at merket som søkes registrert er noe som ligner et kommunevåpen. Hvis et kommunevåpen er tilstrekkelig utradisjonelt, vil det ikke være mulig for Patentstyret å fange det opp i vår gransking av et varemerke eller en design som søkes beskyttet. Jo mer atypisk et kommunevåpen er utformet, jo vanskeligere vil det være å fange opp i saksbehandlingen, og risikoen for feil øker. Patentstyret mener derfor at det bør kreves at kommunevåpen blir utformet i henhold til heraldiske prinsipper og er egnet til å oppfattes som kommunevåpen.

6.3 Vern av kommunevåpen

Aust-Agder fylkeskommune som støtter forslaget om å gi kommunestyret kompetanse, peker på behovet for fortsatt rådgivning fra Arkivverket:

Det er derfor rimelig å anta at kommunene og fylkene/regionene heller ikke i fremtiden vil ha heraldisk spesialkompetanse, da behovet oppstår svært sjelden. Fylkesrådmannen mener derfor at det kan være hensiktsmessig å beholde denne kompetansen i Riksarkivet og at denne kompetansen gjøres tilgjengelig for kommunene og fylkeskommunene.

Patentstyret mener at det bør innføres en regel om at Arkivverket skal publisere nye kommunevåpen for eksempel på Arkivverkets hjemmeside. Hensynet til notoritet kan tilsi at denne regelen lovfestes på lik linje med kommunenes plikt til å sende inn nye kommunevåpen til Arkivverket. Patentstyret mener videre at hensynet til innehavere av eksisterende varemerker og design også må vurderes:

Patentstyret kan ikke se at departementet har vurdert hensynet til innehavere av varemerker og design i høringsnotatet. Når flere av våre naboland har regler som skal hindre at kommunevåpen kan forveksles med eksisterende varemerker og design, mener Patentstyret departementet bør vurdere å innføre lignende regler i Norge.

Norsk Heraldisk Forening støttet av foreningene angitt over, mener Arkivverket fortsatt skal ha en kontrollfunksjon som gir mulighet til å avvise uegnede kommunale vedtak og at det bør vurderes å åpne for frivillig statsrådsbehandling av nye våpen.

De øvrige instansene støtter forslaget eller har ingen ytterligere merknader.

6.4 Lov om flagging på kommunale bygninger

Av om lag 40 høringsinstanser som har avgitt høringsuttalelse, gir om lag 20 instanser generell støtte til forslaget, herunder forslaget om at kommunestyret skal ha eksklusiv kompetanse til å vedta kommuneflagg og fylkestinget skal ha eksklusiv kompetanse til å vedta fylkesflagg. Syv instanser er imot. Dette omfatter Norsk Heraldisk forening, Arkivforbundet, Norsk slektshistorisk forening, Norges kulturvernforbund, Slekt og Data, Landslaget for lokalhistorie og en privatperson.

Fitjar kommune støtter forslaget om å oppheve den statlige godkjenningsordningen for kommuneflagg og uttaler:

Fitjar kommune sitt kommunevåpen er ikkje godkjent sentralt, og kommunen har etter lov om flagging på kommunen sine offentlege bygg ikkje høve til å nytta våpenet i flagg. Dette er eit tydeleg brot på det lokale sjølvstyret, og Fitjar kommune støttar difor opphevinga av lova.

Aust-Agder fylkeskommune og Vennesla kommune støtter departementets forslag om at den statlige godkjenningsordningen for kommuneflagg bør oppheves, men ser ikke behov for å oppheve lovens øvrige bestemmelser.

Norsk Heraldisk forening støttet av foreningene er imot departementets forslag om å oppheve loven:

Norsk Heraldisk Forening (NHF) kan ikke se at behovet for en slik lovhjemmel nå har blitt borte, snarere tvert imot. Fortsatt finner man interesseorganisasjoner av ulike slag som vil se det som en seier å få satt opp sine flagg og bannere i tilknytning til offentlige bygg. Det har i tillegg utviklet seg en trend, der sponsorer kjøper seg plass for sine merker og produkter på arenaer som i prinsippet, også bestemt ved lov, skal være fri for reklame.

Oslo kommune og Trondheim kommune gir uttrykkelig støtte til forlaget om å oppheve loven. De øvrige instansene har ingen konkrete merknader til dette spørsmålet.

6.5 Ikrafttredelse

I høringen ble det lagt opp til at det nye regelverket om kommunevåpen skulle tre i kraft samtidig med den nye kommuneloven. Departementet ba likevel om høringsinstansenes synspunkter om de nye reglene bør tre i kraft tidligere enn dette og oppfordret kommuner som er i prosess om sammenslåing til å gi innspill.

Spydeberg kommune, Askim kommune og Larvik kommune mener ikrafttredelse samtidig med ny kommunelov kan skape tidsmessige utfordringer for enkelte kommuner som er i ferd med å slå seg sammen. De nye reglene bør derfor tre i kraft snarest mulig. Drammen kommune og Svelvik kommune mener det er viktig at nytt regelverk ikke blir forsinket og peker på betydningen av kommunevåpen og kommuneflagg i sammenslåingsprosessen mellom kommunene Drammen, Svelvik og Nedre Eiker:

Arbeidet med å lage nytt kommunevåpen og kommuneflagg vil være en del av dette arbeidet. Det er viktig at lokalt vedtak om kommunevåpen og kommuneflagg i tråd med forslag til nytt regelverk skjer før ny kommune etableres 01.01.20. Det er derfor viktig at iverksetting av lovendring gjennom ny kommunelov høsten 2019 ikke blir forsinket.

Også

argumenterer for at det nye regelverket bør være på plass så raskt som mulig:

Arkivverket ønsker at forenklet prosess for utarbeiding og godkjenning av kommunevåpen trer i kraft så snart som mulig. Hvis det ikke kan skje før i 2019, vil vi allerede nå frasi oss oppgaven med å være departementets rådgiver i spørsmål om kommunal heraldikk. Kommunene står fritt til å bruke informasjon på våre nettsider. En-til-en veiledning om kommunal heraldikk bør ikke lenger være en arbeidsoppgave for Arkivverket. Arkivverket ser derfor positivt på muligheten for å oppheve så snart som mulig lov 29. juni 1933 nr. 2 om flagging på kommunens offentlige bygninger.