12 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til straffeloven § 267 a

Bestemmelsen er ny og rammer uberettiget deling av bilder, filmer og lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter. Om bakgrunnen for bestemmelsen vises det til de alminnelige motivene punkt 6.3 og 7.3.

Straffebudet er avgrenset til å gjelde deling av «bilde, film eller lydopptak». Med «bilde» og «film» menes fotografiske bilder og filmopptak. Animasjoner, tegninger og lignende vil dermed falle utenfor. Det må imidlertid ikke være tale om reelle bilder eller opptak. Manipulasjoner kan derfor også omfattes.

Straffebudet verner bilder, filmer og lydopptak av «krenkende eller åpenbart privat karakter». De to kriteriene vil til en viss grad overlappe. Formuleringen tar sikte på å ramme lyd- og bildemateriale som er av en slik karakter at det åpenbart ikke bør spres uten samtykke fra den avbildede, se punkt 8.2.3. Det skal derfor en del til før materialet er vernet av bestemmelsen – det er ikke tilstrekkelig at materialet har en viss grad av sensitivitet. Vurderingen av om materialet er av «krenkende eller åpenbart privat karakter» skal skje etter en objektiv norm. Dette innebærer at det ikke har betydning om den avbildede selv opplever materialet som krenkende eller åpenbart privat, dersom det etter en objektiv vurdering ikke er av en slik karakter.

Av pedagogiske hensyn lister bestemmelsen opp en del eksempler på lyd- og bildemateriale som vil være av en slik karakter at det er vernet av straffebudet. Opplistingen er ikke ment å være uttømmende, jf. formuleringen «for eksempel».

For det første angis bilder av «noens seksualliv eller intime kroppsdeler». Dette alternativet dekker alle former for seksualisert materiale, i tillegg til nakenbilder, bilder av kjønnsorganer og lignende. For det andre omfatter opplistingen lyd- eller bildemateriale av «noen som blir utsatt for vold eller andre ydmykelser». Eksempler på andre ydmykelser kan være at noen blir urinert på, spyttet på eller lignende. For det tredje nevnes lyd- eller bildemateriale av «noen som befinner seg i en svært sårbar eller utsatt situasjon». Dette alternativet kan blant annet dekke lyd- eller bildemateriale av noen som har vært utsatt for en alvorlig ulykke, noen som forsøker å ta sitt eget liv, eller noen som er sterkt beruset eller i psykisk ubalanse.

At lyd- eller bildematerialet må være av krenkende eller åpenbart privat karakter, er ment å markere at det ikke stilles krav om at fornærmede rent faktisk krenkes av handlingen, eller om at dette omfattes av gjerningspersonens forsett, se nærmere om dette i punkt 6.3.

Bestemmelsen rammer den som gjør lyd- eller bildematerialet «tilgjengelig for en annen». Vilkåret er i utgangspunktet ment å dekke enhver spredning, inkludert ren fremvisning som ikke innebærer at mottakeren gis rådighet over materialet. Den nedre grensen for når ren fremvisning er straffbart, må avgjøres konkret med utgangspunkt i rettsstridsreservasjonen, se nærmere nedenfor om vilkåret «uberettiget». Straffansvaret er ikke avgrenset til deling som skjer ved bruk av bestemte former for teknologi. Straffansvaret er heller ikke betinget av at delingen er «offentlig», se de alminnelige motivene punkt 6.3.

Delingen rammes bare av straffebudet hvis den er «uberettiget». For en nærmere beskrivelse av rekkevidden av rettsstridsreservasjonen vises det til de alminnelige motivene punkt 8.4.3. Ved rettsstridsreservasjonen avgrenses det uttrykkelig mot handlinger hvor det foreligger privatrettslig avtale eller annet samtykke. Reservasjonen kan også komme til anvendelse ved mindre klanderverdige overtredelser. Å vise materialet til en annen vil lettere være uberettiget dersom det skjer på en måte som skaper fare for videre spredning, enn dersom materialet vises frem på en måte som ikke skaper en slik fare. Rettsstridsreservasjonen vil også kunne være aktuell dersom delingen av lyd- eller bildematerialet er vernet av ytringsfriheten. Pressen nyter et særlig sterkt vern når det gjelder å bringe frem korrekt informasjon i saker av allmenn interesse. At handlingen må være «uberettiget», innebærer at straffebudet først og fremst verner identifiserbare enkeltpersoner.

Skyldkravet etter første ledd er forsett, jf. straffeloven §§ 21 og 22. Strafferammen for forsettlig overtredelse er bot eller fengsel inntil 1 år. Når det gjelder straffenivået for overtredelser av bestemmelsen, vises det til de alminnelige motivene punkt 9.1.3 og 9.2.3. Etter annet ledd straffes grovt uaktsom overtredelse med bot eller fengsel inntil 6 måneder.

Straffebudet kan anvendes i idealkonkurrens med straffeloven § 311 dersom den avbildede er eller fremstår som under 18 år. Bestemmelsen skal imidlertid ikke kunne anvendes i idealkonkurrens med straffeloven §§ 266 og 267 eller åndsverkloven § 104.

Til straffeloven § 267 b

Bestemmelsen regulerer når en overtredelse av straffeloven § 267 a første ledd (deling av krenkende bilder mv.) er grov. Om bakgrunnen for bestemmelsen vises det til de alminnelige motivene punkt 9.3.

Strafferammen for grov overtredelse er fengsel inntil 2 år. Den høyere strafferammen på 2 år gjelder bare ved forsettlige overtredelser, jf. henvisningen til § 267 a første ledd. Ved grovt uaktsomme overtredelser er strafferammen i alle tilfeller bot eller fengsel inntil 6 måneder, jf. § 267 a annet ledd.

Annet punktum presiserer hvilke forhold som kan bidra til å gjøre overtredelsen grov. Bestemmelsen angir at det særlig skal legges vekt på karakteren og omfanget av materialet som er tilgjengeliggjort, om overtredelsen har et systematisk eller organisert preg, om den er motivert av hevn eller innebærer tillitsbrudd, og om den har hatt til følge særlig store påkjenninger for fornærmede. Listen over momenter er ikke uttømmende.

Til skadeserstatningsloven § 3-3

I § 3-3 foreslås det å tilføye § 267 a (deling av krenkende bilder mv.) til oppregningen av bestemmelser i straffeloven, se punkt 10.