7 Nytt straffebud eller endringer i eksisterende bestemmelser?

7.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet fremholdt departementet at lovendringer for å styrke den enkeltes vern mot spredning av privatlivskrenkende bilder kan gjennomføres på to ulike måter: gjennom endringer i allerede eksisterende bestemmelser eller ved utforming av en nytt og spesialisert straffebud rettet mot denne typen krenkelser. Dersom førstnevnte løsning velges, mente departementet at det mest nærliggende ville være å endre straffeloven § 266 om hensynsløs atferd eller § 267 om krenkelse av privatlivets fred.

Departementet viste til at én mulig løsning kunne være å endre straffeloven § 266 slik at bestemmelsen også rammer hensynsløs atferd som «volder fare» for krenkelse av en annens fred. En slik endring innebærer at det ikke lenger vil være et vilkår for straffansvar at gjerningspersonens fortsett omfatter at fornærmede oppfatter krenkelsen – det vil være tilstrekkelig at gjerningspersonen forstår at det er en fare for dette. Departementet uttalte at en ulempe ved en slik endring er at straffansvaret også utvides til flere situasjoner enn spredning av privatlivskrenkende bilder, noe det er usikkert om det er behov for. Videre antok departementet at en slik endring ikke ville ha noen pedagogisk virkning i de mest aktuelle målgruppene. På denne bakgrunn mente departementet at det neppe ville være hensiktsmessig med en slik utvidelse av straffeloven § 266. I det samlede lovforslaget ble likevel en lovendring som skissert tatt inn som et mulig alternativ, jf. høringsnotatet punkt 7.1 alternativ 2.

Departementet pekte på at en annen mulig løsning kunne være å erstatte vilkåret «offentlig» i straffeloven § 267 med «uberettiget». En slik endring ville innebære at straffansvaret ikke lenger begrenses til meddelelser som formidles til et større antall personer. Samtidig ville en slik utvidelse rekke lenger enn til formidling av privatlivskrenkende bilder, siden begrepet «meddelelser» i § 267 også dekker muntlige utsagn og skriftlige fremstillinger. Departementet stilte seg tvilende til om det var behov for en så generell utvidelse av straffansvaret. På bakgrunn av dette mente departementet at en slik utvidelse i så fall burde knyttes direkte til formidling av privatlivskrenkende bilder. Det ble foreslått at en slik endring kunne gjennomføres ved å tilføye et nytt annet ledd i § 267, jf. høringsnotatet punkt 7.1 alternativ 3:

«På samme måte straffes den som krenker privatlivets fred eller volder fare for dette ved uberettiget å formidle lyd- eller bildemateriale av åpenbart privat karakter.»

Departementet viste til at en slik lovendring antakelig ville være egnet til å ivareta de pedagogiske hensynene. Samtidig ble det pekt på at en slik endring ikke ville ramme selve fotograferingen eller opptaket, med unntak av tilfeller hvor gjerningspersonens forsett innebærer medvirkning til eller forsøk på en senere formidling.

Etter en gjennomgang av mulige endringer i eksisterende bestemmelser konkluderte departementet med at et nytt og spesialisert straffebud antakelig ville gi den mest helhetlige og målrettede reguleringen av straffansvaret for spredning av privatlivskrenkende bilder. Departementet la også til grunn at et eget straffebud ville være best egnet til å ivareta behovet for en klar og pedagogisk utformet gjerningsbeskrivelse som kan virke opplysende og preventivt. Departementet foreslo å plassere hovedbestemmelsen som ny § 267 a i straffeloven kapittel 24 om vern av den personlige frihet og fred.

7.2 Høringsinstansenes syn

Samtlige av høringsinstansene som har uttalt seg om spørsmålet, støtter forslaget i høringsnotatet om å innføre et nytt og spesialisert straffebud rettet mot spredning av privatlivskrenkende bilder. Dette gjelder Advokatforeningen, Amnesty International, Barneombudet, Det nasjonale statsadvokatembetet, Dommerforeningen, Kontoret for voldsoffererstatning, Kripos, Krisesentersekretariatet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Medietilsynet, Nordland politidistrikt, Norges kvinne- og familieforbund, Norsk Politilederlag, Norsk senter for informasjonssikkerhet, Politidirektoratet, Politihøgskolen, Redd Barna, Riksadvokaten, Statens sivilrettsforvaltning, Sekretariatet for konfliktrådene, Stine Sofies Stiftelse, Sør-Øst politidistrikt, Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter og UNICEF Norge.

Høringsinstansene viser gjennomgående til at et nytt straffebud vil være mest pedagogisk, og dermed også best egnet til å oppnå den ønskede preventive effekten. For eksempel fremholder Medietilsynet:

«Når et hovedformål med endringsforslaget er å få en klar og pedagogisk utformet gjerningsbeskrivelse som kan virke opplysende og være preventiv, er tilsynet enig med departementet i at dette oppnås best gjennom et eget straffebud og ikke ved å utvide gjeldende § 266 og 267 i straffeloven. Forslaget om et eget straffebud (jf. høringsnotatet pkt. 4.2.5) støttes på dette grunnlag. Det vises igjen til at mange lovovertredere er unge mennesker, slik at en klar, tydelig og forståelig lovtekst er svært viktig for å oppnå det ønskede formålet med lovendringen.»

Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter uttaler:

«Vår oppfatning er at det er viktig å klargjøre straffeansvaret i egne bestemmelser som eksplisitt omhandler ‘privatlivskrenkende lyd – eller bildemateriale’. Det er viktig at det går klart frem i lovteksten hva som rammes av straffebudet. Dette anses sentralt for å nå ut til allmennheten, spesielt i forebyggende henseende. Vårt inntrykk er at det er et stort behov for bevisstgjøring og informasjon ut til særlig ungdomsmiljøene om hva som er lov og ikke lov, hva gjelder bilder og lydopptak som omhandlet i høringsbrevet.»

Riksadvokaten viser til at innføring av et nytt og spesialisert straffebud også kan ha en positiv sideeffekt, ved at det blir enklere å føre statistikk over omfanget av saker om deling av privatlivskrenkende bilder. Dette kan igjen bidra til økt oppmerksomhet og allmennprevensjon.

Ingen høringsinstanser har hatt innvendinger mot den foreslåtte plasseringen i ny § 267 a.

7.3 Departementets vurdering

Departementet fastholder forslaget i høringsnotatet om at det bør gis et nytt og spesialisert straffebud rettet mot deling av krenkende bilder. Høringen viste bred støtte til innføringen av et slikt straffebud.

De skisserte endringene i straffeloven § 266 om hensynsløs atferd og § 267 om krenkelse av privatlivets fred vil langt på vei kunne bidra til å tette de hullene som eksisterer i dagens lovgivning, ved at det ikke lenger kreves at gjerningspersonen har forsett om å krenke fornærmede, eller at delingen skjer offentlig. Som blant annet Medietilsynet fremhever i sitt høringssvar, er imidlertid et hovedformål med lovendringen å tydeliggjøre at det er straffbart å dele krenkende bilder av noen som ikke har samtykket i det, jf. også Stortingets anmodningsvedtak nr. 532 (2017–2018). Departementet opprettholder synspunktet i høringsnotatet om at et nytt og spesialisert straffebud vil være best egnet til å oppnå dette formålet. Etter departementets syn vil et nytt og spesialisert straffebud dessuten gi en mer presis og målrettet avgrensning av straffansvaret enn de alternative endringene i straffeloven §§ 266 og 267. Slik flere høringsinstanser har pekt på, kan dette være viktig for at lovendringen skal få den ønskede allmennpreventive effekten.

I samsvar med forslaget i høringsnotatet går departementet inn for å plassere straffebudet som ny § 267 a i straffelovens kapittel 24 om vern av den personlige frihet og fred. I tillegg foreslår departementet en egen bestemmelse om grov overtredelse i ny § 267 b, se nærmere om dette i punkt 9.3. Plasseringen må ses i lys av at straffebudet ikke foreslås avgrenset til for eksempel deling av seksualiserte eller intime bilder, men også vil ramme deling av andre bilder av krenkende eller åpenbart privat karakter, jf. punkt 8.2.3 nedenfor.