2 Bakgrunn for lovforslaget

2.1 Taubanesektoren i Norge

Taubanesektoren omfatter tau- og kabelbaner både for person- og godstransport. For å oppføre tau- og kabelbaner kreves det i dag henholdsvis konsesjon fra Fylkesmannen og tillatelse til drift fra Samferdselsdepartementet. Tillatelse til anlegg og drift av kabelbaner er imidlertid ikke regulert av taubaneloven, men av lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven). Det kreves i tillegg driftstillatelse fra Statens jernbanetilsyn, både for å ta tau- og kabelbaner i bruk. Departementet mener det er et særlig behov for å klargjøre dagens virkeområde, slik at taubaneloven regulerer alle former for taubaner, herunder kabelbaner (som også anses som taubane). Dagens system, der kabelbaner reguleres av jernbaneloven, er verken hensiktsmessig eller forståelig.

2.2 Dagens taubanelov og behovet for ny lov

Dagens taubanelov fra 1912 er delvis utdatert. Det sentrale formålet med ny lov da den ble vedtatt var å legge til rette for taubane som transportform. Det var i den sammenhengen behov for å ha krav om konsesjon og egne bestemmelser om ekspropriasjon, da det på den tiden ikke eksisterte generell lovgivning om dette. Behovet for en taubanelov, med krav til konsesjon er ikke lengre til stede. Historisk sett så man også for seg at taubaner skulle ha en atskillig større betydning som transportform enn det som har blitt realitet. Taubaner benyttes i dag stort sett til rekreasjonsformål, særlig i skianlegg vinterstid. Persontransport med taubane utover dette foregår i svært begrenset grad. Godstransport med taubane er ikke utbredt. Forsvaret og Telenor har imidlertid fortsatt enkelte anlegg i drift. I dag er det rundt 800 taubaner med driftstillatelse i Norge.

Departementet mener også det er behov for en mer moderne lov, som i større grad fokuserer på taubanesikkerhet, det vil si en lov som sikrer at en taubane blir anlagt, bygget, vedlikeholdt, drevet og fjernet slik at den ikke fører til skade på person, eiendom eller miljø. I den sammenheng mener departementet det er viktig med en klar ansvarsplassering for driften av taubanen og at tilsynsmyndigheten har de nødvendige tilsynsvirkemidlene til å føre tilsyn med og å reagere ovenfor de som ikke driver i henhold til regelverket. En slik klar ansvarsplassering innebærer også behov for å stille krav om sikkerhetsstyringssystem, herunder krav om varsling og rapportering av ulykker og hendelser. Departementet mener det også er behov for klarere og tydeligere hjemler for å fastsette krav til driften av taubanen, herunder nærmere tekniske krav til taubaner.

2.3 Oversikt over personskader ved norske taubaner

Det har ikke forekommet dødsulykker i tilknytning til transport i norske konsesjonsgitte taubaner siden 1979. Tabellen nedenfor viser statistikk over personskader fra 1980 og fram til vintersesongen 2014/20151:

Antallet enkelttransporter har i løpet av tidsrommet 1980 – 2014 hatt en økende tendens. Det kan indikere at antallet skader per enkelttransport er nedadgående. Det råder imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til om alle hendelser med personskader blir rapportert inn til Statens jernbanetilsyn (tilsynsmyndigheten)2.

2.4 Kort om høringen

Samferdselsdepartementet sendte forslag om ny taubanelov på høring 9. desember 2015.

Forslaget inneholdt en kort innledning, bakgrunn og omtale av risiko forbundet med taubane, samt informasjon om EUs regelverk om taubaner og rettstilstanden i andre land. Høringsforslaget inneholdt videre en omtale av lovforslagene, herunder forslag om å videreføre enkelte av dagens lovbestemmelser i ny taubanelov. Høringsforslaget inneholdt også en vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene med ny lov, merknader til de enkelte bestemmelser og selve utkastet til ny lov.

Forslaget ble sendt til følgende instanser:

• Arbeids- og sosialdepartementet

• Barne-, likestillings- og inkluderings- departementet

• Finansdepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Kommunal- og moderniseringsdepartementet

• Landbruksdepartementet

• Nærings- og fiskeridepartementet

• Samtlige fylkesmenn

• Samtlige kommuner

• Arbeidstilsynet

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Luftfartstilsynet

• Miljødirektoratet

• Norges vassdrag og energidirektorat

• Alpinanleggenes landsforening

• Finans Norge

• KS Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

• KS Bedrift

• Landsorganisasjonen

• Norsk Folkehjelp

• Norges Idrettsforbund

• Norske Tau- og Kabelbaners Forening

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Røde Kors Hjelpekorps

• YS

• Virke

• TEKNA

• Doppelmayr

• Taubaneteknikk AS

• HMR Voss AS

Følgende høringsinstanser har kommet med realitetsmerknader til forslaget:

• Statens jernbanetilsyn

• Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

• Fylkesmannen i Møre og Romsdal

• Fylkesmannen i Oslo og Akershus

• Fylkesmannen i Østfold

• Alpinanleggenes landsforening

• Arbeidsgruppa for grunneigarar under og ved ny gondolbane på Voss.

• Norges Skiforbund

• Norsk redaktørforening

• Norske Tau- og Kabelbaners Forening