7 Tilsyn. Reaksjoner ved lovbrudd

7.1 Gjeldende rett

Det formelle tilsynsansvaret for tau- og kabelbaner er i dag lagt til departementet, men delegert til Statens jernbanetilsyn, se delegasjonsvedtak 7. desember 20111. Statens jernbanetilsyn er også tilsynsmyndighet for jernbane, trikk og T-bane og fornøyelsesinnretninger.

Taubaneloven (og jernbaneloven for kabelbaner) inneholder bestemmelser som gir tilsynsmyndigheten rett til å reagere, om bestemmelser i eller i medhold av loven ikke etterleves. Tilsynsmyndigheten kan påby stans av taubaneanlegg, om sikkerhetsmessige hensyn krever det eller om eier av anlegget ikke etterkommer pålegg om å dekke kostnader med tilsynet. Tilsynsmyndigheten kan videre forby bruk eller tilbakekalle delsystemer eller sikkerhetskomponenter fra markedet, dersom det foreligger risiko for at disse produktene ikke oppfyller grunnleggende krav som stilles til slike systemer og komponenter.

Overtredelse av taubaneloven og jernbaneloven, og bestemmelser gitt i medhold av disse lovene, straffes med bøter om ikke forholdet rammes av en strengere straffebestemmelse. Den som uaktsomt eller forsettlig overtrer bestemmelsene i jernbaneloven §§ 3 a og 3 b om alkoholpåvirkning og pliktavhold på kabelbaner kan også straffes med fengsel inntil ett år, jf. jernbaneloven § 22 andre ledd.

7.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo i høringsforslaget en ny bestemmelse om tilsynsmyndighetens adgang til virksomheten. Departementet begrunnet forslaget med å vise til tilsvarende bestemmelser i annen tilsynslovgivning, for eksempel arbeidsmiljøloven, petroleumsloven, produktkontrolloven.

Departementet foreslo også en bestemmelse om opplysningsplikt til tilsynsmyndigheten, som er nødvendig for å kunne utføre tilsynet.

Departementet foreslo også nye reaksjonsmidler for tilsynsmyndigheten, med henvisning til at taubaneloven kun inneholdt en bestemmelse om stans av taubanen, at stans er et drastisk virkemiddel og at tilsynsmyndigheten bør ha anledning til å vurdere også andre reaksjonsmidler (og som i mange situasjoner vil være mindre inngripende). Konkret ble det foreslått følgende reaksjonsmidler: Pålegg om korrigerende tiltak, pålegg om stans eller opphør av bruk, tilbakekall av tillatelse, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Hva gjaldt ileggelse av overtredelsesgebyr ble det presisert at man skulle legge vekt på overtredelsens grovhet og omfang, om overtrederen kunne forebygget overtredelsen ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak, om overtredelsen er gjentatt, om overtrederen har eller kunne oppnådd noen fordel og økonomisk evne skal legges til grunn for å avgjøre om overtredelsesgebyr skal ilegges og dets størrelse, i tråd med de nylige vedtatte endringer i forvaltningsloven mv. (administrative sanksjoner mv.), jf. Lovvedtak 64 (2015-2016). Departementet begrunnet behovet for overtredelsesgebyr med at dette reaksjonsmiddelet ville gi tilsynsmyndigheten anledning til å sanksjonere virksomheter, som gjentatte ganger overtrer lov og forskrifter. Videre med at et slikt overtredelsesgebyr kunne utgjøre en effektiv, treffsikker, forholdsmessig og formålsfremmende reaksjonsform og således bidra til å styrke taubanesikkerheten som sådan.

Departementet foreslo i høringsforslaget også å videreføre taubanelovens straffebestemmelse, men med en utvidelse om at den som uaktsomt eller forsettlig overtrer forbudet om ruspåvirkning og pliktavhold i ny taubanelov kan straffes med bøter eller fengsel inntil et år. Det ble i høringsforslaget presisert at dette straffebudet om ruspåvirkning og pliktavhold nå ville omfatte alle ansatte med oppgaver knyttet til sikkerheten ved taubaner (og ikke kun ansatte på kabelbaner med hjemmel i jernbaneloven § 20).

7.3 Høringsinstansenes merknader og departementets vurderinger

Ingen av høringsinstansene hadde merknader til høringsforslagets forslag om tilsyn og sanksjoner. Departementet har ingen kommentarer enn det som følger av punkt 7.2 ovenfor, utover å presisere at departementet har valgt å erstatte «ansatte» med «personell» hva gjelder forbudet mot ruspåvirkning og pliktavhold, jf. kapittel 8. Det vil innebære en viss utvidelse av personkretsen som kan bli omfattet av straffebudet om overtredelse av ruspåvirkning og pliktavhold.