6 Varslings-, rapporterings- og taushetsplikt
6.1 Gjeldende rett
Varslings- og rapporteringsplikt ved ulykker og hendelser følger kun forutsetningsvis av taubaneloven og jernbaneloven. Taubaneloven har heller ikke egne bestemmelser om taushetsplikt. Jernbaneundersøkelsesloven har imidlertid særskilte bestemmelser for taushetsplikt for tilsynsmyndigheten, jf. § 17 og § 23.
6.2 Høringsforslaget
Departementet foreslo i høringsforslaget å klargjøre varslings- og rapporteringsplikten ved ulykker og hendelser i ny taubanelov. Dette fordi et slikt ansvar pålegger særskilte plikter på taubanevirksomheten og dens ansatte. Departementet påpekte i høringsforslaget at slik rapportering, også ved taubanehendelser, var en viktig forutsetning for virksomhetenes sikkerhetsstyringssystem, da bearbeidelse av informasjon om taubanehendelser også kan bidra til å øke sikkerheten i taubanene, inkludert å tilrettelegge for et mer risikobasert tilsyn.
Konkret foreslo departementet en egen bestemmelse om varslingsplikt, der taubanevirksomheten straks skal varsle politiet hvis det skjer en taubaneulykke med ikke ubetydelig personskade. Videre ble det foreslått at tilsynsmyndigheten skulle varsles, hvis det skjer en taubaneulykke eller en alvorlig taubanehendelse.
Departementet foreslo også en bestemmelse om rapporteringsplikt for taubanevirksomheten, der taubanevirksomhetene pålegges å rapportere opplysninger om taubaneulykker, alvorlige taubanehendelser og taubanehendelser til tilsynsmyndigheten.
Departementet foreslo til slutt en bestemmelse om at enhver som arbeider for tilsynsmyndigheten skal ha taushetsplikt etter forvaltningsloven for det som de får kjennskap til under arbeidet. Departementet foreslo videre å presisere at taushetsplikten også skal gjelde alle de opplysninger som omfattes av varslingsplikten. For opplysninger, som oppfattes av varslingsplikten, foreslås det imidlertid en ytterligere presisering om at forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6 ikke skal gjelde. Det innebærer at tilsynsmyndigheten ikke skal kunne anmelde eller gi opplysninger om lovbrudd til påtalemyndigheten eller andre kontrollmyndigheter, selv om dette finnes ønskelig av allmenne hensyn eller forfølgning av lovbruddet har naturlig sammenheng med avgiverorganets oppgaver. Departementet begrunnet dette med at formålet var å styrke varslingsinstituttet og taubanesikkerheten som sådan. Det ble imidlertid foreslått at tilsynsmyndigheten skulle ha anledning til å gjøre unntak her, men bare når tungtveiende offentlige hensyn tilsa at opplysningene kunne gis videre eller om opplysningene var nødvendig for å forklare årsaken til ulykken eller hendelsen. Departementet foreslo også å presisere at taushetsplikten ikke skal gjelde ved samtykke, når opplysningene har statistisk form eller når opplysningene er alminnelig tilgjengelige andre steder. Departementet foreslo til slutt at slike opplysninger også skal kunne gis videre til utenlandske og internasjonale myndigheter og organisasjoner, når dette følger av internasjonale avtaler som Norge har inngått. Departementet begrunnet det siste unntaket med at dette vil gjøre det mulig å bidra med og å innhente sikkerhetsinformasjon på et mer aggregert nivå i det forebyggende sikkerhetsarbeidet. Det foreligger imidlertid ingen slike avtaler i dag.
6.3 Høringsinstansenes merknader
Norske Tau- og Kabelbaners Forening mener man ikke må innføre et system der samtlige hendelser må rapporteres, hendelser som den daglige driften takler flere ganger i året.
Norsk redaktørforening mener det er urovekkende at Samferdselsdepartementet vil pålegge et omfattende hemmelighold av opplysninger som det skal varsles og rapporteres om. Norsk redaktørforening viser til at taushetsplikten i utgangspunktet er knyttet til taushetsplikten i forvaltningsloven § 13 og mener at om definisjonene av hva taushetsplikten omfatter i forvaltningsloven § 13 nr. 2 ikke er tilstrekkelige, må det være mulig for departementet å angi nærmere hvilke typer opplysninger regelen skal omfatte. Norsk redaktørforening mener at slik forslaget lyder nå, er regelen ikke forutsigbar og kan komme til å omfatte en mengde opplysninger som allmenne interesser vil ha stor interesse av å få kjennskap til. Risikoen ved slik omfattende og upresis bestemmelse er også stor for at mange oppfatter taushetsplikten til vern av offentlige interesser, som taushetsplikten i forvaltningsloven ikke skal dekke.
Norsk redaktørforening viser videre til at medieorganisasjonene (Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk redaktørforening) skrev til departementet 9. september 2015 i forbindelse med høring om endringer i luftfartsloven om rapportering av hendelser. Norsk redaktørforening framhever følgende sitater fra dette brevet:
«I et demokrati har befolkningen et naturlig krav på å få vite sannheten om tjenesteytelser i luftfarts-, jernbane og veisektoren. Dette gjelder særlig tjenester der graden av sikkerhet kan utgjøre forskjellen mellom liv og død for brukerne. De grunnleggende verdiene bak offentlighetsprinsippet gjør seg med andre ord sterkt gjeldende på dette området. Allmennheten har krav på å kunne skaffe seg kunnskap som strekker seg langt utover det nivået som någjeldende og forslåtte taushetspliktbestemmelser legger opp til.»
og
«Problemet er at det foreliggende lovforslaget viderefører et vern av interesser som det ikke har vært tradisjon for å beskytte ved hjelp av taushetsplikt. Når hensynet og beveggrunnene for å opprettholde det ekstremt strenge taushetsregimet i tillegg begrunnes med behovet for å beskytte selskaper og ledere som sitter med ansvar for alvorlige ulykker, mener vi departementet bør vurdere hele taushetsbehovet og hva det skal beskytte, på nytt.»
Statens jernbanetilsyn viser til at taushetspliktbestemmelsene i jernbaneundersøkelsesloven § 23, jf. § 17, er bygget opp over flere nivåer. I loven § 17 første ledd framgår at forvaltningslovens generelle taushetspliktbestemmelser skal gjelde. Statens jernbanetilsyn viser her til forarbeidene, der det framgår at «Opplysninger som er taushetsbelagt på dette første nivået skal bare kunne brukes på den måten som er foreskrevet i forvaltningsloven selv» og videre «Departementet foreslår likevel at det gjøres unntak fra de aktuelle myndighetsorganenes rett til å anmelde forhold til påtalemyndigheten.».
Statens jernbanetilsyn viser så til at jernbaneundersøkelsesloven § 17 andre ledd inntar et annet nivå, som gjelder for Statens Havarikommisjon for Transport alene, og som derfor ikke omtales.
Statens jernbanetilsyn viser videre til jernbaneundersøkelseslovens forarbeider, som omtaler et tredje nivå. Hensikten med dette nivået er å utvide taushetsplikten tilsynsmyndigheten har etter forvaltningsloven til også å gjelde opplysninger innrapportert i medhold av loven. I forarbeidene heter det:
«Departementet mener dette er nødvendig fordi opplysninger om organisatoriske forhold, tekniske og operative prosedyrer, arbeidsbelastning og psyko-sosiale forhold vil kunne være sentrale deler av et årsaksbilde, uten at de er omfattet av forvaltningslovens og særlovgivningens taushetsregler. Likevel foreslår departementet at også slike opplysninger bør kunne gis videre dersom tungtveiende offentlige interesser tilsier det eller dersom opplysningene er nødvendige for å forklare årsakene til ulykker eller hendelser.»
Statens jernbanetilsyn mener at det i lovutkastets andre ledd er foreslått vesentlige endringer i forhold til tilsvarende bestemmelser i jernbaneundersøkelsesloven, selv om det i høringsforslaget viser til at lovforslaget bygger på jernbaneundersøkelsesloven. Statens jernbanetilsyn mener slik bestemmelsen er foreslått utformet, framgår det ikke klart at dette er en taushetsplikt som strekker seg videre enn bestemmelsene i forvaltningsloven og at det framstår som om at forvaltningslovens bestemmelser utvides til også å gjelde innrapporterte opplysninger.
Statens jernbanetilsyn viser videre til at unntaket fra forvaltningslovens § 13 b nr. 6 i jernbaneundersøkelsesloven § 17 første ledd siste punktum er foreslått flyttet til bestemmelsens andre ledd andre punktum. Statens jernbanetilsyn mener her at jernbaneundersøkelseslovens oppbygning fravikes uten at det klart framgår hvorfor.
Statens jernbanetilsyn mener det kan være gode grunner for å klargjøre at opplysninger tilsynsmyndigheten får tilgang til etter denne lovens bestemmelser ikke kan brukes i en senere straffesak eller danne grunnlag for en anmeldelse til påtalemyndigheten. Det er Statens jernbanetilsyns vurdering at et slikt hensyn kan ivaretas ved at det legges til et nytt ledd i lovutkastet, basert på jernbaneundersøkelsesloven § 22 «Forbud mot bruk som bevis i straffesak».
Statens jernbanetilsyn mener lovutkastet og endringene i forhold til jernbaneundersøkelsesloven som nevnt over, vil gjøre en tolkning av taushetspliktsbestemmelsene mer utfordrende enn nødvendig. Statens jernbanetilsyn mener det hadde vært en stor fordel om utkastet lå nær opp til jernbaneundersøkelseslovens bestemmelser, slik at det ikke oppstår unødig tvil om hvilken taushetsplikt tilsynet har for denne type opplysninger. Statens jernbanetilsyn presiserer i den forbindelse at det er viktig at man får all type informasjon om ulykker og hendelser, og en uklar taushetspliktbestemmelse vil kunne medføre en lavere rapporteringsvilje blant virksomhetene enn ønskelig.
Statens jernbanetilsynet foreslår derfor at lovutkastets bestemmelse om taushetsplikt justeres i tråd med kommentarene og presenterer i den forbindelse et forslag.
6.4 Departementets vurderinger
Departementet forstår Norske Tau- og Kabelbaners Forening slik at foreningen ikke er imot et system med rapporteringsplikt for hendelser, men kun at man ikke må få et system der «samtlige hendelser må rapporteres». Departementet viser her til definisjonen av rapporteringspliktige hendelser, der det presiserer at ikke samtlige hendelser skal rapporteres, kun «enhver annen uønsket hendelse enn en ulykke, som har sammenheng med driften og som innvirker på driftssikkerheten.».
Departementet støtter kommentaren fra Statens jernbanetilsyn og forslag til endring av taushetspliktbestemmelsen. Departementet mener kommentaren og forslaget bidrar til å fjerne mulig tolkningstvil, slik at bestemmelsen blir mer presis. Departementet mener også det er viktig med en mest mulig lik bestemmelse om taushetsplikt i jernbaneundersøkelsesloven, taubaneloven og tivoliloven, da Statens jernbanetilsyn fører tilsyn etter alle de tre loven. Departementet mener av den grunn at det også er behov for å utvide taushetspliktbestemmelsen fra «Enhver som arbeider for tilsynsmyndigheten…» til «Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for tilsynsmyndigheten…». Departementet viser her til jernbaneundersøkelsesloven § 23 og til forslag til ny tivolilov.
Departementet viser til slutt til Norsk redaktørforening kommentar og presiserer at det ikke foreslås presisert særskilt taushetsplikt for opplysninger knyttet til varsel om ulykke eller hendelse etter § 9, men kun innrapporterte opplysninger etter § 10. Departementet viser videre til ovenfor nevnte, om at justert bestemmelse vil bidra til å fjerne tolkningstvil og gjøre bestemmelsen mer presis. Til Norsk redaktørforenings henvisning til utdrag av brevene ovenfor, vises det til departementets vurderinger i Prop. 70 LS (2015–2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) Endringer i luftfartsloven og samtykke til godkjenning av beslutning nr. 275/2015 av 30. oktober 2015 i EØS-komitéen om endring av vedlegg XIII (Transport) til EØS-avtalen om innlemmelse i EØS-avtalen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 376/2014 av 3. april 2014 om rapportering, analysering og oppfølging av tilfeller innen sivil luftfart mv. side 21, der departementet imøtegår Norsk redaktørforenings kommentarer. Departementet mener de samme vurderingen må legges til grunn her.