5 Beregningsgrunnlaget for foreldrepenger må minst utgjøre halvparten av folketrygdens grunnbeløp
5.1 Gjeldende rett
For å opptjene rett til foreldrepenger, må mottakeren ha hatt pensjonsgivende inntekt i seks av de siste ti månedene (opptjeningsperioden), jf. folketrygdloven § 14-6 første ledd andre punktum. Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis minst være halvparten av folketrygdens grunnbeløp, jf. folketrygdloven § 14-6 andre ledd. Per 1. mai 2017 er grunnbeløpet 93 634 kroner.
Når satsen for foreldrepenger i det enkelte tilfellet skal fastsettes (beregningsgrunnlaget), bruker NAV beregningsreglene for sykepenger i folketrygdloven kapittel 8.
Foreldrepenger kan utbetales med et beregningsgrunnlag som er mindre enn ½ G. Her skiller reglene for foreldrepenger seg fra reglene for sykepenger og stønad ved barns og andre nærståendes sykdom, hvor det er et vilkår at beregningsgrunnlaget må være minst ½ G. Hvis satsen blir satt lavere enn det, blir kravet om disse ytelsene avslått.
Stortinget har for øvrig vedtatt endringer i folketrygdloven kapittel 8, se lovvedtak 62 (2016–2017) og Prop. 37 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven (endret fastsetting av grunnlaget for sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger mv.). Endringene er ikke trådt i kraft.
5.2 Høringen
I høringsnotatet foreslo departementet å endre regelverket slik at en person bare har rett til foreldrepenger hvis beregningsgrunnlaget utgjør minst ½ G. Dette er en endring fra dagens regel som sier at inntekten i opptjeningsperioden må utgjøre minst ½ G.
Arbeids- og velferdsdirektoratet støtter forslaget. Direktoratet har imidlertid synspunkter på den lovtekniske utformingen av regelen.
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) støtter ikke forslaget, og skriver at en stor del av kvinnene de bistår er ansatt i midlertidige arbeidsforhold og deltidsstillinger. I slike tilfeller skal man med dagens regler legge et lengre og mer representativt tidsrom enn fire uker til grunn, jf. folketrygdloven § 8-28 tredje ledd bokstav e. De uttaler:
«[B]eregningsgrunnlaget for disses vedkommende vil være lavere opp mot en fødsel enn den pensjonsgivende inntekten i opptjeningsperioden er. I så fall vil den foreslåtte endringen ha negativ virkning for en gruppe arbeidstakere som allerede stiller svakt både i arbeidslivet og trygdesystemet.»
Jussbuss støtter ikke forslaget. Organisasjonen skriver at det er kritikkverdig å gjennomføre et forslag når man ikke vet hvilke grupper som rammes hardest. Videre uttaler de:
«Det er de mest sårbare arbeidstakerne som risikerer et beregningsgrunnlag under en halv G. Jussbuss opplever at mange av våre klienter sliter med å oppfylle beregningsvilkårene for sykepenger i folketrygdloven, selv om de på årsbasis har en inntekt som lagt overstiger lovens krav. […] Disse ville med den gamle ordningen kunne ha oversteget en halv G i opptjeningsperioden fordi denne ble beregnet over en lengre og mer representativ periode. Vi vil også understreke at dette vil gå hardt utover menn, som ikke har krav på engangsstønad i tilfeller der retten til foreldrepenger faller bort.
Jussbuss er ikke enig i forslaget og mener at det må legges til grunn en lenger og mer representativ periode enn beregningsperioden som ftrl. § 8-28 legger opp til.»
Norsk Tjenestemannslag støtter ikke forslaget, og uttaler:
«Vi ønsker ikke forenklinger som gir negativ effekt for brukerne. Denne endringen vil ikke omfatte et stort antall, men vil likevel ha betydning for dem det gjelder. Selv om engangsstønaden er økt i inneværende år og kan kompensere for noen av dem som taper foreldrepenger, vil det ikke gjelde menn da det er kvinner som får engangsstønaden. Å vise til at disse mennene kan søke foreldrestipend fra Statens Lånekasse er ikke en tilfredsstillende løsning.»
5.3 Departementets vurderinger og forslag
Departementet foreslår å endre regelverket slik at en person bare har rett til foreldrepenger hvis beregningsgrunnlaget utgjør minst ½ G. Dette er en endring fra dagens regel som sier at inntekten i opptjeningsperioden må utgjøre minst ½ G. Per 1. mai 2017 er G 93 634 kroner, ½ G er 46 817 kroner.
I dag må NAV foreta to beregninger for å ta stilling til en søknad om foreldrepenger. Først må NAV ta stilling til om søkeren har hatt en årsinntekt som på årsbasis svarer til minst ½ G. Deretter må NAV beregne et foreldrepengegrunnlag, det vil si hvor mye søkeren skal få brutto utbetalt i måneden. Med forslaget blir saksbehandlingen enklere ved at NAV kun må foreta én beregning.
Forslaget kan føre til at et fåtall vil miste retten til foreldrepenger. Siden det er få tilfeller det dreier seg om, er det vanskelig å si sikkert hvilke grupper dette er. Men hvis vi snakker om personer som mottar mindre enn om lag 46 000 kroner brutto i lønn årlig, er dette trolig personer som har helgejobber eller ekstrajobber, for eksempel studenter.
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Jussbuss skriver at forslaget vil slå negativt ut for personer som jobber deltid, og at det vil ramme de mest sårbare arbeidstakerne.
Departementet vil først påpeke at muligheten til å fastsette beregningsgrunnlaget ved skjønn allerede eksisterer i dag, jf. folketrygdloven § 8-30. Denne muligheten vil bli videreført, se forslag i Prop. 37 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven (endret fastsetting av grunnlaget for sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger mv.) som Stortinget har gitt sin tilslutning til.
Videre vil departementet peke på de vedtatte endringene i folketrygdloven § 8-28. Mens beregningsperioden etter dagens § 8-28 normalt utgjør de fire siste ukene, vil den nye hovedregelen for beregningsperioden være de tre siste kalendermånedene, jf. ny § 8-28 andre og tredje ledd. Med ny § 8-28 vil man altså i større grad ta hensyn til inntekt over en lengre periode enn i dagens regelverk. Dette vil være gunstig for dem med varierende inntekt og flyktig tilknytning til arbeidslivet.
Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at forslaget mest sannsynlig vil berøre i underkant av 100 familier hvert år.
Departementet ser at forslaget kan komme til å slå negativt ut for enkelte som ikke har et tilstrekkelig høyt beregningsgrunnlag, men dette gjelder svært få. Departementet vil også peke på at kvinner som ikke har opptjent rett til foreldrepenger, har krav på engangsstønad. I 2016 utgjorde engangsstønaden 46 000 kroner per barn. I 2017 er den økt vesentlig, til 61 120 kroner, altså mer enn ½ G, og kvinner vil dermed uansett ha krav på en ytelse som langt overstiger inntektsnivået det er tale om her. Departementet legger til grunn at få kvinner vil berøres av endringen. Engangsstønad kan imidlertid bare gis til kvinner (men i særlige unntakstilfeller også til menn).
Fedre kan bli berørt på to måter. Enten ved at de selv ikke vil ha opptjent rett til foreldrepenger med det nye regelverket, eller at de vil miste rett til fedrekvote fordi barnets mor ikke har opptjent rettigheter. Imidlertid finnes flere støtteordninger som kan være relevante for mange av disse, blant annet foreldrestipend fra Statens lånekasse for utdanning for dem som er studenter.
Departementet mener de positive virkningene klart veier opp for de negative, og at de negative virkningene av forslaget er beskjedne. Endringen vil føre til et enklere og mer sammenhengende regelverk, siden foreldrepenger, svangerskapspenger, sykepenger og stønad ved barns sykdom får samme inngangsvilkår. Det vil gjøre det enklere å bygge en ny og automatisert saksbehandlingsløsning. Forslaget vil føre til enklere saksbehandling, primært ved at det er mindre behov for etterbehandling. Større sammenheng i regelverket vil også gjøre at det blir lettere for NAV å veilede brukerne.
I sitt høringssvar har Arbeids- og velferdsdirektoratet kommet med innspill til den tekniske utformingen og plasseringen av bestemmelsen.
Departementet foreslo å gjennomføre endringen ved å endre folketrygdloven § 14-6 andre ledd. § 14-6 har tittelen «Opptjening av rett til foreldrepenger», mens § 14-7 har tittelen «Beregning av foreldrepenger». Direktoratet skriver at regelen om beregningsgrunnlagets størrelse bør plasseres i § 14-7, hvor beregningsreglene står. Direktoratet skriver at det gir en bedre sammenheng i regelverket om både kravet til minste beregningsgrunnlag og regelen om maksbeløpet det ytes foreldrepenger for står samlet.
En hovedbegrunnelse fra departementets side er at forslaget skal gjøre regelverket enklere og mer sammenhengende. Det er videre et siktemål at bestemmelsene i folketrygdloven skal forenkle utviklingen av IKT-løsninger til saksbehandlingen hos NAV. Departementet har derfor fulgt opp direktoratets merknad.
Departementet foreslår at for å ha rett til foreldrepenger, må beregningsgrunnlaget utgjøre minst halvparten av grunnbeløpet.