6 Engangsstønad og foreldrepenger

6.1 Gjeldende rett

Engangsstønad er en ytelse som kan utbetales til mødre som føder barn eller adopterer barn under 15 år, eller til en far som adopterer alene. Også i enkelte andre unntakstilfeller kan menn få utbetalt engangsstønad, se folketrygdloven § 14-7 andre til fjerde ledd. Dersom foreldre mottar foreldrepenger med lavere sats enn engangsstønad, kan differansen mellom foreldrepengene og engangsstønaden utbetales, jf. folketrygdloven § 14-17 femte ledd:

«Dersom det ytes foreldrepenger til mor eller til far som adopterer alene, utbetales engangsstønaden i den utstrekning stønaden overstiger utbetalte foreldrepenger.»

En mottaker som har fått utbetalt engangsstønad, har adgang til å ombestemme seg, og få utbetalt foreldrepenger i stedet. Ytelsene blir da ikke utbetalt med fullt beløp, men samordnet. Trygderetten uttalte følgende i ankesak nr. 14/293:

«Av femte ledd følger det at engangsstønad likevel utbetales i den grad den overstiger foreldrepengene. Engangsstønad blir dermed i praksis en minsteytelse ved fødsel og adopsjon. Det er ikke lovhjemmel for å utbetale begge ytelser med fulle beløp og uten samordning. Dette var sikker rett etter den gamle folketrygdloven og ble videreført i folketrygdloven av 1997, jf. NOU 1990: 20 side 268 og Ot.prp. nr. 29 (1995–96) side 142.»

Det er dermed fast praksis i dag at brukerne kan ombestemme seg når de har valgt engangsstønad eller foreldrepenger, og at ytelsene motregnes mot hverandre, slik at mottakeren ikke skal få dobbel dekning.

Satsen på engangsstønaden fastsettes av Stortinget. I 2017 er satsen 61 120 kroner per barn.

6.2 Høringen

Departementet foreslo å fjerne regelen som gir kombinert utbetaling av foreldrepenger og engangsstønad, og å fjerne adgangen til å ombestemme seg når man først har valgt enten foreldrepenger eller engangsstønad.

Arbeids- og velferdsdirektoratet støtter forslaget. Norsk Tjenestemannslag (NTL) mener den foreslåtte regelen kan være hensiktsmessig, men mener det bør kunne gjøres unntak som behandles manuelt.

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Jussbuss er negative til forslagene, og viser til at hvis mor ikke kan kombinere foreldrepenger og engangsstønad, så kan mødre som velger engangsstønad frata far rett til fedrekvote. Når engangsstønaden i tillegg har blitt økt så kraftig, mener de forslaget kan bidra til å hindre likestilling.

6.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet foreslår å fjerne regelen som gir kombinert utbetaling av foreldrepenger og engangsstønad, og å fjerne adgangen til å ombestemme seg når man først har fått en ytelse.

Hvis en forelder først mottar enten foreldrepenger eller engangsstønad, og så ombestemmer seg, og vil ha den andre ytelsen, skal ytelsene koordineres, slik at forelderen minimum har krav på engangsstønadsbeløpet. Denne koordineringen av engangsstønad og foreldrepenger er tidkrevende for NAV.

Foreldrepenger og engangsstønad er to ytelser som er ulike på flere måter, og som det ikke er helt lett å samordne. Det betales skatt av foreldrepenger, mens engangsstønaden er en skattefri ytelse. Samordningen mellom en lav sats for foreldrepenger og engangsstønaden innebærer en samordning mellom skattbare og skattefrie ytelser, og er i utgangspunktet uheldig og lite presis. Foreldrepenger er en løpende ytelse, i motsetning til engangsstønaden.

For å vurdere om foreldrepengene utgjør «mindre enn» engangsstønaden, må NAV vente til hele foreldrepengeperioden til mor er utbetalt. I enkelte saker kan dette innebære at det går tre år (som er den ytre rammen for utbetaling av foreldrepenger) før man kan behandle spørsmålet om engangsstønaden faktisk ville ha gitt en høyere utbetaling. For eksempel kan den av foreldrene som mottar foreldrepenger overføre sin periode til den andre ved alvorlig sykdom. Foreldrene kan også ombestemme seg underveis i perioden når det gjelder fordelingen av fellesperioden. NAV må til slutt se hvor mye foreldrepenger mottakeren har fått utbetalt. Det er bare ved svært lave dagsatser for foreldrepenger at denne samordningen vil tilsi at det skal utbetales deler av engangsstønaden. Regelen vil være svært komplisert og ressurskrevende å implementere og forvalte i en ny IKT-løsning for et så lite antall saker. Forslaget vil gi et enklere regelverk.

Departementet foreslår at brukeren i denne situasjonen må velge ytelse, og ikke skal kunne ombestemme seg når det først er foretatt et valg. I ny IKT-løsning for foreldrepenger legges det opp til at foreldrene enkelt kan simulere framtidige utbetalinger. De vil få informasjon gjennom simuleringsmuligheter, generell informasjon på nav.no og i søknadsdialogen. På denne måten vil de kunne gjøre et godt informert valg basert på sine ønsker og behov. Fra ikrafttredelsen av endringen og fram til ny IKT-løsning for foreldrepenger er klar i 2019, kan foreldrene benytte seg av en foreldrepengekalkulator på nav.no. Denne foretar en beregning av stønadsperioden og en forenklet beregning av størrelsen på foreldrepengene. I søknadsdialogen vil NAV knytte informasjonen vedrørende valg av ytelse opp mot lenken til foreldrepengekalkulatoren. På denne måten sikrer man at søkerne finner informasjonen de trenger for å foreta et veloverveid valg på ett sted.

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) viser til at kvinner som har rett til foreldrepenger, men velger engangsstønad, hindrer menn i å ta ut fedrekvote. Dette er etter departementets syn ikke et tungtveiende argument mot dette lovforslaget. Alle som har opptjent rett til foreldrepenger, men som også fyller vilkårene for engangsstønad, kan velge engangsstønad i stedet. Det kan være flere grunner til å gjøre dette, men først og fremst at en stor kontantutbetaling er mer passende i den bestemte situasjonen.

Departementet ser at det kan ha en verdi å kunne ombestemme seg, og for eksempel bytte til engangsstønad, særlig hvis foreldrepengene utbetales med lav sats. Imidlertid må denne fordelen, som blir benyttet av et fåtall mennesker hvert år, veies opp mot kostnadene ved å administrere en komplisert ordning som benyttes sjelden.

Departementet legger avgjørende vekt på at forslaget vil innebære en forenkling av regelverket, også for brukeren, og at det vil være kostbart å bygge en IKT-løsning for dagens bestemmelse, samtidig som den berører få personer. Videre kan brukerne med den nye selvbetjeningsløsningen få simulert en brutto ytelse basert på den informasjonen som er tilgjengelig på simuleringstidspunktet, slik at de får så god informasjon og veiledning at de settes i stand til å ta det riktige valget av ytelse ut fra sin situasjon.

Departementet foreslår å fjerne muligheten til å bytte mellom foreldrepenger og engangsstønad og muligheten til kombinert utbetaling av foreldrepenger og engangsstønad.