13 Merknader til bestemmelsene i lovforslaget

13.1 Bestemmelsene i støtteprosessloven

Til § 1 Lovens formål

Bestemmelsens første punktum slår fast at loven skal sikre etterlevelse av Norges EØS-rettslige og andre folkerettslige forpliktelser på området for offentlig støtte. Det fremgår av annet punktum at loven også skal bidra til en effektiv og betryggende behandling av saker om offentlig støtte.

Til § 2 Virkeområde

Det fremgår av bestemmelsens første ledd at §§ 3 til 14 gjelder offentlig støtte som oppfyller vilkårene i EØS-avtalen artikkel 61 nr. 1, og tiltak som omfattes av forordningen om bagatellmessig støtte, slik denne er inntatt i EØS-avtalen vedlegg XV. Det er en forutsetning at tiltaket faller innenfor EØS-avtalens virkeområde. Tiltak som ikke omfattes av EØS-avtalens virkeområde faller dermed utenfor lovens virkeområde. For at tiltak skal være omfattet av EØS-avtalen artikkel 61 nr. 1 må flere vilkår være oppfylt. For det første må tiltaket innebære bruk av offentlige midler. Videre må tiltaket innebære at et eller flere bestemte foretak får en økonomisk fordel som ikke andre foretak får. Dessuten må tiltaket være potensielt konkurransevridende og egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-statene. Dersom vilkårene og fremgangsmåten for tildeling av bagatellmessig støtte er fulgt, anses tildelingen for å ikke ha samhandelspåvirkning. Den utgjør dermed formelt sett ikke støtte i medhold av EØS-avtalen artikkel 61 nr. 1. Det fremgår av bestemmelsens første ledd at slike tildelinger likevel omfattes av lovens virkeområde. Tiltak som ikke oppfyller alle vilkårene i EØS-avtalen artikkel 61 nr. 1, eller forordningen om bagatellmessig støtte, faller utenfor lovens virkeområde. Dette vil for eksempel gjelde offentlige tilskudd til privatpersoner eller andre aktører som ikke er foretak. Det vil også gjelde helt generelle, sektorovergripende tiltak som gir alle foretak med virksomhet i Norge samme økonomiske fordel, eller tiltak med så lokale virkninger at det ikke er egnet til å påvirke samhandelen i EØS-området.

Det fremgår av bestemmelsens annet ledd at §§ 15 til 17 gjelder tiltak som omfattes av OECD-avtalen om normale konkurranseforhold i skipsbyggingsindustrien og WTO-avtalen om subsidier og utjevningsavgifter.

Til § 3 Offentlig støtte gjennom skatte- og avgiftssystemet

Det fremgår av bestemmelsens første ledd at ved tildeling og kontroll av offentlig støtte som gis gjennom fastsetting av skatter nevnt i skatteforvaltningsloven § 1-1, gjelder skatteforvaltningsloven så langt den passer. Se nærmere omtale i kapittel 4.

Bestemmelsens annet ledd første punktum slår fast at det samme gjelder ved tilbakeføring av ulovlig støtte, likevel slik at § 12 første ledd og annet ledd annet og tredje punktum og § 14 tredje punktum i loven her også gjelder. Av annet punktum fremgår det at endringsfristene i skatteforvaltningsloven § 12-6 ikke gjelder dersom ESA har fattet vedtak om tilbakeføring. Se nærmere omtale i kapittel 4.

Det fremgår av tredje ledd at mottakere av offentlig støtte som nevnt i første ledd, skal oppbevare opplysninger som er nødvendige for å kontrollere at tildelingen er i tråd med støttereglene i minst ti år etter at støtten ble tildelt. Se nærmere omtale i kapittel 4.

Bestemmelsens fjerde ledd første punktum gir departementet hjemmel til å gi forskrift om tildeling, kontroll og tilbakeføring av offentlig støtte som nevnt i første ledd. Det fremgår av annet punktum at det i forskrift kan gjøres unntak fra reglene i skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven i den utstrekning det er nødvendig for å oppfylle EØS-rettslige forpliktelser. Se nærmere omtale i kapittel 4.

Til § 4 Notifikasjonsplikt

Det fremgår av bestemmelsens første ledd at støttegiver skal sende melding om ny offentlig støtte til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) før støtten iverksettes. Hovedregelen er at all ny støtte skal meldes til ESA før iverksettelse. Med iverksettelse siktes det til tidspunktet da støttetiltaket er implementert. For enkelttildelinger vil dette være tildelingstidspunktet, det vil si det tidspunktet da støttemottaker ble gitt et rettslig bindende, uforbeholdent tilsagn om støtten. For støtteordninger vil det være tidspunktet da støtteordningen trer i kraft. Det fastslås i bestemmelsen at det er støttegiver som plikter å melde tiltaket til ESA. Meldeplikten oppfylles ved å sende meldingen til departementet, som videresender til ESA. Bestemmelsen gjenspeiler den EØS-rettslige notifikasjonsplikten til ESA i artikkel 2 i ODA protokoll 3 del II.

Meldeplikten omfatter nye støtteordninger, ny individuell støtte og endringer i eksisterende støtte. Bestemmelsen gjenspeiler definisjonen av ny støtte i artikkel 1 i ODA protokoll 3 del II.

Individuell støtte er enkelttildelinger som gis utenfor støtteordninger, eller enkelttildelinger som gis innenfor en støtteordning dersom det følger uttrykkelig av støtteordningens EØS-rettslige grunnlag at tildelingen er underlagt notifikasjonsplikt til ESA. Med støtteordningens EØS-rettslige grunnlag menes den eller de EØS-rettsaktene, vedtakene eller retningslinjene som støtteordningen er hjemlet i, for eksempel ESAs vedtak om godkjenning av ordningen.

Hva som utgjør en endring av eksisterende støtte, er nærmere definert i ESAs vedtak 195/04/COL som inneholder utfyllende bestemmelser til ODA protokoll 3 del II.

Annet ledd gjør unntak fra meldeplikten for noen former for offentlig støtte. Bestemmelsen er basert på definisjonen av eksisterende støtte i ODA protokoll 3 del II artikkel 1. Annet ledd bokstav a gjelder støtte som var iverksatt før EØS-avtalen trådte i kraft. Bokstav b gjelder støtte som er godkjent av ESA eller av EFTA-statene etter felles overenskomst i henhold til ODA protokoll 3 del II artikkel 1 nr. 2. Bokstav c gjelder støtte som anses godkjent på grunn av passivitet fra ESAs side, jf. ODA protokoll 3 del II artikkel 4 nr. 6. Bokstav d gjelder støtte som er foreldet etter ODA protokoll 3 del II artikkel 15. Bokstav e gjelder støtte som ikke falt inn under definisjonen av offentlig støtte i EØS-avtalen artikkel 61 da den ble innført, men som senere må anses som offentlig støtte fordi EØS-markedet har utviklet seg. EØS-markedet kan for eksempel utvikle seg ved at markedet liberaliseres. Tele- og elektrisitetssektorene er eksempler på dette. Annet ledd annet punktum fastsetter at tiltak som blir til offentlig støtte som følge av at en virksomhet liberaliseres av EØS-retten, omfattes av første ledd etter datoen som er satt for liberaliseringen.

Bestemmelsens tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om hvilke støttetiltak som omfattes av meldeplikten etter første ledd, fristen for å sende melding og hvilke opplysninger som kan kreves fremlagt. Bestemmelsen gir blant annet departementet hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om unntak fra meldeplikt, og om bruk av særskilte notifikasjonsskjemaer.

Til § 5 Iverksettelsesforbudet

Det fremgår av bestemmelsen at offentlig støtte som er meldepliktig etter § 4 første ledd ikke kan settes i verk før ESA har fattet vedtak, eller anses for å ha fattet vedtak, om godkjenning av slik støtte. Iverksettelsesforbudet bestemmer at alle nye støttetiltak skal godkjennes av ESA før de kan settes i verk. Det finnes imidlertid praktisk viktige unntak fra denne hovedregelen. Blant annet kan støtte som oppfyller vilkårene i det alminnelige gruppeunntaket, kommisjonsbeslutningen om tjenester av allmenn økonomisk betydning eller reglene om bagatellmessig støtte, iverksettes uten notifikasjon og forhåndsgodkjenning, og dermed uten å bryte iverksettelsesforbudet. Bestemmelsen gjennomfører det EØS-rettslige iverksettelsesforbudet slik det er formulert i artikkel 1 nr. 3 i ODA protokoll 3 del I.

Til § 6 Forenklet melding om støtte

Bestemmelsens første ledd fastslår at støttegiveren skal sende en forenklet melding til ESA om offentlig støtte tildelt i henhold til gruppeunntaksforordningen i EØS-avtalen vedlegg XV nr. 1j (forordning (EU) nr. 651/2014). Støttegiveren sender meldingen til departementet som videresender til ESA. Støtte som oppfyller vilkårene i gruppeunntaksforordningen er unntatt fra notifikasjonsplikt og kravet om ESAs forhåndsgodkjenning, og anses som forenlig med EØS-avtalen. Det skal imidlertid sendes en forenklet melding til ESA innen 20 dager etter at støtten er tildelt.

Annet ledd gir departementet hjemmel til å vedta forskrift om hvilke støttetiltak som omfattes av plikten til å sende forenklet melding, fristen for å sende melding og hvilke opplysninger som skal omfattes av meldingen.

Til § 7 Registreringsplikt

Det fremgår av bestemmelsens første ledd at støttegiver skal registrere opplysninger om tildelt støtte i Registeret for offentlig støtte.

Bestemmelsens annet ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om omfanget av og innholdet i registreringsplikten og på hvilket tidspunkt registreringsplikten inntrer, og om plikten til å registrere opplysninger om tiltak som omfattes av forordningen om bagatellmessig støtte.

Nærmere bestemmelser om registreringsplikt er i dag fastsatt i forskrift av 29. juni 2016 nr. 834 om registrering av offentlig støtte som fastslår at støttegiver plikter å melde inn offentlig støtte i medhold av EØS-avtalen artikkel 61 nr. 1 til Registeret for offentlig støtte dersom støtten er på 500 000 euro eller mer i én tildeling.

Til § 8 Opplysnings- og oppbevaringsplikt

Det fremgår av bestemmelsens første ledd første punktum at støttegivere kan kreve at støttemottakere innen en bestemt frist fremlegger opplysninger som er nødvendige for å kontrollere at reglene om offentlig støtte overholdes. Det fremgår av annet punktum at opplysningene skal fremlegges uten hinder av taushetsplikt. Videre fremgår det av tredje punktum at dette likevel ikke gjelder dersom det foreligger taushetsplikt som nevnt i straffeprosessloven §§ 117, 119 og 120. Det kan ikke kreves at det fremlegges opplysninger i strid med de ordinære reglene om vern mot selvinkriminering.

Annet ledd første punktum gir departementet hjemmel til å kreve at støttegivere, støttemottakere, andre markedsaktører og andre offentlige myndigheter innen en bestemt frist fremlegger opplysninger som er nødvendige for å kontrollere at reglene om offentlig støtte overholdes. Det fremgår av annet ledd annet punktum at første ledd annet og tredje punktum da gjelder tilsvarende.

Både første og annet ledd gjelder kontroller knyttet til reglene om offentlig støtte i loven, gruppeunntaksforordningen, forordningen om bagatellmessig støtte og andre forordninger på EØS-støtterettsområdet, og regler om forenlighet i ESAs retningslinjer. Opplysningsplikten begrenses av at opplysningene må være «nødvendige» for å kontrollere at reglene om offentlig støtte overholdes. Det vil først og fremst være aktuelt å innhente opplysninger i forbindelse med ESAs undersøkelser av brudd på støtteregelverket i enkeltsaker. Departementet vil imidlertid også kunne ha behov for å innhente opplysninger dersom ESA krever informasjon i forbindelse med sektorundersøkelser.

Det fremgår av tredje ledd at norske myndigheter uten hinder av taushetsplikt kan gi ESA alle opplysninger som er nødvendige for overvåkingsorganets håndheving av EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Se også EØS-loven § 5.

Bestemmelsens fjerde ledd første punktum pålegger støttegiveren å oppbevare opplysninger om tildeling av støtte i ti år. Oppbevaringsplikten etter bestemmelsen gjelder med mindre annet følger av det EØS-rettslige grunnlaget for støtten, herunder ESAs vedtak om godkjenning av støtten. Støttegiveren må oppbevare de opplysningene som er nødvendige for å vurdere støttens forenlighet. Hva slags opplysninger støttegiver plikter å oppbevare vil variere, avhengig av hva slags type støtte det er snakk om, da forenlighetsvilkårene for ulike typer støtte er forskjellige og fordi støtteregelverket i visse tilfeller gir særregler om oppbevaringsplikten. For eksempel stilles det andre krav til støttegivers oppbevaringsplikt ved automatiske skatte- og avgiftsfritak som omfattes av gruppeunntaket, enn det som er vanlig for andre typer støtte. Særkrav kan også følge direkte av ESAs godkjenningsvedtak i det konkrete tilfellet. I annet punktum pålegges støttegiveren å oppbevare opplysninger som gjelder støtteordningen som sådan i minst ti år etter siste tildeling under støtteordningen.

I § 3 er det gitt særregler for støtte som gis gjennom skatte- og avgiftssystemet. Se nærmere omtale i merknadene til § 3 og i kapittel 4.

Til § 9 Kontroll med offentlig støtte tildelt under en støtteordning

I henhold til bestemmelsens første ledd første punktum plikter støttegiver å føre kontroll med at tildeling av støtte under en støtteordning skjer i samsvar med vilkårene som er fastsatt i det EØS-rettslige grunnlaget for støtten. Det vil for eksempel normalt ikke være tillatt å tildele offentlig støtte til foretak i vanskeligheter eller til foretak som har ubetalte krav mot seg om tilbakeføring av ulovlig støtte. Det fremgår også av første ledd første punktum at støttegiver skal etablere forsvarlige rutiner for å sikre at forpliktelsene overholdes. Utformingen av forsvarlige rutiner vil bero på hvem som er støttegiver, hva slags type støtte ordningen gjelder, og hvordan ordningen er innrettet.

Bestemmelsens første ledd annet punktum pålegger støttegiveren å innhente opplysninger fra støttemottakeren som er nødvendige for å kontrollere at tildelingen er forenlig med regelverket om offentlig støtte. Støttegiveren skal blant annet kontrollere om støttemottakeren har mottatt offentlig støtte fra andre offentlige organer. Det nærmere innholdet og omfanget av denne plikten vil avhenge av det EØS-rettslige grunnlaget for den konkrete støtteordningen. For eksempel kan ESAs vedtak om godkjenning av ordningen stille særskilte krav til støttegivers kontroll og rutiner.

I annet ledd fremgår det at støttegiveren, om nødvendig, skal innhente opplysninger for å kontrollere om tildelt offentlig støtte brukes lovlig.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift med utfyllende regler om støttegivers kontroll med tildelinger under støtteordninger.

I § 3 er det gitt særregler for støtte som gis gjennom skatte- og avgiftssystemet. Se nærmere omtale i merknadene til § 3 og i kapittel 4.

Til § 10 Endring av støtteordninger

Bestemmelsens første ledd regulerer støttegivers plikt til å endre eksisterende støtteordninger. Når ESA har fattet et vedtak om hensiktsmessige tiltak, eller lagt frem forslag til slike tiltak, og disse har blitt bindende for Norge, skal støttegiveren gjennomføre tiltakene uten ugrunnet opphold. Hensiktsmessige tiltak kan enten gjelde en konkret støtteordning, eller alle eksisterende støtteordninger ESA har godkjent på grunnlag av bestemte retningslinjer. Sistnevnte vil være tilfelle der ESA vedtar reviderte retningslinjer som inneholder hensiktsmessige tiltak for eksisterende (godkjente) støtteordninger, og Norge formelt aksepterer de nye retningslinjene. Støttegiver har også plikt til å endre en eksisterende støtteordning på eget initiativ dersom støttegiver oppdager at ordningen ikke er forenlig med EØS-avtalen.

Bestemmelsens annet ledd slår fast at støttegiveren skal gis anledning til å uttale seg før norske myndigheter formelt aksepterer ESAs hensiktsmessige tiltak. Formålet er å sikre at saken er så godt opplyst som mulig.

Til § 11 Kontroll og bevissikring

Bestemmelsens første ledd innebærer at dersom ESA er i sterk tvil om ESAs vedtak om en enkelttildeling utenfor støtteordninger eller en enkelttildeling innenfor en støtteordning der meldeplikten følger uttrykkelig av støtteordningens EØS-rettslige grunnlag er overholdt, skal departementet etter anmodning tillate at ESA foretar stedlig kontroll. Det kan likevel bare foretas en slik kontroll når retten har truffet beslutning om adgang til bevissikring.

Bestemmelsens annet ledd fastsetter at Konkurransetilsynet skal fremsette begjæring om bevissikring etter første ledd for tingretten. Beslutningen treffes uten at den som avgjørelsen gjelder, gis adgang til å uttale seg, og uten at den blir meddelt vedkommende før bevissikringen settes i verk. En anke over beslutningen har ikke oppsettende virkning. Straffeprosessloven § 200, § 201 første ledd, §§ 117 til 120 jf. §§ 204, 207, 208, 209, 213 og kapittel 26, gjelder tilsvarende.

Bestemmelsens tredje ledd angir støttemottakers plikter under kontrollbesøk fra ESA. Dersom ESA krever det, skal støttemottakeren ved slik kontroll gi adgang til sin egen eiendom, avgi muntlig forklaring på stedet og gi tilgang til og kopier av regnskap og andre forretningsdokumenter. Plikten til å gi tilgang til forretningsdokumenter omfatter også elektronisk lagret informasjon.

Retten for departementet og andre representanter for norske myndigheter til å være til stede ved ESAs stedlige kontroll er regulert i bestemmelsens fjerde ledd første punktum. Det følger av fjerde ledd annet punktum at Konkurransetilsynet kan kreve at politiet bistår ESA med å iverksette domstolens beslutning.

Bestemmelsens femte ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om bevissikring og hvordan overskuddsinformasjon skal behandles.

Til § 12 Tilbakeføring av ulovlig støtte

Bestemmelsens første ledd første punktum slår fast at støttegiveren har en selvstendig plikt til å kreve tilbake offentlig støtte som er tildelt i strid med iverksettelsesforbudet i § 5. Bestemmelsen gir også støttegiveren hjemmel til å kreve tilbake ulovlig støtte fra støttemottakeren.

I bestemmelsens første ledd annet punktum presiseres det at støttegiveren også har en tilbakekrevingsplikt der ESA har fattet vedtak om tilbakeføring av ulovlig støtte. ESAs vedtak gir nærmere føringer for tilbakeføringen i det kontrete tilfellet, som støttegiveren plikter å etterfølge.

I annet ledd første punktum fremgår det at støttemottakeren har en korresponderende tilbakebetalingsplikt. Støttemottakerens tilbakebetalingsplikt inntrer når støttegiver fremmer krav om tilbakebetaling.

Annet ledd annet punktum fastslår at støttegivers tilbakeføringsplikt ikke gjelder der ESA har fattet vedtak om at offentlig støtte som er gitt i strid med § 5 utgjør forenlig støtte. EØS-avtalen artikkel 61 nr. 2 og nr. 3 og artikkel 59 nr. 2 og supplerende forordninger og retningslinjer inneholder bestemmelser om når støtte kan godkjennes av ESA som forenlig med EØS-avtalen. Se nærmere om dette i kapittel 2.1.

I annet ledd tredje punktum fremgår det at støttegivers tilbakekrevingsplikt ikke gjelder dersom tilbakeføringen vil være i strid med generelle EØS-rettslige prinsipper. Det er først og fremst berettigede forventninger hos støttemottaker som har vært anført som mulig fritaksgrunn etter unntaket for EØS-stridig tilbakeføring. Det skal imidlertid mye til for at dette vilkåret anses oppfylt, og det er kun forventninger skapt av ESA og Kommisjonen som vil være relevante, ikke forventninger skapt av nasjonale myndigheter.

Av tredje ledd fremgår det at støttegivers tilbakekrevingsplikt etter første ledd annet punktum utsettes der EFTA-domstolen har besluttet at gjennomføringen av ESAs vedtak skal utsettes frem til EFTA-domstolen fatter avgjørelse i saken.

Bestemmelsens fjerde ledd første punktum fastslår at krav om tilbakeføring av offentlig støtte etter første ledd forfaller til betaling to måneder etter at vedtaket om tilbakeføring er mottatt av støttemottakeren. I annet punktum fremgår det at støttegiveren kan gi fristutsettelse dersom sterke grunner taler for det. Av tredje punktum fremgår det at der ESA har fattet vedtak om tilbakeføring kan støttegiveren kun gi fristutsettelse dersom ESA samtykker til det.

Femte ledd fastslår at vedtak om tilbakeføring etter denne bestemmelsen er tvangsgrunnlag for utlegg.

I bestemmelsens sjette ledd første punktum fremgår det at det skal betales renter av beløpet som skal tilbakeføres fra den dagen støtten ble stilt til støttemottakers rådighet, og frem til tilbakeføring skjer. Det legges til grunn i annet punktum at rentesatsen er den sats ESA til enhver tid fastsetter. Rentesatsene til ESA fastsettes individuelt for hvert av EFTA-landene og skal reflektere markedsrenten. Se nærmere om dette i kapittel 7.3.4 og 7.3.5.

Bestemmelsens syvende ledd gir departementet hjemmel til å vedta forskrift om vilkårene for og gjennomføringen av tilbakeføring av ulovlig støtte.

I § 3 er det gitt særregler for støtte som gis gjennom skatte- og avgiftssystemet. Se nærmere omtale i merknadene til § 3 og i kapittel 4.

Til § 13 Foreldelse av tilbakeføringskrav

Bestemmelsens første ledd første punktum fastslår at krav om tilbakeføring av offentlig støtte etter § 12 foreldes etter bestemmelsene i foreldelsesloven.

Av annet punktum fremgår det at foreldelsesfristen løper fra tidspunktet da støttegiver fatter enkeltvedtak med krav om tilbakeføring av støtten.

I tredje punktum fastslås det at søksmål anlagt av tredjeparter mot støttegiver om tilbakekrevingsplikten etter lovens § 12 har samme virkning som søksmål etter foreldelsesloven § 15. Foreldelsesfristen avbrytes ellers i henhold til foreldelsesloven.

Det fremgår av annet ledd at departementet har hjemmel til å vedta forskrift om foreldelse etter denne paragrafen.

I § 3 er det gitt særregler for støtte som gis gjennom skatte- og avgiftssystemet. Se nærmere omtale i merknadene til § 3 og i kapittel 4.

Til § 14 Adgangen til å fremme krav om tilbakeføring

Det fremgår av bestemmelsens første punktum at støttegiver kan fatte enkeltvedtak etter § 12 med krav om tilbakeføring av ulovlig støtte i inntil tre år etter at støtten ble tildelt.

I annet punktum fastslås det at tidsbegrensningen i første punktum ikke gjelder dersom ESA har fattet vedtak om tilbakeføring.

Av tredje punktum fremgår det at dersom tredjepart reiser søksmål mot støttegiver om tilbakeføringsplikten etter § 12, suspenderes fristen frem til domstolen har fattet endelig avgjørelse i saken.

I § 3 er det gitt særregler for støtte som gis gjennom skatte- og avgiftssystemet. Se nærmere omtale i merknadene til § 3 og i kapittel 4.

Til § 15 Meldeplikt

Bestemmelsen fastslår at tiltak som er meldepliktige etter OECD-avtalen om normale konkurranseforhold i skipsbyggingsindustrien skal meldes til departementet av den som iverksetter tiltaket. Bestemmelsen viderefører regler om meldeplikt i lov om offentlig støtte § 2 vedrørende OECD-avtalen om normale konkurranseforhold i skipsbyggingsindustrien som ble undertegnet i Paris 21. desember 1994. Etter OECD-avtalen skal det føres kontroll med støtteordninger og skadelig prisfastsetting i skipsbyggingsindustrien.

Til § 16 Rapportering

Bestemmelsen gjelder OECD-avtalen om normale konkurranseforhold i skipsbyggingsindustrien og WTO-avtalen om subsidier og utjevningsavgifter.

Ifølge bestemmelsen kan departementet pålegge tiltakshaver å rapportere om tiltak som er iverksatt og som omfattes av OECD-avtalen om normale konkurranseforhold i skipsbyggingsindustrien eller WTO-avtalen om subsidier og utjevningsavgifter.

Til § 17 Reversering av ytelser

OECD-avtalen om normale konkurranseforhold i skipsbyggingsindustrien og WTO-avtalen om subsidier og utjevningsavgifter er folkerettslige avtaler som staten er part i. Bestemmelsen gir hjemmel til å gjennomføre forpliktelsen til å kreve tilbakebetaling av støtte som er ytt i strid med avtalene.

Til § 18 Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Til § 19 Endringer i andre lover

Det fremgår av bestemmelsene i lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning § 3-1 annet ledd bokstav c og lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel § 12-1 syvende ledd at taushetsplikten ikke omfatter registreringspliktig statsstøtte etter lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte § 2 a. Henvisningene i bestemmelsene endres fra lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte § 2 a til lov om nasjonale saksbehandlingsregler i saker om offentlig støtte (støtteprosessloven) § 7 første ledd.

13.2 Endringer i lov om offentlig støtte

Lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte oppheves.

13.3 Endringer i lov om god handelsskikk

Til § 16 første ledd

Henvisningen til vedtak etter § 15 bokstav a endres til vedtak etter § 15 første ledd.

Til § 17 første ledd

Henvisningen til vedtak etter § 15 bokstav a endres til vedtak etter § 15 første ledd.