9 Kontrollbesøk fra ESA

9.1 Norges EØS-rettslige forpliktelser

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har rett til å gjennomføre kontroller hos et foretak dersom de er i alvorlig tvil om et vedtak om individuell støtte blir etterfulgt. Formålet med kontrollen er å undersøke om forutsetningene for godkjenning av støtten er til stede i praksis. Reglene om ESAs adgang til å utføre stedlig kontroll finnes i artikkel 22 i ODA protokoll 3 del II, som gjennomfører rådsforordning (EF) nr. 659/1999 om fastsettelse av nærmere regler for anvendelsen av EF-traktatens artikkel 93 (prosedyreforordningen) i EFTA-pilaren.

9.2 Gjeldende rett

ODA protokoll 3 del II er gjennomført i norsk rett som forskrift, hjemlet i lov om offentlig støtte. Bestemmelsen om ESAs kontroller hos norske foretak ble i tillegg gjennomført uttrykkelig i lov om offentlig støtte § 3, ettersom støttelovens forskriftshjemmel ikke ble ansett som dekkende hjemmel for regler om kontrollbesøk hos støttemottakere.

Ifølge § 3 skal norske myndigheter, etter å ha hatt anledning til å framlegge sine merknader, tillate ESA å foreta kontroller på stedet. ESA kan kreve adgang til eiendom som tilhører det aktuelle foretaket, be om muntlige forklaringer på stedet, kontrollere bøker og andre forretningspapirer samt ta eller be om kopier. Departementet har rett til å være til stede ved slik kontroll og peke ut nasjonale eksperter til å delta ved ESAs undersøkelser.

Det følger av § 4 at kontrollen etter § 3 bare kan foretas hvis retten har truffet beslutning om adgang til bevissikring. Begjæring fremsettes av Konkurransetilsynet, som også kan kreve at politiet bistår ESA med å iverksette beslutning om bevissikring. Etter § 4 siste ledd kan Kongen fastsette nærmere regler for bevissikring og behandling av overskuddsinformasjon.

9.3 Utenlandsk rett

Sverige

Sverige har egne regler om kontrollbesøk i sin støttelov. Loven bestemmer at der Europakommisjonen (Kommisjonen) har truffet beslutning om kontrollbesøk etter prosedyreforordningen, har den rett til å få bistand fra Kronofogdemyndigheten (som har likhetstrekk med namsmyndighetene i Norge) for å få adgang til eiendom som tilhører det aktuelle foretaket, kontrollere regnskap og andre forretningspapirer samt ta eller be om kopier av disse.

Danmark

Danmark har ikke nasjonale regler om kontrollbesøk fra Kommisjonen i støttesaker.

Finland

Etter Finlands støttelov har Kommisjonen etter reglene i prosedyreforordningen rett til å foreta kontrollbesøk hos foretak. Kommisjonens underrettelse om kontrollbesøk skal ifølge loven rettes mot Arbets- och näringsministeriet, som kan gi merknader ved behov. Ministeriet har ansvar for å underrette det aktuelle foretaket om kontrollbesøket. Tjenestemenn fra ministeriet kan være til stede under kontrollbesøket. Den samme retten har tjenestemenn som representerer støttegiver.

Island

Ifølge den islandske konkurranseloven kan ESA foreta kontrollbesøk hos foretak så langt dette følger av ODA protokoll 3 del II.

9.4 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet å videreføre bestemmelsene i støtteloven §§ 3 og 4 om kontrollbesøk fra ESA uten materielle endringer. Det ble foretatt enkelte mindre endringer i ordlyden for å klargjøre hvem som er forpliktet etter loven, hva forpliktelsene innebærer og når de inntrer.

Departementet viste til at norske myndigheter i medhold av artikkel 22 i ODA protokoll 3 del II plikter å sørge for at ESA på visse vilkår kan foreta kontroller hos norske foretak, og at det er behov for bestemmelser i loven for å ivareta denne plikten.

Det følger av den foreslåtte bestemmelsens første ledd at departementet, etter å ha hatt anledning til å fremlegge sine merknader, skal tillate ESA å foreta stedlig kontroll, dersom overvåkingsorganet er i alvorlig tvil om vedtak det har truffet om individuell støtte etterleves. Departementet viste i høringsnotatet til at bestemmelsen er en videreføring av dagens lov § 3 første ledd, som er direkte basert på ordlyden i artikkel 22 i ODA protokoll 3 del II.

I annet ledd presiseres støttemottakers plikter under kontrollbesøket, slik disse er angitt i artikkel 22 i ODA protokoll 3 del II. Om dette uttalte departementet at forslaget innebærer en tydeliggjøring av støttemottakers plikter, sammenlignet med dagens § 3, ved at pliktene settes opp i listeform. Videre påpekte departementet at forslaget innebærer enkelte endringer i begrepsbruken. Etter dagens § 3 annet ledd kan ESA «kontrollere bøker og andre forretningspapirer». Denne begrepsbruken er en direkte oversettelse av prosedyreforordningen, som viser til kontroll av «books and other business records». Departementet viste til at «books» i denne sammenhengen skal forstås som «regnskap». Endringen i begrepsbruken ville etter departementets syn presisere hvilke typer dokumenter ESA kan kreve. Videre foreslo departementet å erstatte begrepet «forretningspapirer» med «forretningsdokumenter» for å gjøre det klarere at også elektronisk lagret informasjon er omfattet.

Forslagets tredje ledd fastslår departementets rett til å være til stede ved ESAs kontroller og til å peke ut representanter som kan delta ved kontrollen. Departementet viste til at forslaget på dette punktet er en ren videreføring av gjeldende rett.

Videre foreslo departementet å videreføre dagens § 4 uendret i den nye loven. Bestemmelsen fastslår at stedlig kontroll kun kan foretas dersom retten har truffet beslutning om adgang til bevissikring. Bestemmelsen gir også nærmere regler om beslutning om bevissikring.

9.5 Høringsinstansenes syn

Den norske Advokatforening (Advokatforeningen) mener at bevissikring bør utøves av et organ med særskilt kompetanse på støttereglene. Forvaltning av støttereglene har i liten utstrekning vært fremhevet eller uttalt som en del av Konkurransetilsynets samfunnsoppdrag. Advokatforeningen oppfordrer departementet til å vurdere om det er behov for tilpasning av Konkurransetilsynets samfunnsoppdrag og/eller om oppgaven bør ivaretas av andre eller på annen måte.

9.6 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget om kontrollbesøk fra ESA, men foreslår enkelte endringer i ordlyden sammenlignet med høringsforslaget. Endringene er gjort for å gjøre bestemmelsen enklere å forstå for brukerne av loven. De er ikke ment å innebære realitetsendringer. Forslaget viderefører i hovedsak gjeldende regler. Disse har aldri vært benyttet, ettersom ESA hittil ikke har foretatt stedlig kontroll i Norge i en støttesak. Norge er imidlertid forpliktet til å ha regler som åpner for at slik kontroll kan finne sted dersom ESA krever det.

Departementet kan etter forslaget peke ut representanter for norske myndigheter som deltar ved ESA sine undersøkelser på stedet. Det kan for eksempel være formålstjenlig at myndigheten som er ansvarlig for den aktuelle støtteordningen, er til stede under kontrollbesøket.

Departementet foreslår at begjæring om beslutning om bevissikring fortsatt skal fremsettes av Konkurransetilsynet. Basert på erfaringene med EØS-avtalens regler om offentlig støtte, er det kun unntaksvis at stedlig kontroll er nødvendig. Slik begjæring vil trolig kun være aktuelt i et begrenset antall saker. Konkurransetilsynet har også erfaring med å bistå ESA i kontroller ved mulige overtredelser av EØS-avtalens konkurranseregler.

Departementet foreslår at hjemmel til å gi forskrift om stedlig kontroll og bevissikring, som etter dagens lov tilligger Kongen, legges til departementet. Forskriftshjemmelen foreslås inntatt i lovforslaget § 11 femte ledd.