4 Øvrige endringer i vegtrafikkloven

4.1 Gjeldende rett

Vegtrafikkloven § 36 gjelder forbud mot bruk av kjøretøy, inndragning av kjennemerke og vognkort og pålegg om hvile​.

Det følger av § 36 nr. 6 andre og tredje setning at hvis kjøretøyet ikke er hentet innen 3 måneder etter utløpet av forbudstiden, kan det selges etter at eieren er varslet i rekommandert brev. Det står videre at reglene i § 37 femte ledd annet og tredje punktum og sjette til åttende ledd om salget gjelder tilsvarende.

Vegtrafikkloven § 36 a regulerer gebyr for overtredelser av bestemmelser om vekter og dimensjoner. Etter vegtrafikkloven § 36 a første ledd kan eier, avsender eller transportør ilegges gebyr for overtredelse av bestemmelser om vekter og dimensjoner. Det følger av tredje ledd første setning at «Er en tilhenger brukt til overtredelse som medfører gebyrplikt etter første ledd, er eieren av motorvognen som trekker tilhengeren, ansvarlig for gebyret, selv om denne ikke er eier av tilhengeren».

Vegtrafikkloven § 38 gir regler om panterett og inndriving. Det følger av bestemmelsen at forfalt overtredelsesgebyr etter vegtrafikkloven er sikret ved panterett​ i vedkommende kjøretøy. Det samme gjelder idømte eller ilagte bøter etter vegtrafikklovgivningen, der fører og eier er samme person. I andre ledd slås det fast at gebyr etter § 31 er tvangsgrunnlag for utlegg​ hos den skyldige og hos den som på tiden for overtredelsen var registrert som eier av kjøretøyet, med mindre dette da var fravendt denne ved et lovbrudd. Gebyr etter § 36 a er tvangsgrunnlag for utlegg hos den som på tiden for overlasting var eier eller registrert som eier av kjøretøyet.

4.2 Forslaget i høringen

I høringen ble det foreslått å endre begrepet «tollvesenet» i vegtrafikkloven § 36 nr. 3 til «Tolletaten», i tråd med dagens begrepsbruk. Videre ble det foreslått en forenkling av salgshjemlene i § 36 nr. 6 andre og tredje ledd: Blir det [kjøretøyet] ikke hentet innen tre måneder etter utløpet av forbudstiden, kan det selges etter reglene i § 37 femte til åttende ledd.

Det ble foreslått å stryke vegtrafikkloven § 36 a tredje ledd første setning, da denne bestemmelsen fremstod som misvisende og overflødig. I tillegg ble det foreslått at andre ledd første punktum endres fra «eierens regning og risiko» til «den ansvarliges regning og risiko». Etter vegtrafikkloven § 36 a første ledd kan eier, avsender eller transportør ilegges gebyr for overtredelse av bestemmelser om vekter og dimensjoner. I tredje ledd står det imidlertid at dersom «en tilhenger er brukt til overtredelse som medfører gebyrplikt etter første ledd, er eieren av motorvognen som trekker tilhengeren, ansvarlig for gebyret, selv om denne ikke er eier av tilhengeren».

Bestemmelsen har sin bakgrunn i hvordan vegtrafikkloven § 36 a historisk har blitt praktisert. Frem til en lovendring i 2017 ble overlastgebyr alltid ilagt registrert eier av motorvognen, selv om dette kunne være et leasingselskap. Det var opp til den enkelte leaser å søke regress hos transportøren. Formålet med endringen i 2017 (blant annet utvidelsen av ansvarssubjektene i første ledd) var å legge til rette for at overlastgebyret ilegges transportøren, altså den som har økonomisk interesse i å bryte reglene. Dette kan være registrert eier, men ofte er det den som leaser kjøretøyet.

Ordlyden i § 36 a første ledd lest i sammenheng med tredje ledd første setning kan gi inntrykk av at den registrerte eieren av motorvognen må betale overlastgebyret der tilhengeren er brukt til overlast, selv om det i den enkelte situasjonen er den som disponerer motorvognen, altså transportøren, som skal ilegges gebyret. Dette var ikke intensjonen med endringen i 2017. Tredje ledd første setning fremstod derfor som misvisende og overflødig, og ble foreslått opphevet.

I vegtrafikkloven § 36 a andre ledd første punktum står det at politiet eller Statens vegvesen kan «ta kjøretøyet i forvaring for eierens regning og risiko eller forby bruken av det inntil gebyr og omkostninger er betalt eller sikkerhet for betaling er stilt». I lys av det som er nevnt over om den tekniske forskjellen mellom registrert eier og den som disponerer kjøretøyet, for eksempel gjennom en leasingavtale, ble det foreslått at andre ledd første punktum endres fra «eierens regning og risiko» til «den ansvarliges regning og risiko».

Det ble også foreslått en språklig forenkling i andre ledd siste punktum om at ilagt gebyr kan påklages til tingretten etter reglene i § 31 a fjerde ledd. Endringen har ingen materiell betydning.

4.3 Høringsinstansenes merknader

Ingen av høringsinstansene hadde innspill eller innvendinger til forslaget om å endre «tollvesenet» til «Tolletaten» i § 36 nr. 3. Justis- og beredskapsdepartementets merknad om å vise til tvangsfullbyrdelsesloven § 3-4 om hva som skal godtas som sikkerhet, gjaldt også vegtrafikkloven § 36 a.

Ingen av høringsinstansene hadde merknader til endringene i § 36 a.

4.4 Departementets vurderinger og forslag

Forslag til endringer vegtrafikkloven § 36 nr. 3 og nr. 6 innebærer ingen realitetsendring. Departementet viderefører forslaget.

Departementet slutter seg som nevnt til Justis- og beredskapsdepartementets synspunkter og justerer bestemmelsen slik at det kommer tydelig frem i vegtrafikkloven § 36 a at de samme formene for sikkerhet som godtas etter tvangsfullbyrdelsesloven § 3-4, også godtas etter vegtrafikkloven.

Høringsnotatets øvrige endringsforslag i § 36 a videreføres.