5 Endringer i yrkestransportloven

5.1 Gjeldende rett

Etter yrkestransportloven § 40 kan det ilegges bruksforbud ved manglende påbudt løyve eller annen godkjenning etter loven. Bruksforbudet kan vare så lenge den som fører kontroll med loven mener det er nødvendig. Det vil si inntil det underliggende forholdet er utbedret, for eksempel ved fremskaffelse av løyvedokument eller inntil det løyvepliktige godset lastes av.

Når et kjøretøy er ilagt et bruksforbud kan kontrollmyndighetene ta det i forvaring når de mener det «trengst», jf. yrkestransportloven § 40 (4). På samme måte som redegjort for over om nødvendighetsvilkåret, må det vurderes om forvaring er hensiktsmessig og forholdsmessig. Forvaring vil i praksis si at et inntauingsfirma kontaktes og tar kjøretøyet med til en inntauingstomt.

Det er i dag ikke hjemmel i yrkestransportloven for å holde tilbake kjøretøy for å sikre betaling av sanksjoner.

Oversikten i punkt 3.2 gir en generell redegjørelse av retten til å holde tilbake kjøretøy i andre land.

5.2 Forslaget i høringen

Forslag til ny § 41 a om tilbakeholdsrett i yrkestransportloven hadde følgende ordlyd:

§ 41 a. Tilbakehaldsrett i motorvogn og køyretøy som vert trekte av motorvogn

(1) Den som har fullmakt til å føre kontroll etter denne lova kan avgjere å halde tilbake motorvogn og køyretøy som vert trekte av motorvogn dersom eigaren vert gjeve eller ein reknar med at eigaren vil verte gjeve bot eller lovbrotsgebyr for brot på føresegner gjevne i eller i medhald av yrkestransportlova. Likestilt med eigaren er den som har disposisjonsrett over motorvogna eller køyretøyet ved lån-, leige- eller leasingavtale.

(2) Tilbakehald kan berre avgjerast når det er naudsynt for å sikre betaling av bot, lovbrotsgebyr og eventuelle omkostningar knytte til gjennomføringa av tilbakehaldet. Vurderinga skal ta omsyn til storleiken på bota eller lovbrotsgebyret, typen brot og tilhøva elles.

(3) Tilbakehaldet skal opphøyra når betalinga er gjennomført eller det er stilt sikkerheit for kravet.

(4) Der tilbakehaldet skal sikre betaling av ei bot, kan køyretøyet haldast tilbake til påtalemakta har avgjord om det skal gis bot. Påtalemakta avgjer da om det er grunn til å halde fram tilbakehaldet.

(5) Tilbakehaldet kan om naudsynt sikrast ved bruk av mekanisk eller elektronisk innretning.

(6) Tilbakehaldne køyretøy kan seljast etter reglane i vegtrafikkloven § 37 femte til åttande ledd dersom beløpet ikkje er betalt innan tre månader etter rettskraftig avgjerd eller endeleg fastsett gebyr. Føresegnene i vegtrafikkloven § 38 gjeld tilsvarande for omkostningane knytte til gebyr.

I «Rapport om kabotasje på veg»1 fra 2014 punkt 6.2.2 foreslås det innført en hjemmel i yrkestransportloven for tilbakehold av kjøretøy til sikring av ilagte sanksjoner. Bakgrunnen var blant annet at det ble ansett å være behov for å sikre betaling av bøter ilagt for ulovlig kabotasjekjøring. Tilbakeholdsretten i vegtrafikkloven gjelder ved sanksjoner ilagt for overtredelse av vegtrafikkloven. Kabotasjereglene følger av yrkestransportloven og det ble ansett som hensiktsmessig med en bestemmelse i yrkestransportloven for tilbakehold i slike tilfeller. Tilbakeholdsrett ved brudd på kabotasjereglene er videre et punkt i Granavolden-plattformen: «Regjeringen vil […] Sikre mulighet til å holde tilbake kjøretøy som bryter regler for kabotasje eller som begår annen transportkriminalitet».

I høringen ble det foreslått en hjemmel for tilbakeholdsrett og bruk av hjullås i yrkestransportloven med tilnærmet likelydende ordlyd som i vegtrafikkloven. Omtalen av vegtrafikkloven § 36 b over gjelder derfor i hovedsak også for forståelsen av ny § 41 a i yrkestransportloven. Det ble foreslått at adgangen til å holde tilbake kjøretøy skulle gjelde både for å sikre betaling av overtredelsesgebyr og av bøter. Foreløpig er det bøtesanksjoner som er mest aktuelt ved overtredelse av yrkestransportloven, men det er planlagt å se nærmere på hvorvidt overtredelsesgebyr kan være en mer egnet reaksjon enn straff ved flere overtredelser av yrkestransportregelverket.

Slik som ved tilbakehold etter vegtrafikkloven, gjelder også bestemmelsen i yrkestransportloven sikring av kostnader som er påløpt som følge av gjennomføringen av tilbakeholdet og andre kostnader. Det vil si lagringskostnader, utgifter med opplåsing og montering av hjullås mv. Det inkluderer også sakskostnader som kan ilegges den sanksjonerte i forbindelse med dommen eller forelegget, jf. straffeprosessloven §§ 436 og 256 annet ledd.

Myndigheten til å beslutte tilbakehold av kjøretøy foreslås lagt til den som har kontrollmyndighet etter yrkestransportloven § 38, i stedet for en angivelse av kontrollmyndigheten slik som i vegtrafikkloven § 36 b. Per i dag er det politiet og Statens vegvesen som fører kontroll etter yrkestransportloven.

Der tilbakeholdsretten skal benyttes for å sikre betaling av bøter, er det foreslått at Statens vegvesens tilbakeholdsrett skal være tidsbegrenset til politiet har avgjort påtalespørsmålet eller, dersom påtalemyndigheten har besluttet å utferdige forelegg, til forelegget er meddelt, jf. omtalen av dette i punkt 3.3. Slik er ordningen ved tilbakeholdsrett etter vegtrafikkloven i dag, men ordlyden omformuleres noe. Dersom det senere blir aktuelt med overtredelsesgebyr for flere overtredelser av yrkestransportloven, vil Statens vegvesen ha et selvstendig ansvar for beslutningen.

Følgende ordlyd ble foreslått i § 40 tredje og fjerde ledd:

(3) Eit forbod etter første ledd kan sikrast ved å inndra kjennemerke og vognkort eller ved hjelp av mekanisk eller elektronisk innretning.

(4) Eit køyretøy som det er forbode å bruke, kan kontrollmakta, når ho meiner det trengst, ta i forvaring. Vert køyretøyet ikkje henta innan tre månader etter at forbodstida har gått ut, kan det verte seld etter reglane i vegtrafikkloven § 37 femte til åttande ledd.

Det ble foreslått å ta inn en særskilt hjemmel til å bruke av hjullås i yrkestransportloven § 40 tredje ledd, sammen med de andre sikringstiltakene inndragning av kjennemerker og vognkort. Salgshjemmelen i fjerde ledd ble foreslått forenklet og i samsvar med salgshjemlene i vegtrafikkloven. Et vedtak om bruk av hjullås skal sikre at det underliggende vedtaket om bruksforbud eller forvaring etterleves og må opphøre når det underliggende forholdet er brakt i orden, for eksempel når løyve fremskaffes. Når det skal vurderes bruk av hjullås, må det på samme måte som for tilbakeholdsretten foretas en forholdsmessighetsvurdering. For eksempel må det vurderes om inndragning av vognkort og kjennemerker etter omstendighetene vil være et mindre inngripende tiltak i det aktuelle tilfellet, og om denne reaksjonen er tilstrekkelig for å sikre det underliggende bruksforbudet.

Det ble foreslått en språklig forenkling av ordlyden i § 40 fjerde ledd i bestemmelsen om salg av tilbakeholdte kjøretøy, i likhet med tilsvarende bestemmelse i vegtrafikkloven. Denne forenklingen har ikke realitetsvirkninger.

5.3 Høringsinstansenes merknader

Region nord støtter forslaget. De påpeker at reglene må gjøres kjent også utenfor Statens vegvesen.

Skatteetaten støtter forslaget om innføring av tilbakeholdsrett i yrkestransportloven og viser til at tiltak som sikrer betaling av krav i Norge er positivt fordi innkreving i utlandet har en lavere oppgjørsgrad. De viser til at ved utgangen av juli 2019 var 91% av kravene fra 2018 mot aktører i Norden betalt. Tilsvarende tall for land i Vest-Europa og Øst-Europa var hhv. 68% og 51%.

Fellesforbundet mener at de foreslåtte endringene er et signal til bransjen om å etterleve gjeldene regelverk og at det synliggjør hvem som kan stilles ansvarlig for brudd på bestemmelsene. Yrkestrafikkforbundet (YTF) har i sin uttalelse redegjort for utfordringer i transportbransjen, særlig knyttet til kabotasje. De opplever at det er mange useriøse aktører på markedet og en utfordrende konkurransesituasjon for seriøse aktører. YTF mener at det ikke er tilstrekkelig å ansvarliggjøre transportøren, men at også den som bestiller transporten må stilles til ansvar og viser til at transportbestiller ofte vil ha en økonomisk interesse i at fraktprisene holdes så lave som mulig. De anbefaler derfor at det innføres en hjemmel for å holde vareeier proporsjonalt ansvarlig for mislighold knyttet til transporten. Videre viser de til at det i lov om allmenngjøring er nedfelt informasjons- og påseplikt for oppdragsgivere og foreslår at en slik plikt også bør vurderes inntatt i vegtrafikkloven.

Yrkestrafikkforbundet kommenterer videre at for at foretaksstraffen skal være effektiv og målrettet, bør utestående gebyrer og annet mislighold, herunder blant annet brudd på allmenngjøringsbestemmelser, inntas som en del av risikoklassifiseringssystemet. De mener også at det er behov for et bedre bilde av omfanget av internasjonal transport og kabotasjevirksomhet i Norge. Innføring av hjullås oppleves som et skritt i riktig retning for en mer seriøs bransje.

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) mener at de foreslåtte endringene kan være et viktig grep for å bidra til likere konkurransevilkår for kabotasje og internasjonale transporter. NLF erfarer at det fortsatt er mange transportører, særlig utenlandske, som unnlater å betale bompenger. I mangel av en løsning som sikrer innbetaling av bompenger bes det om en løsning slik som tilbakeholdsrett også for sikring av slike krav.

5.4 Departementets vurderinger og forslag

Departementet oppfatter at høringsinstansene i all hovedsak er positive til forslagene.

Til merknadene fra Fellesforbundet og Yrkestrafikkforbundet vil departementet presisere at det i dette lovforslaget ikke er foreslått regler som vil innebære at transportøren holdes ansvarlig i større grad enn i dag, men at i de tilfellene foretaket rent faktisk er holdt ansvarlig for betaling av en sanksjon etter gjeldende regler, kan foretakets kjøretøy holdes tilbake for å sikre betaling av denne sanksjonen. Dagens lovbestemmelser, blant annet straffelovens bestemmelser om foretaksstraff, ble ansett tilstrekkelige til at også transportøren skal kunne ilegges sanksjon der det er naturlig. Som nevnt i punkt 3.3 og 3.5 kan det imidlertid være behov for endringer i rutiner og instruksjoner, og eventuelt også forskrifter.

Departementet har merket seg synspunktene fra YTF om også de som bestiller transporttjeneste bør holdes ansvarlig. Departementet er kjent med Stortingets anmodningsvedtak 626 og 627. Vedtak 626 lyder: «Stortinget ber regjeringen utrede innføring av et objektivt juridisk og økonomisk medansvar for transportkjøpere/transportbestillere og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det objektive ansvaret må inkludere medansvaret for at lønns- og arbeidsvilkårene i sektoren er oppfylt. Utredningen må videre inneholde en vurdering av behovet for et register med virksomheter som oppfyller kravene til å drive med transporttjenester etter modell av for eksempel Renholdsregisteret. Utredningen må også vurdere en avgrensning av oppdragsgivere som skal omfattes av medansvaret.» Vedtak 627 lyder: «Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge frem for Stortinget forslag om at Statens Vegvesen skal gis håndhevingsrett til å stanse kjøretøyer etter vedtak fra Arbeidstilsynet.» Disse anmodningsvedtakene kom i 2020 og var ikke en del av høringen i 2019 om lovendringene som fremmes i denne proposisjonen. Regjeringen vil følge opp disse anmodningsvedtakene og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Til merknaden fra NLF, viser departementet til at tilbakeholdsretten kan benyttes for sikring av gebyr for unnlatt eller feil bruk av bombrikke, da bombrikkeforskriften er hjemlet i vegtrafikkloven. Tilbakehold kan imidlertid ikke brukes for manglende innbetaling av bompenger. Bompengeforskriften er hjemlet i vegloven. Sikring av manglende innbetaling av bompenger var ikke omfattet av høringen av dette lovforslaget.

I likhet med endringene i vegtrafikkloven §§ 36 og 36 b, vil departementet ta inn en henvisning til tvangsfullbyrdelsesloven i yrkestransportloven § 40 a, som en presisering av hva som godtas som sikkerhet for kravet. For øvrig videreføres forslaget fra høringen i all hovedsak, med enkelte språklige endringer. Departementet viser ellers til fremstillingen i punkt 3 og Prop. 45 L.