7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Private aktører

Endringen i vegtrafikkloven § 36 b innebærer at kjøretøyet kan holdes tilbake for å sikre betaling av sanksjoner ilagt eieren, fremfor føreren slik som i dag. Dette vil bidra til at inndrivingsmulighetene, og dermed den preventive effekten av sanksjonene, ikke svekkes som følge av EU-domstolens avgjørelse i C-501/14 – EL-EM-2001. Den som disponerer kjøretøyet, for eksempel ved leie- eller leasingavtale, likestilles med eieren.

Forslaget om endringer i yrkestransportloven åpner for en ny mulighet til å holde tilbake kjøretøy for å sikre betaling av sanksjoner for brudd på yrkestransportloven. Dette kan ha økonomiske konsekvenser for de som bryter reglene og ilegges eller antas å bli ilagt en økonomisk sanksjon for overtredelsen, dersom de ikke gjør opp på stedet eller stiller sikkerhet for kravet. Siden tilbakehold rammer eieren eller den som disponerer kjøretøyet (typisk transportforetaket), og brukes der det ilegges gebyr eller bot av en viss størrelse, vil det hovedsakelig rammenæringsaktører innenfor transportbransjen. Tilbakeholdets umiddelbare negative konsekvenser for den som rammes, vil gi en god allmenn- og individualpreventiv effekt og dermed bedre etterlevelse av regelverket. Tiltaket vil ha en preventiv effekt og positiv innvirkning på konkurransevilkårene i bransjen.

Eier av et kjøretøy som holdes tilbake kan bli påført økonomiske utgifter som følge av at lasten kan bli forsinket og at de må dekke kontrollmyndighetenes mindre utgifter i forbindelse med tilbakeholdet. Konsekvensene forbundet med en forsinkelse kan imidlertid enkelt avverges ved å betale den underliggende økonomiske sanksjonen, eller ved å unngå å bryte reglene som sanksjonen er ilagt for. Tilbakeholdet gjelder bare kjøretøyet, ikke lasten. Det er mulig å laste om og frakte godset videre. Kravet om forholdsmessighet innebærer at kjøretøyet ikke kan holdes tilbake dersom sanksjonen som skal sikres er svært liten, sammenlignet med de økonomiske konsekvensene et tilbakehold vil ha for eier eller den som disponerer kjøretøyet.

7.2 Offentlige aktører

Endringene vil sikre mer effektiv inndriving av ilagte sanksjoner, og forhåpentligvis ha en økt preventiv effekt mot å unndra seg betaling. Tydeligere vilkår og nye retningslinjer for bruk av tilbakehold vil gjøre det enklere for kontrollmyndighetene å bruke tilbakehold der det er nødvendig. Det vil kreve noe ressurser å utforme nye retningslinjer, drive opplæring og informere om praksis, men totalt sett vil et tydelig rammeverk for praktiseringen gi effektivitetsgevinster. Informasjon om bruk av hjullås og andre sikringsmidler vil bli gitt av Statens vegvesen ved ulike informasjonstiltak, til både norske og utenlandske yrkestransportsjåfører. Det vil også bli utarbeidet nærmere regler og retningslinjer for bruk av hjullås og tilbakeholdsrett i «Truckers Guide».

Endringene vil samlet sett kunne føre til flere tilbakeholdsvedtak. En økning i antall tilbakeholdsvedtak vil kunne føre til en økning i antall klager og dermed økt ressursbruk i forbindelse med klagesaksbehandling. Kostnadene ved dette er ikke mulig å anslå konkret, og vil variere avhengig av årlig kontrollomfang. En økning i antall vedtak om tilbakeholdsrett vil også kunne føre til behov for mer ressurser til å administrere hjullåsordningen i form av saksbehandling, innkjøp av flere hjullåser og praktisk oppfølging. Reisetiden for kontrollpersonell kan bli betydelig ved fjerning av hjullås der slik er benyttet utenfor bemannende kontrollplasser/utenfor bemanningsperioden. Det kan bli aktuelt å kjøpe låsetjenester fra private aktører. Behovet for hjullåser og lignende sikringsmidler vil være ulikt mellom kontrolletatene. Erfaringer fra kontrollaktiviteter fremover vil avgjøre antallet som må kjøpes inn. Slike låser koster fra kr. 2 500.

Økt ressursbruk veies opp mot antagelsene om at strengere sanksjonsmuligheter vil ha en preventiv effekt og bidra til bedre etterlevelse av regelverket.

Lovforslaget vi potensielt lette arbeidet for Statens innkrevingssentral som ikke vil trenge å følge opp uoppgjorte saker i like stor grad.

Eventuelle økte kostnader dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.