2 Sammendrag
Departementet foreslår i denne proposisjonen en egen lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven). Suppleringsskatt skal beregnes for konsern som har en årlig samlet inntekt på minst 750 millioner euro, i minst to av de fire foregående regnskapsårene. Suppleringsskatt skal beregnes når slike konsern har selskap eller fast driftssted i en jurisdiksjon med en lavere skattesats enn 15 prosent. Suppleringsskatten fastsettes for å sikre at slike konsern blir skattlagt med en effektiv skattesats på minst 15 prosent i alle land hvor de er etablert.
Innføring av suppleringsskatt er et ledd i det internasjonale arbeidet med å hindre overskuddsflytting mellom land og uthuling av nasjonale skattegrunnlag. Suppleringsskatteloven med forskrift gjennomfører regelverket om global minimumsbeskatning – «pilar 2» – i norsk rett.
Kapittel 3 i denne proposisjonen gir en generell oversikt over pilar 2. I punkt 3.1 omtales bakgrunnen for prosjektet og utviklingsprosessen frem til nå. I punkt 3.2 omtales de såkalte «modellreglene». En forutsetning for at pilar 2 skal virke som forutsatt, er at reglene gjennomføres og håndheves likt i forskjellige land. Modellreglene er utarbeidet sentralt for å sikre slik likhet, ved at de skal danne mønster for det nasjonale regelverket i de landene som deltar i prosjektet. I punkt 3.3 omtales enkelte forhold knyttet til gjennomføringen av pilar 2-regelverket i norsk rett. Til modellreglene er det utarbeidet kommentarer og administrative veiledninger, og det blir blant annet beskrevet hvordan disse vil ha betydning ved fortolkning av suppleringsskatteloven. I punkt 3.4 omtales bakgrunnen for at det foreslås en egen lov om suppleringsskatt, i stedet for regulering i skatteloven av 1999. Punkt 3.5 omhandler Stortingets skattevedtak. Suppleringsskatt skal etter forslaget være en statsskatt, og for statsskatter gjelder tidsbegrensningen for skattepålegg i Grunnloven § 75 a. Stortinget må derfor i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen treffe vedtak om suppleringsskatt for det kommende året. Departementet foreslår en tilføyelse om suppleringsskatt i Stortingets skattevedtak.
Kapittel 4 omhandler høringen. Forslag om å implementere pilar 2-regelverket ble sendt på høring 6. juni i år, med høringsfrist 1. august. Departementet mottok svar med realitetsmerknader fra i alt 11 høringsinstanser. Ingen av høringsinstansene var negative til innføring av suppleringsskatt. I kapittel 4 behandles de mer generelle høringsuttalelsene, som ikke gjelder enkeltbestemmelser i det lovutkastet som ble sendt på høring. Høringsuttalelser som gjelder enkeltbestemmelser, er behandlet i de etterfølgende kapitlene.
Kapittel 5 til 11 behandler hvert av de 7 kapitlene i lovforslaget, enkeltvis og i samme rekkefølge som i lovforslaget. Disse kapitlene er strukturert slik at de kommenterer de enkelte bestemmelsene i det aktuelle kapittelet i lovforslaget, og herunder drøfter innspill fra høringsinstansene.
Kapittel 5 omhandler kapittel 1 Alminnelige bestemmelser i lovforslaget, som har fem paragrafer. Lovforslaget inneholder i § 1-1 en bestemmelse om virkeområdet for suppleringsskatteloven. Bestemmelsen har begrenset selvstendig materiell betydning, men gir en oversikt over hva suppleringsskatt er, hvordan skatten beregnes og viser strukturen i loven. Lovforslaget § 1-2 angir beløpsgrensen på 750 millioner euro og gir enkelte presiseringer knyttet til denne. Regler om unntatte enheter er gitt i § 1-3. Bestemmelsen unntar offentlige enheter, internasjonale organisasjoner, ideelle organisasjoner og en del andre enheter fra reglene. Lovforslaget § 1-4 gir enkelte regler knyttet til valuta. Lovforslaget § 1-5 er en felles forskriftshjemmel for hele loven. En vesentlig del av regelverket knyttet til pilar 2 vil bli gitt i forskrift med hjemmel i denne bestemmelsen. Pilar 2-regelverket er omfattende og regulerer mange skatte- og regnskapsmessige forhold. For at suppleringsskatteloven ikke skal bli for omfattende og uoversiktlig, er det nødvendig å gi mer tekniske og detaljerte bestemmelser som forskrift. Lovforslaget er basert på at det vil bli gitt en samleforskrift til loven med samme struktur som loven, etter mønster av de samleforskriftene som er fastsatt til andre større lover på skatte- og avgiftsområdet.
Kapittel 6 behandler lovforslaget kapittel 2 Hvilke enheter i konsernet som er suppleringsskattepliktige. Kapittelet har bestemmelser om den såkalte «skatteinkluderingsregelen». Etter skatteinkluderingsregelen er det i utgangspunktet morselskapet lengst opp i eierkjeden som blir suppleringsskattepliktig, og da til jurisdiksjonen hvor dette morselskapet er lokalisert. Det foreslås også å innføre en nasjonal suppleringsskatt. Også nasjonal suppleringsskatt foreslås regulert i lovforslaget kapittel 2. Nasjonal suppleringsskatt skal i hovedtrekk beregnes på samme måte som ordinær suppleringsskatt, og vil gjelde for enheter lokalisert i Norge, men med visse nødvendige tilpasninger.
Kapittel 7 omtaler lovforslaget kapittel 3 Beregning av en konsernenhets inntekt. Inntektsberegningen tar utgangspunkt i konsernenhetens regnskap, fra utarbeidelsen av konsernregnskapet. Formålet med reglene i kapittel 7 er å gi et grunnlag for å beregne «justert resultat», som er inntektsstørrelsen som inngår i beregningen av effektiv skattesats.
Kapittel 8 behandler lovforslaget kapittel 4 Beregning av en konsernenhets skatt. Beregningen av skatten tar utgangspunkt i det samme regnskapet som beregningen av inntekten. Formålet med reglene i kapittel 8 er å gi et grunnlag for å beregne «justert skatt», som er skattestørrelsen som inngår i beregningen av effektiv skattesats.
Kapittel 9 gjelder beregningsmetoden for suppleringsskatt, jf. lovforslaget kapittel 5 Beregning av suppleringsskatt. Beregningen er en prosess i flere trinn, som gjennomgås i detalj der. Overordnet innebærer prosessen at man beregner en effektiv skattesats i hver jurisdiksjon. Beregningen tar utgangspunkt i forholdet mellom samlet overskudd for konsernenhetene i jurisdiksjonen beregnet etter lovforslaget kapittel 3, og summen av justert skatt for konsernenhetene i jurisdiksjonen beregnet etter lovforslaget kapittel 4. Om den effektive skattesatsen er lavere enn 15 prosent, beregnes det suppleringsskatt for konsernenhetene der. Suppleringsskatten fastsettes ut fra konsernenhetenes forholdsmessige andel av overskuddet i jurisdiksjonen. Ved beregningen av suppleringsskatten gis det også et såkalt substansbasert inntektsfradrag. Dette fradraget utgjør en prosentandel av lønnskostnader og bokførte verdier av fysiske eiendeler, og skjermer i praksis en del av overskuddet i jurisdiksjonen fra suppleringsskatt. Det er også gitt en regel som tillater konserner å sette suppleringsskatten til null, dersom inntekt og resultat i en jurisdiksjon er relativt lav et regnskapsår. Det er videre gitt en omtale av særregler om minoritetseide konsernenheter og såkalte «Safe Harbour»-regler. Sistnevnte foreslår departementet å regulere i forskrift.
Kapittel 10 omhandler lovforslaget kapittel 6 Omorganiseringer og holdingstrukturer mv. Kapittelet gir særregler for tilfeller hvor det skjer selskapsrettslige omorganiseringer i et konsern, og hvor eiendeler og gjeld overføres mellom konsernenheter. Kapittelet inneholder også særregler for holdingstrukturer og enkelte andre særskilte typer enheter.
Kapittel 11 behandler særregler for enkelte bestemte situasjoner og skattesystemer, jf. lovforslaget kapittel 7 Særregler for enheter med deltakerfastsetting, enheter med overskuddsbeskatning ved utdeling og investeringsenheter mv. Bestemmelsene regulerer tilfeller der det øverste morselskapet i konsernet er en enhet med deltakerfastsetting. Videre gis det særregler for skattesystemer med fradragsrett for utbytte og for skattesystemer med overskuddsbeskatning ved utdeling. Kapittel 11 inneholder i tillegg særregler for investeringsenheter.
Kapittel 12 omhandler saksbehandlingsregler. Det foreslås at skatteforvaltningsloven skal gjelde for fastsetting av suppleringsskatt og at det gis en egen bestemmelse om opplysningsplikt knyttet til suppleringsskatt. Det foreslås også enkelte andre justeringer i skatteforvaltningsloven.
Kapittel 13 gjelder betaling av suppleringsskatt. Det foreslås at skattebetalingsloven skal gjelde for suppleringsskatt, men at det likevel ikke betales forskuddsskatt for suppleringsskatt.
Kapittel 14 omtaler administrative og økonomiske konsekvenser av reglene om suppleringsskatt.
Kapittel 15 behandler ikrafttredelse og overgangsbestemmelser.