6 Hvilke enheter i konsernet som er suppleringsskattepliktige

6.1 Oversikt

I dette kapittelet gjennomgås kapittel 2 Hvilke enheter i konsernet som er suppleringsskattepliktige i lovforslaget. Modellregelverket inneholder to regelsett som regulerer hvilke enheter i konsernet som er suppleringsskattepliktige: En hovedregel i form av en skatteinkluderingsregel («Income Inclusion Rule») og en sekundær skattefordelingsregel (UTPR-regelen). Disse reglene skal på sikt virke sammen, hvor skattefordelingsregelen er ment å fordele eventuell suppleringsskatt som ikke fanges opp av hovedregelen. I denne proposisjonen fremmes forslag til skatteinkluderingsregel, mens forslag til sekundær skattefordelingsregel vil bli fremmet senere. At den sekundære skattefordelingsregelen innføres senere, er i samsvar med implementeringen som pågår i mange andre land. Det vises til nærmere omtale av den sekundære skattefordelingsregelen i kapittel 3.

I lovforslaget kapittel 2 foreslås også regler om såkalt nasjonal suppleringsskatt. Nasjonal suppleringsskatt har sammenheng med at pilar 2-regelverket skal sikre et internasjonalt gulv for selskapsskatt, slik at de største konsernene må betale minst 15 prosent selskapsskatt i alle jurisdiksjoner hvor de er etablert. Skatteinkluderingsregelen innebærer i utgangspunktet at det er hjemstaten til morselskapene til slike konsernenheter som beskatter eventuell underbeskattet inntekt i en annen jurisdiksjon. Formålet bak reformen ivaretas likevel dersom hjemstaten til den underbeskattede konsernenheten selv sikrer et skattenivå på minst 15 prosent. Modellregelverket inneholder derfor bestemmelser om såkalt kvalifisert nasjonal suppleringsskatt («Qualified Domestic Minimum Top-up Tax»).

Mens de fleste nasjonale inntektsskatter vil anses som omfattede skatter og dermed indirekte redusere suppleringsskatten som skal beregnes etter kapittel 5 (fordi de vil øke den effektive skattesatsen i jurisdiksjonen), skal en kvalifisert nasjonal suppleringsskatt fradras den beregnede suppleringsskatten for en jurisdiksjon direkte. På denne måten kan jurisdiksjonen hvor en underbeskattet konsernenhet ligger, selv fange opp skatteinntektene som innføringen av et minstenivå skal sikre, istedenfor at disse provenyinntektene tilfaller jurisdiksjoner hvor konsernenhetens morselskap(er) ligger.

Forslaget til skatteinkluderingsregel blir behandlet i punkt 6.2, mens forslaget til nasjonal suppleringsskatt blir behandlet i punkt 6.3.

6.2 Skatteinkluderingsregelen

6.2.1 Forslag i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet lovbestemmelser til gjennomføring av skatteinkluderingsregelen i lovutkastets §§ 20-10 til 20-12 og 20-14 til 20-15. I samsvar med at departementet foreslo enkelte utvidelser av regelverkets anvendelsesområde tilsvarende det som er lagt til grunn i EUs direktiv om minimumsbeskatning, ble det også foreslått at øverste morselskaper som må anvende skatteinkluderingsregelen på underbeskattet inntekt fra konsernenheter de har eierinteresser i, også skal anvende skatteinkluderingsregelen på eventuell underbeskattet inntekt de selv oppebærer.

På samme måte som det legges opp til i denne proposisjonen, var høringsnotatet basert på at forslag til sekundær skattefordelingsregel fremmes senere.

6.2.2 Høringsinstansenes merknader

Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til departementets forslag om implementering av skatteinkluderingsregelen.

Det var heller ingen høringsinstanser som hadde merknader til at departementet vil foreslå innføring av den sekundære skattefordelingsregelen senere.

6.2.3 Vurderinger og forslag (lovforslaget §§ 2-1 til 2-5)

Departementet foreslår at skatteinkluderingsreglen blir regulert i suppleringsskatteloven §§ 2-1 til 2-5. Sammenliknet med høringsnotatet er bestemmelsene noe omarbeidet. Rekkefølgen på bestemmelsene er også noe endret, slik at bestemmelsen om nasjonal suppleringsskatt nå kommer etter bestemmelsene om skatteinkluderingsregelen. Bestemmelsene er også materielt sett utvidet. I høringsnotatet var det foreslått at det øverste morselskapet i et konsern skulle anvende skatteinkluderingsregelen på sin egen inntekt, slik at reglenes anvendelsesområde skulle tilsvare det som gjelder i EU. I EU-direktivet om global minimumsskatt omfatter plikten til å anvende skatteinkluderingsregelen på egen inntekt imidlertid alle morselskaper, ikke bare det øverste. Departementet foreslår derfor at alle morselskaper skal beregne suppleringsskatt på egen inntekt, og anvende skatteinkluderingsregelen på denne.

Etter lovforslaget § 2-1 er utgangspunktet at en konsernenhet som er lokalisert i Norge og utgjør det øverste morselskapet i et konsern, skal betale sin eventuelle andel av suppleringsskatten som beregnes i regnskapsåret for en underbeskattet konsernenhet.

Dette gjelder så lenge det øverste morselskapet har hatt en direkte eller indirekte eierinteresse i den underbeskattede konsernenheten på noe tidspunkt i regnskapsåret. Dersom jurisdiksjonen hvor konsernspissen er lokalisert har innført skatteinkluderingsregelen, er det i utgangspunktet denne jurisdiksjonen som har krav på eventuell suppleringsskatt fra underbeskattede datterselskaper.

«Eierinteresse» og «underbeskattet enhet» legger departementet opp til å definere nærmere i forskrift. «Eierinteresse» vil omfatte enhver egenkapitalinteresse som gir rettigheter til overskudd eller kapital i en annen enhet. «Underbeskattet konsernenhet» er en konsernenhet som er lokalisert i en jurisdiksjon hvor konsernets samlede overskudd beskattes med en lavere sats enn 15 prosent beregnet etter suppleringsskattereglene.

I lovforslaget § 2-2 utvides plikten til å betale suppleringsskatt til mellomliggende morselskaper lokalisert i Norge. Slike selskaper har en tilsvarende plikt til å betale sin andel av suppleringsskatten for en underbeskattet konsernenhet de har hatt en eierinteresse i på noe tidspunkt i regnskapsåret. Bestemmelsens andre ledd gir likevel det mellomliggende morselskapet unntak fra plikten til å betale suppleringsskatt dersom det øverste morselskapet i konsernet er skattepliktig etter en kvalifisert skatteinkluderingsregel for det samme regnskapsåret. Det mellomliggende morselskapet er også unntatt dersom et annet mellomliggende morselskap direkte eller indirekte har en kontrollerende eierinteresse i førstnevnte mellomliggende morselskap, og det kontrollerende mellomliggende morselskapet er underlagt en kvalifisert skatteinkluderingsregel samme regnskapsår. Bestemmelsen innebærer dermed at kun mellomliggende morselskaper som ikke er kontrollert av et annet selskap som omfattes av en kvalifisert skatteinkluderingsregel, blir suppleringsskattepliktige selv. Mellomliggende morselskaper vil si konsernenheter som direkte eller indirekte har en eierinteresse i en annen konsernenhet i samme konsern, men som ikke er det øverste morselskapet, et deleid morselskap, et fast driftssted eller en investeringsenhet/forsikringsinvesteringsenhet. I denne sammenhengen vil eierinteresser i en underbeskattet enhet som eies via et fast driftssted, anses for å være eid av hovedforetaket. Den nærmere definisjonen av en slik enhet foreslås regulert i forskrift.

Med kontrollerende eierinteresse menes eierinteresser som medfører en plikt til å konsolidere inn enheten linje for linje etter et akseptert regnskapsspråk, eller ville medført en slik plikt om enheten utarbeidet konsernregnskap. Med en kvalifisert skatteinkluderingsregel menes regler i Norge eller i en annen jurisdiksjon som tilsvarer artikkel 2.1 til 2.3 og tilknyttede bestemmelser i modellregelverket. Departementet foreslår å definere disse begrepene nærmere i forskrift. I kommentarene til modellregelverket er det lagt opp til at det vil bli innført en prosess for å bistå skatteadministrasjonene i de enkelte jurisdiksjonene med å fastslå om skatteinkluderingsregel i en annen jurisdiksjon er kvalifisert. Det er lagt opp til at disse vurderingene skal offentliggjøres. Departementet legger til grunn at det for Skatteetaten vil være naturlig å se hen til slike vurderinger i spørsmål om hvorvidt en skatteinkluderingsregel er kvalifisert eller ikke.

Lovforslaget § 2-3 ilegger deleide morselskaper lokalisert i Norge en plikt til å betale sin andel av suppleringsskatten for underbeskattede konsernenheter som disse har en eierinteresse i. Et deleid morselskap er en konsernenhet som ikke er det øverste morselskapet, et fast driftssted eller en investeringsenhet, som direkte eller indirekte har en eierinteresse i en konsernenhet i samme konsern, og hvor mer enn 20 prosent av eierinteressene i dens overskudd holdes direkte eller indirekte av noen som ikke er konsernenheter i samme konsern. Bestemmelsens andre ledd gir unntak fra suppleringsskatteplikten dersom det deleide morselskapet er direkte eller indirekte er heleid av et annet deleid morselskap som er underlagt en kvalifisert skatteinkluderingsregel.

Bestemmelsene i §§ 2-1 til 2-3 regulerer dermed hvilke morselskaper som er skattesubjekter etter skatteinkluderingsregelen, og fastslår at disse skal betale sin andel av eventuell suppleringsskatt for underbeskattede konsernenheter. Det følger også av bestemmelsene at slike morselskaper i utgangspunktet skal beregne suppleringsskatt for sin egen inntekt i samsvar med de øvrige reglene i suppleringsskatteloven, i samme utstrekning som de plikter å anvende skatteinkluderingsregelen. Dette er en utvidelse sammenlignet med høringsnotatet, hvor det kun ble foreslått at det øverste morselskapet skulle ha en slik plikt. Formålet med det daværende forslaget, var å gjennomføre en tilsvarende løsning som EU-direktivet om global minimumsskatt, for å unngå forskjellsbehandling mellom innenlandske og grenseoverskridende situasjoner. Departementet ser at det er nødvendig å utvide plikten til å beregne suppleringsskatt og anvende skatteinkluderingsregelen på egen inntekt også til mellomliggende og deleide morselskaper for å oppnå en tilsvarende regulering i Norge.

Lovforslaget § 2-4 regulerer hva som utgjør morselskapenes andel av suppleringsskatten. Andelen settes til den suppleringsskatten som er beregnet for den underbeskattede konsernenheten i samsvar med § 5-1, multiplisert med et forholdstall for regnskapsåret. Forholdstallet gjenspeiler morselskapets forholdsmessige andel av den underbeskattede konsernenhetens justerte overskudd. Er den underbeskattede konsernenheten heleid, vil forholdstallet alltid være 1. Er konsernenheten derimot deleid, skal forholdstallet reduseres. Reduksjonen tilsvarer andelen av det justerte overskuddet som kan tilskrives andres eierinteresser i konsernenheten. Gjennomføringen av denne beregningen er regulert i tredje ledd. Fjerde ledd presiserer at for enheter med deltakerfastsetting, skal eventuell inntekt som er fordelt til andre eiere utenfor konsernet etter lovforslaget § 3-5 ikke medregnes i det justerte overskuddet som fordeles mellom ulike eiere når forholdstallet beregnes.

Reglene i §§ 2-1 til 2-4 kan føre til at to eller flere morselskaper skal anvende skatteinkluderingsregelen for den samme underbeskattede konsernenheten. Dette kunne medført at morselskapenes suppleringsskatt oversteg den totale suppleringsskatten beregnet for den underbeskattede konsernenheten. Slik dobbeltbeskatning er hverken ønskelig eller tiltenkt. I samsvar med modellregelverket fastslår suppleringsskatteloven § 2-5 derfor at et morselskap som indirekte har eierinteresser i en underbeskattet konsernenhet gjennom et mellomliggende eller deleid morselskap som skal anvende en kvalifisert skatteinkluderingsregel, skal redusere sin andel suppleringsskatt tilsvarende den andelen suppleringsskatt på den underbeskattede konsernenheten som allerede belastes det mellomliggende eller deleide morselskapet. På denne måten vil et morselskap høyere i eierkjeden få suppleringsskatten redusert i samsvar med den suppleringsskatten som er belastet et lavereliggende morselskap.

6.3 Nasjonal suppleringsskatt

6.3.1 Forslag i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet å innføre en nasjonal suppleringsskatt i Norge. Denne skulle gjelde for konsernenheter lokalisert her, og den enkelte konsernenhet skulle svare sin andel av nasjonal suppleringsskatt for regnskapsåret. Det ble foreslått at den nasjonale suppleringsskatten skulle beregnes tilnærmet likt som den ordinære suppleringsskatten, med én nødvendig teknisk tilpasning. Denne innebar at den nasjonale suppleringsskatten som skal trekkes fra ved beregningen, ikke fradras ved beregningen av nasjonal suppleringsskatt. I samsvar med at det generelle virkeområdet for suppleringsskattereglene ble utvidet til å også gjelde rent nasjonale konserner, innebar forslaget også at konsernenheter i rent nasjonale konserner var omfattet. Bestemmelsen om nasjonal suppleringsskatt var foreslått inntatt i § 20-13 i høringsforslaget.

6.3.2 Høringsinstansenes merknader

Advokatforeningen fremhever at det er viktig at norsk verdiskapning blir skattlagt i Norge, og ikke i utlandet. Advokatforeningen peker samtidig på at innføringen av en nasjonal suppleringsskatt vil gi økte rapporteringsplikter for norske konsernenheter, og ber departementet vurdere om reglene kan forenkles.

Deloitte Advokatfirma AS er bekymret for at innføringen av en nasjonal suppleringsskatt kan medføre økte etterlevelseskostnader og rapporteringsbyrder for de norske konsernenhetene som omfattes.

Ernst & Young Advokatfirma AS peker også på at departementet bør vurdere muligheten for å forenklinger og avklaringer av reglene.

Skatteetaten peker på at det har kommet nye avklaringer av hvordan en kvalifisert nasjonal suppleringsskatt må utformes i den administrative veiledningen fra juli 2023.

I tillegg er det inngitt enkelte merknader til høringsforslaget av mer teknisk karakter. Disse behandles i punkt 6.3.3.

6.3.3 Vurderinger og forslag (lovforslaget § 2-6)

Departementet opprettholder i hovedsak forslaget til nasjonal suppleringsskatt fra høringsnotatet. Sammenfattet innebærer det at den nasjonale suppleringsskatten skal beregnes på tilsvarende måte som den ordinære suppleringsskatten. Dette betyr blant annet at regnskapsspråket som skal brukes ved beregningen av justert resultat under den nasjonale suppleringsskatten, er det samme som følger av de ordinære suppleringsskattereglene. Bestemmelsene om valuta inntatt i lovforslaget § 1-4 gjelder her også. Det betyr at beregningene etter loven skal gjøres i presentasjonsvalutaen til det øverste morselskapet. Eventuell nasjonal suppleringsskatt skatt må også omregnes til norske kroner om presentasjonsvalutaen er en annen enn norske kroner. Det foreslås likevel enkelte tekniske tilpasninger som er påkrevd etter modellregelverket, samt en utvidelse av virkeområdet slik at også felleskontrollert virksomhet underlegges nasjonal suppleringsskatt. Bestemmelsen som regulerer nasjonal suppleringsskatt er videre noe redaksjonelt omarbeidet, og foreslått flyttet til slutten av kapittel 2.

Departementet er enig i at den nasjonale suppleringsskatten vil øke rapporterings- og etterlevelseskostnadene for konsernenhetene som omfattes av den. Departementet mener likevel at en nasjonal suppleringsskatt bør innføres. Selv om Norge har en nominell selskapsskattesats på 22 prosent, kan det være tilfeller hvor den effektive skattesatsen beregnet etter suppleringsskattereglene er lavere enn 15 prosent for enkelte konsernenheter som er lokalisert her. Det skyldes beregningstekniske forhold ved suppleringsskattereglene. I slike tilfeller mener departementet det er prinsipielt riktig at Norge selv ilegger en nasjonal suppleringsskatt på de aktuelle konsernenhetene. I grenseoverskridende tilfeller vil alternativet til en nasjonal suppleringsskatt i Norge være at andre land, gjennom skatteinkluderingsregelen eller etter hvert skattefordelingsregelen, fanger opp skatteinntekter fra aktivitet i Norge. Disse skatteinntektene bør heller fanges opp i Norge.

Dette hensynet gjør seg likevel ikke gjeldende for rent nasjonale konserner, det vil si konserner med høy nok inntekt til å omfattes av regelverkets anvendelsesområde, men som ikke har grenseoverskridende virksomhet. For rent nasjonale konserner vil nasjonal suppleringsskatt ikke være noen forutsetning for at inntekten skal skattlegges i Norge. Skatteinntekten vil forbli i Norge, uavhengig av om det belastes den enkelte konsernenhet eller det norske morselskapet. Samtidig er det nødvendig å ta hensyn til EØS-rettslige skranker som tilsier at flernasjonale konserner ikke kan behandles mindre gunstig enn nasjonale konserner. Etter departementets oppfatning kan det være problematisk om den nasjonale suppleringsskatten kun omfatter konsernenheter som inngår i et flernasjonalt konsern. Det foreslås derfor ikke noen differensiering mellom nasjonale og flernasjonale konserner når det gjelder den nasjonale suppleringsskattens anvendelsesområde.

For at en nasjonal suppleringsskatt skal være kvalifisert, slik at den krediteres i beregnet suppleringsskatt for jurisdiksjonen hvor konsernenheten er lokalisert, må den være funksjonelt lik de ordinære suppleringsskattereglene. I dette ligger det to hovedprinsipper: Den må ha en utforming som tilsvarer de ordinære suppleringsskattereglene, og gi resultater som tilsvarer dem. Av hensyn til de konsernene som ilegges nasjonal suppleringsskatt i Norge, er det viktig at den norske skatten er i samsvar med modellregelverket slik at denne anses som kvalifisert.

Samtidig gir modellregelverket et større handlingsrom ved utformingen av den nasjonale suppleringsskatten enn den ordinære suppleringsskatten. Etter modellregelverket kreves det for eksempel ikke at den nasjonale suppleringsskatten skal beregnes samlet for den enkelte jurisdiksjon, slik den ordinære suppleringsskatten må. Den nasjonale suppleringsskatten kan istedenfor beregnes konsernenhet for konsernenhet. En slik løsning ville sikret at det kun ble beregnet nasjonal suppleringsskatt for konsernenheter som isolert sett har en effektiv skattesats på under 15 prosent. Ved beregning på jurisdiksjonsnivå, kan konsernenheter som har en effektiv skattesats over dette nivået, ilegges nasjonal suppleringsskatt fordi andre konsernenheter har en lavere skattesats, og dermed drar ned den gjennomsnittlige effektive skattesatsen for Norge som helhet. Som berørt over, er det likevel EØS-rettslig betenkelig å gjøre differensieringer i regelverket som kan stille rent nasjonale konserner bedre enn de flernasjonale (som må beregne ordinær suppleringsskatt på jurisdiksjonsnivå for konsernenheter i utlandet). For de konsernenhetene som omfattes av den nasjonale suppleringsskatten, kunne en slik løsning også slått begge veier, fordi enkeltselskaper med en effektiv skattesats under 15 prosent motsetningsvis kan unngå nasjonal suppleringsskatt dersom andre konsernenheter har en effektiv skattesats som i sum løfter den gjennomsnittlige satsen over 15 prosent. Departementet foreslår derfor ikke noen slik avvikende beregningsmetode for den nasjonale suppleringsskatten. Konsekvensen er imidlertid at konsernenheter som isolert sett har en effektiv skattesats på over 15 prosent, kan risikere å bli belastet nasjonal suppleringsskatt i Norge.

En annen konsekvens av departementets forslag er at den samlede nasjonale suppleringsskatten som belastes konsernenhetene i et konsern, kan bli høyere enn det den ordinære suppleringsskatten for disse ville blitt. Dette skyldes at den nasjonale suppleringsskatten ilegges den enkelte konsernenhet, og ikke et morselskap etter skatteinkluderingsregelen. Skatteinkluderingsregelen innebærer at morselskapet kun belastes en suppleringsskatt som reflekterer dets eierandel i en underbeskattet enhet. Den delen som kan tilskrives eierinteressene til minoritetseiere som ikke omfattes av suppleringsskattereglenes virkeområde, vil ikke bli fanget opp til beskatning under de ordinære reglene.

Etter departementets vurdering er det begrensede muligheter for forenkling av den nasjonale suppleringsskatten. I den administrative veiledningen fra juli 2023, ble det imidlertid introdusert en ny Safe Harbour-regel som knytter seg til utskrivingen av kvalifisert nasjonal suppleringsskatt. Denne er omtalt nærmere i punkt 9.4.4. Regelen innebærer at konserner som har konsernenheter i Norge som er underlagt den nasjonale suppleringsskatten her, kan slippe å beregne ordinær suppleringsskatt for Norge dersom den norske nasjonale suppleringsskatten kvalifiserer for Safe Harbour-status. Som nevnt tar departementet sikte på å oppnå slik status. Som nevnt i punkt 9.4.4, vil departementet også vurdere enkelte forenklende elementer nærmere etter at lovforslaget i denne proposisjonen eventuelt er vedtatt av Stortinget. For øvrig vil også den midlertidige Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering kunne hindre at noen konserner slipper å beregne både ordinær og nasjonal suppleringsskatt i noen år fremover.

Sammenlignet med forslaget i høringsnotatet er det også behov for å gjøre enkelte mer tekniske tilpasninger av den nasjonale suppleringsskatten, da denne på enkelte punkter skal avvike fra beregningene som gjelder etter den ordinære suppleringsskatten.

Fordeling av omfattede skatter

Beregningen av den nasjonale suppleringsskatten skjer i utgangspunktet på samme måte som for den ordinære suppleringsskatten, herunder beregningen av konsernenhetenes justerte skatt. Konsernenhetenes justerte skatt inngår ved beregningen av den effektive skattesatsen i jurisdiksjonen som ilegger den nasjonale suppleringsskatten. I den administrative veiledningen fra februar 2023 ble det imidlertid lagt til grunn at beregningen av konsernenhetens justerte skatt skulle skje på en noe avvikende måte i en kvalifisert nasjonal suppleringsskatt, noe også Advokatfirmaet Ernst & Young AS peker på i sitt høringssvar. Avvikene gjelder fordeling av skatter på inntekt fra kontrollerte utenlandske selskaper («CFC Tax Regimes», såkalte CFC-skatter (Controlled Foreign Company)) og fordeling av omfattede skatter mellom en hovedenhet og et fast driftssted.

Etter de ordinære suppleringsskattereglene skal en konsernenhet som eier en annen konsernenhet, og som i sin hjemstat ilegges en omfattet skatt i form av en CFC-skatt på inntekten til den andre konsernenheten, ikke få medregnet CFC-skatten i sin justerte skatt. CFC-skatten skal i stedet medregnes hos konsernenheten som har oppebåret inntekten. Tilsvarende skal omfattede skatter ilagt en konsernenhet (hovedenheten) for inntekten til et fast driftssted, medregnes hos det faste driftsstedet. Denne fordelingsmetoden skal etter modellregelverket fravikes ved beregningen av den effektive skattesatsen etter en kvalifisert nasjonal suppleringsskatt. Man skal da hverken medregne skatt betalt av konsernenhetens eier etter CFC-regler i eierens hjemstat, eller et tilsvarende beløp hos konsernenheten som har oppebåret inntekten. Dette betyr at når det beregnes nasjonal suppleringsskatt i Norge for en konsernenhet som er lokalisert her, skal man ved beregningen av konsernets effektive skattesats i Norge ikke medregne eventuelle CFC-skatter betalt av konsernenhetens eier for inntekten til den norske konsernenheten. For en konsernenhet i form av et fast driftssted lokalisert i Norge, skal man tilsvarende la være å medregne eventuelle skatter betalt av hovedenheten på driftsstedets inntekt. Dette avviket er begrunnet i forenklingshensyn og for å sikre at jurisdiksjonen hvor konsernenheten er lokalisert, beholder førsteretten til å skattlegge konsernenheten.

I den administrative veiledningen fra juli 2023, ble det klargjort at avviket over også skal gjelde i noen flere tilfeller. Som redegjort for i kapittel 8, skal omfattede skatter som knytter seg til inntekten til en hybrid enhet som er regnskapsført hos konsernenheten som eier den, allokeres til den hybride enheten. Videre skal omfattede skatter betalt av en konsernenhets eiere på utdelinger fra denne, fordeles til den utdelende konsernenheten. Ved beregning av den effektive skattesatsen i jurisdiksjonen som ilegger en kvalifisert nasjonal suppleringsskatt, skal man holde disse skattene helt utenfor. Kildeskatter som er ilagt i jurisdiksjonen som ilegger nasjonal suppleringsskatt på utdelinger fra en konsernenhet lokalisert der, skal likevel medregnes, og fordeles til den utdelende konsernenheten.

Departementet foreslår å presisere disse avvikene i lovteksten som regulerer den nasjonale suppleringsskatten, og viser til suppleringsskatteloven § 2-6 tredje ledd.

Koordinering hvor et konsern omfattes av en ordinær og en nasjonal suppleringsskatt første gang i ulike regnskapsår

Det er videre behov for enkelte tilpasninger når det gjelder beregningen av den effektive skattesatsen fra det første regnskapsåret et konsern omfattes av den nasjonale suppleringsskatten. Som nærmere omtalt under pkt. 8.4.3, er det gitt særregler for beregning av utsatte skattefordeler og -forpliktelser det første året et konsern omfattes av suppleringsskattereglene i en jurisdiksjon. Disse reglene gjelder også ved beregningen av den nasjonale suppleringsskatten. I den administrative veiledningen fra juli 2023, ble det likevel pekt på et behov for å koordinere denne regelens virkning for den ordinære og den nasjonale suppleringsskatten. Dette skyldes at det første regnskapsåret et konsern omfattes av de ordinære suppleringsskattereglene, kan være et annet enn det første regnskapsåret konsernet omfattes av en kvalifisert nasjonal suppleringsskatt.

Det må derfor gjøres tilpasninger til suppleringsskatteloven § 4-3 for tilfeller hvor konsernenheter i Norge blir underlagt den nasjonale suppleringsskatten før de ordinære suppleringsskattereglene får effekt for dem. Dette er regler som i prinsippet ikke knytter seg til beregningen av nasjonal suppleringsskatt alene, men handler om å koordinere inngangsposisjoner mer generelt. Departementet foreslår derfor å regulere dette utenfor lovbestemmelsen i § 2-6 om nasjonal suppleringsskatt, og i stedet regulere dette i suppleringsskatteloven § 4-3 med tilhørende forskriftsbestemmelser.

Felleskontrollert virksomhet (Joint Ventures)

Felleskontrollert virksomhet er undergitt enkelte særregler for beregningen av ordinær suppleringsskatt etter modellregelverket, jf. nærmere omtale under pkt. 10.4. Slike enheter anses ikke som konsernenheter. Dette er fordi de er felleskontrollerte, slik at ikke ett enkelt konsern har kontroll over det. Dermed består de heller ikke konsolideringstesten som avgjør hvilke enheter som inngår i det aktuelle konsernet. I departementets høringsnotat ble det i utgangspunktet lagt opp til at den nasjonale suppleringsskatten skulle omfatte «konsernenheter» lokalisert i Norge. Som påpekt i høringssvaret til Ernst & Young Advokatfirma AS, skulle det tilsi at det ikke skal beregnes nasjonal suppleringsskatt for felleskontrollert virksomhet lokalisert i Norge. Dette er likevel ikke tilsiktet. Departementet foreslår derfor å presisere i § 2-6 første ledd siste punktum at også felleskontrollert virksomhet lokalisert i Norge skal svare nasjonal suppleringsskatt på lik linje med ordinære konsernenheter.