3 Hjemmel til å gi forskrift om vrakfjerning § 17

3.1 Gjeldende rett

Havne- og farvannsloven § 17 gir myndighetene adgang til å gi pålegg om fjerning av vrak av hensyn til sikkerheten og fremkommeligheten i farvannet. Forurensningsloven og havressurslova gir tilsvarende hjemler for å ivareta disse lovenes formål.

Den internasjonale Nairobi-konvensjonen (vrakfjerningskonvensjonen) gir statene folkerettslig hjemmel til å fjerne skipsvrak i økonomisk sone og forbedrer deres muligheter til å få dekket kostnader til vrakfjerning i dette området.

I Prop. 105 LS (2017–2018) ba Justis- og beredskapsdepartementet om Stortingets samtykke til tiltredelse av Den internasjonale Nairobi-konvensjonen (vrakfjerningskonvensjonen). Videre ble det foreslått endringer i sjøloven og havne- og farvannsloven (2009) til gjennomføring av konvensjonen i norsk rett.

Justis- og beredskapsdepartementet foreslo i nevnte proposisjon at vrakfjerningskonvensjonens bestemmelser om fjerning av vrak skal gjennomføres i forskrift, med hjemmel i havne- og farvannsloven, forurensningsloven og havressurslova. På denne bakgrunn foreslo Justis- og beredskapsdepartementet en forskriftshjemmel i et nytt siste ledd i havne- og farvannsloven av 2009 § 35. For øvrig la departementet til grunn at forurensningsloven § 88 og havressurslova § 67 gir hjemmel til å fastsette forskrifter om vrakfjerning, og at det derfor ikke er behov for endringer i forskriftshjemlene i disse lovene.

Lovendringene som ble foreslått i proposisjonen er vedtatt av Stortinget, jf. lov 12. desember 2018 nr. 115 om endringer i sjøloven mv. (fjerning av vrak). Den nye bestemmelsen i havne- og farvannsloven trådte imidlertid aldri i kraft, og ble heller ikke kunngjort slik at den ble tatt inn i havne- og farvannsloven av 2009 § 35. Hjemmelen til å gi forskrift om vrak ble heller ikke tatt inn i den nye havne- og farvannsloven av 2019.

3.2 Høringsforslaget

Som en oppfølging av Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 105 LS (2017–2018) om blant annet norsk tiltredelse til vrakfjerningskonvensjonen, foreslo Samferdselsdepartementet i høringsnotatet å fastsette en forskriftshjemmel om vrakfjerning som et nytt ledd i havne- og farvannsloven § 17.

For å kunne gjennomføre vrakfjerningskonvensjonen er det nødvendig å fastsette en forskrift om fjerning av vrak med hjemmel i havne- og farvannsloven, forurensningsloven og havressurslova. Det er derfor behov for en hjemmel i havne- og farvannsloven til å gi en slik forskrift.

Samferdselsdepartementets forslag tilsvarer forskriftshjemmelen som ble foreslått i nevnte proposisjon om endringer i sjøloven mv. Samferdselsdepartementet foreslår imidlertid at myndigheten til å gi forskrift gis til departementet. De fleste hjemlene som gis til staten i havne- og farvannsloven er gitt til departementet, bortsett fra hjemler som gjelder Norges økonomiske sone, krigssituasjoner og lignende. Avgjørelsen om å gjøre § 17 femte ledd gjeldende i Norges økonomiske sone vil i alle tilfeller måtte fattes av Kongen i statsråd, jf. havne- og farvannsloven § 2 fjerde ledd. Den materielle hjemmelsadgangen til å gi forskrift om fjerning av vrak bør imidlertid etter departementets syn ligge hos departementet.

3.3 Høringsinstansenes syn

Sarpsborg kommune bemerker etter dialog med Borg Havn IKS at det bør vurderes å utvide den foreslåtte hjemmelen til å gi forskrift i havne- og farvannsloven § 17. Forslaget om nytt siste ledd i lovens § 17 omtaler kun «vrak». Sarpsborg kommune vurderer at det i tillegg er et behov for en forskriftshjemmel som omfatter henlagte fartøy i sin alminnelighet, både med kjente eiere og eierløse fartøy. Kommunen uttaler videre at håndtering av henlagte fartøy er en utfordring for kommunene i havner og i kystsonen. I den forbindelse er det et behov for klarere og lettere prosesser for å iverksette tiltak overfor både eier og henlagte gjenstander eller båter.

Politidirektoratet viser til og slutter seg til Oslo Politidistrikts innspill om at Sjøtjenesten ved Oslo politidistrikt stadig mottar meldinger om hensatte eller forlatte og antatt eierløse båter som medfører ulempe eller fare for ferdsel eller miljø. Oslo Politidistrikt støtter forslaget, men ser likevel praktiske utfordringer fordi erfaring viser at det er svært ulikt syn på hva henholdsvis myndighetene og eiere definerer som vrak. Oslo Politidistrikt uttaler videre at det derfor er viktig at rammene for en slik forskrift sikrer enhetlig praksis og håndheving, også på tvers av kommunegrenser. De viser videre til at en slik forskrift med fordel kan utvides til å hjemle pålegg om fjerning og eventuelt fjerning av forlatte fartøy med kjent eier og eierløse båter som ankres opp i mer enn to døgn og viser til friluftslovens § 9.

3.4 Departementets vurdering

Hjemmel til å gi forskrift om fjerning av vrak er foreslått slik at det kan gis en forskrift med hjemmel i havne- og farvannsloven, forurensningsloven og havressurslova for å gjennomføre vrakfjerningskonvensjonen.

Departementet viser til at forlatte fartøy omfattes av lovens øvrige regler om forbud mot å volde fare eller ulempe i farvannet, om den ansvarliges tiltaksplikt, myndighetenes adgang til å gi pålegg om fjerning og myndighetenes adgang til selv å fjerne fartøyet på den ansvarliges regning, jf. §§ 17 og 18. Videre viser departementet til at dersom en kommune fjerner et forlatt fartøy som hindrer sjøtransporten i eget sjøområde eller er til fare for ferdselen i kommunens sjøområde, og det ikke er kjent hvem som er ansvarlig for fartøyet, kan kostnadene for fjerningen finansieres gjennom farvannsavgiften, jf. havne- og farvannsloven § 36 andre ledd bokstav a.

Departementet mener at prosesser for å iverksette tiltak overfor eier og henlagte fartøy, ut over det som fremgår av havne- og farvannsloven §§ 17 og 18, kan etableres uten at de må gis i forskrifts form.