4 Begrepet «rabattordninger» §§ 34, 35 og 36

Havne- og farvannsloven §§ 34 og 35 gir staten myndighet til å fastsette forskrift om henholdsvis sikkerhetsavgift og losavgift. Paragraf 36 gir kommunen adgang til å gi forskrift om farvannsavgift. I disse forskriftene er det adgang til å fastsette det som i loven betegnes som «rabattordninger». Eksempel på rabattordninger kan være at det gis rabatt for fartøy med høy score på miljøindeksen ESI (Environmental Ship Index), jf. merknaden til § 35 om losavgifter i Prop. 86 L (2018–2019). Vi viser i denne sammenheng også til merknaden til § 36 om farvannsavgiften: «Det er en forutsetning at slike rabatter fastsettes på et ikke-diskriminerende grunnlag, og i tråd med EU/EØS-retten. Hjemmelen åpner bl.a. for å fastsette sesong- eller årsavgift. Det kan også fastsettes rabattordninger ut fra miljøkriterier».

Samferdselsdepartementet har erfart at begrepet «rabattordninger» er egnet til å skape tvil om innholdet. Det har vært uklarhet knyttet til om det er adgang til å fastsette høyere avgifter for enkelte typer skip, for eksempel for skip som ikke møter visse miljøkriterier. I et slikt tilfelle vil «normalprisen» være den rabatterte prisen. Departementet mener at en slik prising er i tråd med bestemmelsene om avgifter etter loven, og at en slik tolkning av begrepet «rabattordninger» er i tråd med lovens formål. For å klargjøre innholdet i begrepet, foreslår departementet likevel at begrepet «rabattordning» endres til «differensiering». Departementet vurderer at en slik endring ikke vil innebære materielle endringer, men vil derimot klargjøre hva som er lovgivers intensjon med bestemmelsene.

Departementet mottok ingen høringsinnspill om dette forslaget. Departementet foreslår dermed at ordet «rabattordninger» byttes ut med «differensiering.