8 Forenklet forelegg ved fartsovertredelser § 51
8.1 Gjeldende rett
Departementet kan etter havne- og farvannsloven § 50 ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer enkeltvedtak eller forskrift med hjemmel i nærmere angitte bestemmelser. Det følger blant annet av § 50 første ledd bokstav a at det kan ilegges gebyr for overtredelse av enkeltvedtak og forskrifter gitt i medhold av §§ 7 og 8. Paragrafene 7 og 8 gir henholdsvis stat og kommune myndighet til å regulere ferdsel, herunder fartsgrenser for fritidsfartøy. Dette innebærer blant annet at ved fartsovertredelser til sjøs kan departementet ilegge overtredelsesgebyr. Denne myndigheten er i dag delegert til politiet, jf. forskrift 26. juni 2020 nr. 1407 om fartsbegrensninger i sjø § 7.
8.2 Høringsforslaget
Paragraf 50 er en ny bestemmelse som ble innført ved havne- og farvannsloven av 2019. Innføringen av overtredelsesgebyr er ment å bidra til en enklere og mer effektiv sanksjonering, jf. Prop. 86 L (2018–2019) s. 178. Erfaringer fra fritidsbåtsesongen 2020 viser imidlertid at overtredelsesgebyr ikke synes å være en hensiktsmessig reaksjon ved fartsovertredelser til sjøs. Den tidligere ordningen med forenklet forelegg for fartsovertredelser vil være en mer hensiktsmessig sanksjonsform for fartsovertredelser på sjøen. Ileggelse av overtredelsesgebyr istedenfor forenklet forelegg for fartsovertredelser på sjøen kan gi brukerne inntrykk av at slike overtredelser avkriminaliseres, noe som ikke er et ønskelig signal. Det legges til grunn at forenklet forelegg i større grad vil virke preventivt mot fartsovertredelser enn overtredelsesgebyr. Til sammenligning gis det bøter og forenklet forelegg for fartsovertredelser på veien, og departementet kan ikke se at det er noen tungtveiende grunner for at fartsovertredelser på sjøen ikke skal kunne straffes på samme måte. Videre er det politiet som i dag har ressurser til å håndheve fartsgrensene på sjøen. Politiet har fått delegert myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr for fartsovertredelser på sjøen etter forskrift om fartsbegrensninger i sjø, men dette er kun ment som en midlertidig løsning frem til en lovendring er på plass. Departementet mener at politiet også på lang sikt bør være den myndigheten som håndhever fartsgrensene på sjøen.
Etter havne- og farvannsloven (2009) § 62 bokstav a kunne fartsovertredelser på sjøen sanksjoneres med bøter eller fengsel inntil 6 måneder. Det fulgte videre av forskrift 15. juni 2001 nr. 634 om forenklet forelegg i fritids- og småbåtsaker § 1 nr. 05-07 at fartsovertredelser på sjøen ble sanksjonert med forenklet forelegg. Den nye loven har nå innført forvaltningssanksjoner for mindre alvorlige fartsovertredelser, i motsetning til tidligere lov som hadde straffesanksjoner. For den som overtrer fartsgrensene vil den praktiske forskjellen være at dersom gebyret ikke godtas, kan dette klages inn til Kystverket etter alminnelige forvaltningsrettslige regler, jf. forskrift om fartsbegrensninger i sjø § 7 tredje ledd. Dersom forenklet forelegg ikke godtas vil saken normalt bringes videre i rettssystemet.
Departementet mener at forenklet forelegg er en mer riktig og hensiktsmessig sanksjonsform for overtredelse av fartsbestemmelsene til sjøs enn overtredelsesgebyr. Departementet foreslår derfor å gjeninnføre havne- og farvannslovens (2009) system for håndheving av fartsovertredelser til sjøs ved at et nytt første ledd tas inn i dagens straffebestemmelse § 51.
Etter forslagets § 51 første ledd første punktum gis politiet myndighet til å ilegge bot ved uaktsomme og forsettlige overtredelser av enkeltvedtak og forskrifter gitt i medhold av §§ 7 og 8. Den vide formuleringen som foreslås i nytt første ledd er valgt for å også fange opp overtredelser av andre regler enn fartsovertredelser fastsatt i medhold av §§ 7 og 8. Dette kan eksempelvis bli aktuelt dersom en kommune har fastsatt forskrift om forbud eller andre restriksjoner mot bruk av vannscooter i kommunens sjøområde, jf. § 8. I et slikt tilfelle kan det være aktuelt at politiet ilegger bot ved overtredelse av forskriften. Av forslagets andre punktum følger det at bøteleggelsen kan skje ved forenklet forelegg. Departementet vurderer at forenklet forelegg vil være den mest aktuelle sanksjonsformen ved fartsovertredelser til sjøs.
Departementet understreker at brudd på §§ 7 og 8 som fører til at det inntrer eller oppstår fare for betydelig skade på liv eller helse, miljø eller materielle verdier fortsatt vil kunne straffes etter forslagets andre ledd.
Departementet har sett behov for å gjøre enkelte lovtekniske justeringer i gjeldende første og andre ledd. Departementet foreslo i høringsnotatet at første ledd blir andre ledd og at formuleringen «bryter handlingsnormene» erstattes med «den som overtrer alternativene angitt i § 50». Departementet vurderte at forslaget er en mer korrekt og presis henvisning til § 50. Dagens andre ledd foreslås som tredje ledd og ordet «gjerningsbeskrivelse» foreslås av lovtekniske hensyn fjernet.
8.3 Høringsinstansenes syn
De høringsinstansene som uttaler seg om forslaget er gjennomgående positive til å gjeninnføre straff for de mindre alvorlige fartsovertredelser til sjøs.
Norsk Friluftsliv viser til at den asymmetriske arealkonflikten mellom myke brukere og fritidsfartøyer oppleves sterkere for de myke brukerne. Norsk Friluftsliv mener derfor at det er viktig med både fartsbegrensninger og en effektiv håndheving av fartsovertredelser.
Politidirektoratet trekker paralleller til fartsovertredelser på vei og viser til at en avkriminalisering harmonerer dårlig med øvrige reaksjonsmåter overfor sjøfarende. Politidirektoratet stiller spørsmål ved om en eventuell endring av § 51 også bør medføre en endring av § 50 første ledd bokstav a ved at for eksempel «enkeltvedtak eller forskrift gitt i medhold av § 7 og § 8, første ledd» i § 50 første ledd bokstav a tas ut.
Oslo politidistrikt etterspør en helhetlig gjennomgang av samtlige reaksjonsformer knyttet til overtredelser på sjøen, og at det bør i større grad trekkes paralleller til vegtrafikken. For eksempel burde unnlatelser av bruk av egnet flytemiddel i båt vært håndhevet med overtredelsesgebyr, jf. manglende bruk av sikkerhetsbelte i bil.
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler at bruk av forenklet forelegg forutsetter at bøtesatser og subsidiær fengselsstraff er fastsatt på forhånd, og at slike regler bør gis i forskrift. Justis- og beredskapsdepartementet anbefaler derfor at bestemmelsen om forenklet forelegg suppleres med en forskriftshjemmel slik at Kongen kan oppdatere forskrift 15. juni 2001 nr. 634 om forenklet forelegg i småbåtsaker. Det vises videre til forskriftshjemlene i bestemmelsene om forenklet forelegg i småbåtloven § 42 og vegtrafikkloven § 31 b.
Justis- og beredskapsdepartementet påpeker videre at de ovennevnte bestemmelsene i småbåtloven og vegtrafikkloven åpner for at forenklede forelegg skrives ut i ettertid. Justis- og beredskapsdepartementet ber i denne sammenheng Samferdselsdepartementet ta stilling til om også havne- og farvannsloven bør åpne for dette, og om det er behov for andre bestemmelser knyttet til forenklede forelegg. For eksempel bør det vurderes om det er behov for bestemmelser om at polititjenestepersoner som ellers ikke har foreleggsmyndighet kan gis myndighet til å utferdige forenklede forelegg og bestemmelser om at påtalemyndigheten kan oppheve vedtatte forelegg til gunst for siktede. Det vises igjen til småbåtloven § 42 og vegtrafikkloven § 31 b som inneholder slike bestemmelser. Dersom bestemmelsen om straff bygges vesentlig ut, foreslår Justis- og beredskapsdepartementet at forenklede forelegg bør reguleres i en egen paragraf.
Justis- og beredskapsdepartementet er enig i at henvisningen til handlingsnormene i § 50 bør endres, men foreslår at Samferdselsdepartementet vurderer om f.eks. «den som overtrer bestemmelser som nevnt i § 50» er en bedre formulering.
Justis- og beredskapsdepartementet påpeker også at ordlyden i dagens § 50 og forslaget til revidert § 51 peker i retning av at det bare er anledning til å ilegge reaksjoner ved overtredelser av forskrifter gitt i medhold av den gjeldende loven. Denne tolkningen innebærer bl.a. at kommunene må vedta nye forskrifter med hjemmel i havne- og farvannsloven § 8 dersom brudd på de lokale forskriftene skal kunne sanksjoneres.
Forsvarsdepartementet bemerker at Kystvakten også har hjemmel til å kontrollere brudd på havne- og farvannsloven, jf. kystvaktloven § 12 første ledd bokstav i. Kystvaktens fartøyer og mindre enheter opererer langs hele norskekysten, herunder områder hvor det gjelder fartsbegrensninger og hvor politiets sjøtjeneste har begrenset tilstedeværelse. Videre har Kystvakten erfaring fra myndighetsutøvelse på vegne av en rekke offentlige myndigheter. Forsvarsdepartementet bemerker videre at Kystvakten på denne bakgrunn kan bidra til økt samfunnsøkonomisk ressursutnyttelse og lik håndhevelse av regelverket langs hele kysten gjennom bistand til politiet i saker om fartsovertredelser til sjøs. Forsvarsdepartementet oppfordrer Samferdselsdepartementet til å vurdere om fartsovertredelser også kan håndheves av Kystvakten gjennom fartskontroller og ileggelse av forenklede forelegg. Kystvaktens bistand vil i så fall foregå etter anmodning fra stedlig politi (primær kontrollmyndighet), jf. kystvaktloven § 19 eller ved utøvelse av begrenset politimyndighet under ledelse av stedlig politimester, jf. kystvaktinstruksen § 11.
Riksadvokaten ber departementet vurdere om ikke gjeldende havne- og farvannslov bør følge samme systematikk som tidligere lov, som følger vegtrafikkloven og småbåtloven med tilhørende forskrifter. I så fall flyttes foreslåtte § 51 første ledd annet punktum over til forskrift (for eksempel forskrift om forenklet forelegg i småbåtsaker), sammen med en hjemmel tilsvarende som vegtrafikkloven § 31 b og småbåtloven § 41. Forskriften må også inneholde bøtesatsene.
8.4 Departementets vurdering
I tråd med høringsinnspill fra Justis- og beredskapsdepartementet og Riksadvokaten foreslår Samferdselsdepartementet at det tas inn en forskriftshjemmel i § 51 første ledd som gir Kongen anledning til å gi nærmere regler om bruk av forenklet forelegg, fastsettelse av bøtesatser og subsidiær fengselsstraff. I tillegg er det også nødvendig å innta en klar hjemmel for at påtalemyndigheten kan oppheve vedtatte forenklede forelegg til gunst for siktede. Videre er departementet enig i Justis- og beredskapsdepartementets forslag om at det i § 51 andre ledd bør henvises til «den som overtrer bestemmelser som nevnt i § 50».
Departementet legger opp til at de konkrete bøtesatsene reguleres i forskrift om forenklet forelegg i fritids- og småbåtsaker jf. § 1 nr. 05-07, slik som Justis- og beredskapsdepartementet og Riksadvokaten påpeker i sine høringsuttalelser. Videre vil forskriften også inneholde nærmere regler om bruk av forenklet forelegg.
Gjeldende kommunale fartsforskrifter er hjemlet i den sentrale fartsforskriften som er gitt etter havne- og farvannsloven av 2009. Disse vil oppheves når ny sentral fartsforskrift etter den nye loven vedtas av departementet. Kommuner som ønsker å ha egne lokale fartsforskrifter for fritidsfartøy må fastsette disse etter havne- og farvannsloven av 2019 § 8 første ledd.
Politidirektoratets innspill om at § 51 også bør medføre en endring av § 50 første ledd bokstav a ved at for eksempel «enkeltvedtak eller forskrift gitt i medhold av § 7 og § 8, første ledd» i § 50 første ledd bokstav a tas ut, tas ikke til følge. Paragrafene 7 og 8 fanger også opp overtredelser av andre regler enn fartsovertredelser som det kan være aktuelt å straffe med overtredelsesgebyr. Disse bestemmelsene bør derfor ikke fjernes fra § 50.
Forsvarsdepartementet oppfordrer Samferdselsdepartementet til å vurdere om fartsovertredelser også kan håndheves av Kystvakten gjennom fartskontroller og ileggelse av forenklede forelegg. Samferdselsdepartementet påpeker at hjemmelen i § 51 åpner for at det i forskrift kan gis bestemmelser om «bruk av forenklet forelegg», herunder om hvem som har myndighet til å utferdige forenklet forelegg. Dersom det oppstår behov for at andre eller flere etater enn politiet bør håndheve regelverket, vil det vurderes i samarbeid med påtalemyndigheten.