6 Tilsyn med farvannsavgiften § 37

Havne- og farvannsloven § 37 gir myndighetene hjemmel til å føre tilsyn. Hvilke kommuneplikter staten kan føre tilsyn med må fremgå av særloven jf. kommuneloven § 30-2. Havne- og farvannsloven § 37 andre ledd gir departementet adgang til å føre tilsyn med kommunepliktene etter §§ 6 og 32.

Havne- og farvannsloven § 36 regulerer kommunenes adgang til å fastsette forskrift om innbetaling av farvannsavgift. Paragraf 37 andre ledd nevner ikke spesifikt at departementet kan føre tilsyn med kommunenes innkreving av farvannsavgift etter § 36. Dette fremgår i dag av forskrift om kommunenes beregning og innkreving av farvannsavgift (farvannsavgiftsforskriften) § 6. Forskriften utpeker Kystverket til å være tilsynsmyndigheten på dette området.

For å klargjøre hjemmelsgrunnlaget ble det derfor foreslått i høringsnotatet at det tas inn en henvisning til havne- og farvannsloven § 36 i bestemmelsen om tilsyn etter § 37 andre ledd.

Det følger av veilederen for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner at innføring av nye hjemler for statlig tilsyn med kommuner må begrunnes særskilt. Stortinget har lagt til grunn at innføring av statlig tilsyn skal bygge på en risiko- og vesentlighetsanalyse av de konkrete lovpålagte oppgavene og at valg av tilsyn som virkemiddel skal kunne forsvares i en kost-nyttevurdering.

Farvannsavgiften skal kun dekke kommunens kostnader til tiltak som følger av den uttømmende listen i § 36 andre ledd. Kommunens adgang til å kreve farvannsavgift er en videreføring av bestemmelsen om anløpsavgift etter den tidligere havne- og farvannsloven (2009), og Kystverket har lenge ført tilsyn med kommunenes innkreving av farvannsavgiften. Erfaringer fra tilsynsarbeidet viser at enkelte kommuner har benyttet farvannsavgiften til å dekke kostnader knyttet til egen havnevirksomhet, som det ikke er adgang til etter havne- og farvannsloven. I høringsrunden til ny havne- og farvannslov mente flere høringsinstanser at det bør føres tilsyn med innkrevingen fordi det har vært tilfeller hvor kommunene har benyttet avgiften til annet enn å dekke de kommunale oppgavene som loven gir adgang til.

Departementet har derfor vurdert at det er behov for å fortsette å føre statlig tilsyn med kommunenes innkreving av farvannsavgiften. Endringsforslaget vil ikke medføre praktiske konsekvenser for verken stat eller kommune, men derimot klargjøre hjemmelsgrunnlaget for tilsynet.

Fordi § 36 andre ledd, som regulerer hvilke kostnader kommunen kan finansiere med farvannsavgift er en kommuneplikt, er det behov for at bestemmelsen nevnes eksplisitt i § 37 andre ledd. Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser i sitt høringsinnspill til at det er de materielle kravene i § 36 andre ledd staten kan føre tilsyn med, og ikke § 36 som sådan. Paragraf 37 andre ledd bør derfor vise spesifikt til § 36 andre ledd.

For øvrig mottok ikke departementet andre høringsinnspill om dette forslaget. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen endres slik at det tas inn en henvisning til havne- og farvannsloven § 36 andre ledd i bestemmelsen om tilsyn i § 37 andre ledd.