10 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til § 1-4 fjerde ledd

Det foreslås en ny forskriftshjemmel om at Kongen fastsetter virkningstidspunktet for justeringer i grunnbeløpet for den enkelte ytelse. Virkningspunktet vil bli fastsatt samtidig som nytt grunnbeløp.

Til § 4-4 femte ledd

Hjemmelen for å kunne gi forskrift om virkningstidspunktet for justeringer av grunnbeløpet er flyttet til § 1-4.

Til § 8-28

Paragrafen har bestemmelser om fastsettelse av sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden. I første ledd foreslås det at begrepet aktuell ukeinntekt erstattes av aktuell månedsinntekt slik at man kan anvende rapportert inntekt til a-ordningen en nærmere bestemt periode før arbeidstakeren ble arbeidsufør, se andre ledd.

I andre ledd foreslås det at den aktuelle månedsinntekten skal beregnes etter en gjennomsnittlig arbeidsinntekt som er rapportert til a-ordningen i en nærmere bestemt periode før han eller hun ble arbeidsufør (beregningsperioden). Lovlig fravær skal holdes utenom beregningsperioden. Med lovlig fravær menes for eksempel permisjon eller ferie.

Tredje ledd omhandler beregningsperioden. Utgangspunktet for beregningsperioden er de tre siste kalendermånedene før tidspunktet for arbeidsuførhet. Inntekt rapportert for disse tre månedene skal legges til grunn. Dersom arbeidsforholdet har vart så kort tid at det ikke er rapportert inntekt til a-ordningen for tre hele kalendermåneder, skal dette kortere tidsrommet legges til grunn. Dersom arbeidstakeren har fått varig lønnsendring i løpet av beregningsperioden eller etter siste rapportering, men før arbeidsuførhetstidspunktet, skal tidsrommet etter lønnsendringen legges til grunn.

I fjerde ledd foreslås det at dersom arbeidstakeren har hatt lovlig fravær uten lønn i beregningsperioden, skal dette tidsrommet holdes utenfor beregningsperioden. Det er videre tatt inn en beskrivelse av hvordan man skal gå fram for å fastsette sykepengegrunnlaget dersom arbeidstakeren har hatt lovlig fravær i beregningsperioden. Det skal da fastsettes en inntekt i fraværsperioden som tilsvarer den inntekten arbeidstakeren ville hatt dersom han eller hun ikke hadde vært borte fra arbeidet.

I femte ledd er det tatt inn en sikkerhetsventil for de tilfeller der arbeidsgiver ikke har rapportert inntekt til a-ordningen slik han eller hun er forpliktet til. Dersom rapporteringen til a-ordningen er mangelfull eller uriktig, fastsettes sykepengegrunnlaget ut fra den inntekten arbeidsgiver skulle ha rapportert til a-ordningen i beregningsperioden, dersom det var rapportert korrekt. Se også folketrygdloven § 8-30 tredje ledd.

Sjette ledd regulerer sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden for timelønnede arbeidstakere i skift- eller turnusarbeid. For å komme fram til et representativt grunnlag for denne gruppen, skal den aktuelle månedsinntekten omgjøres til et sykepengegrunnlag per dag i arbeidsgiverperioden ved at inntekten fordeles på antall faktiske arbeidsdager i beregningsperioden. Dette gjøres for å komme fram til et sykepengegrunnlag per dag som skal utbetales for aktuelle dager vedkommende skulle ha arbeidet i arbeidsgiverperioden.

Til § 8-29

Paragrafen regulerer hvilke inntekter som skal medregnes når den aktuelle månedsinntekten skal beregnes. Det foreslås mindre justeringer i paragrafen. I første ledd foreslår departementet å tydeliggjøre at det skal det tas utgangspunkt i arbeidsinntekt som rapporteres til a-ordningen etter reglene i a-opplysningsloven.

I andre ledd foreslås det at begrepet aktuell ukeinntekt erstattes av aktuell månedsinntekt. Videre foreslås det en endring i andre ledd, tredje punktum, ved at godtgjørelser for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager, som arbeidstakeren opparbeider som et tillegg per arbeidstime skal medregnes i grunnlaget, på lik linje som helligdagstillegg som medregnes etter første ledd, andre punktum.

Til § 8-30

Denne paragrafen regulerer sykepengegrunnlaget når trygden yter sykepenger. Trygden yter sykepenger etter utløpet av arbeidsgiverperioden. I noen tilfeller yter trygden sykepenger fra første dag, se § 8-17.

I første ledd foreslås en mindre endring ved at sykepengegrunnlaget skal fastsettes med utgangspunkt i den aktuelle månedsinntekten, (se § 8-28 og § 8-29) omregnet til årsinntekt.

Til andre ledd foreslås det at dersom omregnet årsinntekt avviker mer enn 25 prosent fra gjennomsnittet av rapportert inntekt til a-ordningen de siste tolv kalendermånedene før arbeidsuførheten inntraff, skal sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn ut fra den årsinntekten som kan godtgjøres på det tidspunktet arbeidsuførheten inntraff.

I grunnlaget som omregnet årsinntekt skal sammenlignes med, medregnes også sykepenger etter kapittel 8, omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger etter kapittel 9, og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14, når rett til stønad er opptjent som arbeidstaker eller frilanser. Disse ytelsene anses som lønnssubstitutt som bør tas med i sammenligningsgrunnlaget for å unngå å måtte fastsette sykepengegrunnlaget ved skjønn i saker som ikke trenger det. Av denne grunn regnes også feriepenger med i sammenligningsgrunnlaget.

Når man skal komme fram til hvilken årsinntekt som kan godtgjøres på tidspunktet for arbeidsuførhet, skal man prøve å komme til en årsinntekt som er representativ for det som er tapt inntekt under sykefraværet. Målet er å komme fram til hva arbeidstakeren ville ha tjent dersom han eller hun ikke hadde blitt syk.

I tredje ledd foreslår departementet å ta inn en sikkerhetsventil i regelverket som muliggjør en manuell fastsetting av sykepengegrunnlaget i tilfeller av mangelfull eller uriktig rapportering til a-ordningen. En slik bestemmelse vil være viktig både for å unngå feilaktige utbetalinger og for å sikre at sykepenger blir utbetalt til en sykmeldt selv om arbeidsgiver ikke har oppfylt sin rapporteringsplikt til a-ordningen. Se også folketrygdloven § 8-28 femte ledd.

Til § 8-38 femte ledd

Det foreslås en endring for beregning av sykepengegrunnlaget til frilansere. I dag er reglene slik at sykepengegrunnlaget for frilansere skal fastsettes etter den pensjonsgivende årsinntekten som for selvstendig næringsdrivende. Lønn til frilansere rapporteres nå til a-ordningen på samme måte som lønn til arbeidstakere. Det gjør det mulig å benytte informasjon fra a-ordningen til å fastsette sykepengegrunnlaget, noe som vil gi et mer tidsriktig bilde av inntekten. Det foreslås at sykepengegrunnlaget for frilansere skal fastsettes på samme måte som for arbeidstakere i § 8-28 første, andre og tredje ledd bokstav a) og b), § 8-29 og § 8-30.

Til § 8-40

I paragrafen foreslås det at dersom et medlem på sykmeldingstidspunktet har inntekt både som arbeidstaker og som frilanser, ytes det sykepenger etter bestemmelsene for arbeidstakere. Det betyr at inntekt som frilanser uansett regnes med – på samme måte som flere arbeidsforhold regnes med i grunnlaget for arbeidstakere, og ikke bare dersom det er avvik på mer enn 25 prosent mellom aktuell månedsinntekt som arbeidstaker og den pensjonsgivende årsinntekten (som inkluderer inntekt både som arbeidstaker og frilanser), slik reglene er i dag.

Til § 8-41

Endringen i andre ledd a) gjelder endring av begrepet aktuelle ukeinntekten i § 8-28 til den aktuelle månedsinntekten. Videre foreslår departementet å gjøre om nummereringen i paragrafen til alfabetliste.

Til § 8-42

Det foreslås at frilansere som også har inntekt som selvstendig næringsdrivende, får sykepenger etter de samme bestemmelsene som gjelder for arbeidstakere som også har inntekt som selvstendig næringsdrivende i § 8-41. Det vil si at de som er kombinerte frilansere og selvstendig næringsdrivende vil få sykepenger med 100 prosent av inntekten som frilanser.

Til § 14-7 andre ledd

Bestemmelsen er en særregel for beregning av foreldrepenger til gravide som er arbeidsledige. Beregningsgrunnlaget skal fastsettes ut fra inntekten i de beste seks av de siste ti kalendermånedene. Endringen er en tilpasning slik at Arbeids- og velferdsetaten kan bruke rapportert inntekt fra a-ordningen når inntektsgrunnlaget skal fastsettes.

Til § 21-4 første ledd

For å sikre at elektronisk melding av saksspesifikke opplysninger brukes som tiltenkt og dermed gir de ønskede forenklingsgevinstene, foreslår departementet å fastsette en forskriftshjemmel for å kunne kreve elektronisk innsending av saksspesifikke opplysninger fra arbeidsgiver. Dette vil gjelde opplysninger som er nødvendige for å kunne behandle saker om ytelse og som ikke skal gis uoppfordret etter reglene i a-opplysningsloven, se folketrygdloven § 25-10.

Til § 22-13 åttende ledd

Det foreslås å ta inn en ny bestemmelse i § 22-13 åttende ledd, der det kreves at eventuelt krav om omregning og etterbetaling av ytelse etter folketrygdloven kapittel 8, 9 eller 14 må framsettes innen tre måneder etter at tariffavtalen ble endret.

Til ikrafttredelsesbestemmelsen

Departementet foreslår at loven skal tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Det foreslås videre at endringene i loven gis virkning for saker som har skjæringstidspunkt fra og med ikrafttredelsestidspunktet. Hva som er skjæringstidspunkt for de forskjellige ytelsene er nærmere definert i bestemmelsen. For løpende saker på ikrafttredelsestidspunktet får endringene i loven ikke betydning. Med løpende saker menes saker der tidspunktet for arbeidsuførhet er før ikrafttredelsestidspunktet, og der vedkommende fortsatt er syk etter ikrafttredelsestidspunktet. Som løpende saker regnes også saker der det er direkte overgang mellom ytelser etter kapittel 8, 9 eller 14, der virkningstidspunktet er tidligere enn ikrafttredelsestidspunktet.

Som eksempel kan nevnes en person som mottar foreldrepenger før ikrafttredelsestidspunktet for loven, og blir sykmeldt etter ikrafttredelsestidspunktet. I dette tilfellet beholder vedkommende grunnlaget som er fastsatt i foreldrepengesaken.