5 Inntekter som inngår i beregning av den aktuelle månedsinntekten

5.1 Gjeldende rett

I henhold til folketrygdloven § 8-29 skal lønnsinntekt og andre godtgjørelser som er resultat av arbeidstakerens egen arbeidsinnsats tas med når den aktuelle ukeinntekten skal beregnes. Tillegg for ubekvem arbeidstid og ulempetillegg for spesielle arbeidsforhold medregnes. Dette kan være turnustillegg, skifttillegg, offshoretillegg og helligdagstillegg. Det er et vilkår at inntekten/tillegget faller bort under fraværet.

Godtgjørelser som helt eller delvis skal dekke utgifter i forbindelse med utførelsen av arbeidet, tas ikke med. Dette gjelder blant annet diettgodtgjørelser, bilgodtgjørelser, verktøygodtgjørelser og smussgodtgjørelser. Overskudd på utgiftsgodtgjørelser regnes med og gis den verdien som nyttes ved forskottstrekk av skatt.

Lønn for overtid skal ikke tas med i sykepengegrunnlaget. Overtidslønn skal likevel regnes med når overtiden er pålagt i arbeidsavtalen som fast overtid og dette ikke er i strid med lovbestemmelser om arbeidstid.

Feriepenger skal ikke tas med i sykepengegrunnlaget. Det samme gjelder godtgjørelse for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager som arbeidstakeren opparbeider som et tillegg per arbeidstime.

Naturalytelse tas ikke med dersom arbeidstakeren også mottar ytelsene under sykefravær. Fra det tidspunktet arbeidstakeren ikke lenger mottar ytelsene, tas de med ved beregningen med den verdien som nyttes ved forskottstrekk av skatt.

5.2 Høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet få endringer i hvilke inntekter som skal inngå i sykepengegrunnlaget.

Det ble foreslått å endre «aktuelle ukeinntekten» til «aktuelle månedsinntekten» i § 8-29 første ledd første punktum, i tråd med endringen som er foreslått i § 8-28.

Videre ble det foreslått at godtgjørelse for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager som arbeidstakeren opparbeider som et tillegg per arbeidstime skulle inngå i sykepengegrunnlaget. Etter gjeldende rett skal dette tillegget ikke inngå i grunnlaget. Årsaken til at tillegget ble foreslått tatt med i grunnlaget er at det rapporteres til a-ordningen som ordinær lønn, og man kan således ikke utlede det spesifikke beløpet. Det er altså ikke mulig for Arbeids- og velferdsetaten å skille tillegget ut fra den ordinære lønnsinntekten. Dersom tillegget ikke skal tas med ved beregningen av sykepengegrunnlaget, vil man måtte pålegge arbeidsgiver å rapportere opplysninger som vil gjøre det mulig å utlede det spesifikke beløpet.

I høringsnotatet foreslo departementet også at hvilke konkrete inntektselementer som skal inngå i grunnlaget for sykepenger skal detaljeres nærmere i forskrift. Hensikten med forslaget var at alle parter skal få oversikt over hvilke inntektstyper som skal tas med i grunnlaget. I a-ordningen foretas endringer i inntektsbeskrivelsene etter behov og i egne prosesser.

5.3 Høringsinstansens merknader

5.3.1 Godtgjørelse for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager

NHO viser til at arbeidsgiver allerede i dag rapporterer tillegg knyttet til godtgjørelse for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager spesifisert inn til a-ordningen under kode 111A – Lønn, honorarer, mv. NHO ser derfor ingen grunn til at godtgjørelse for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager skal tas med ved beregning av sykepengegrunnlaget, eller at arbeidsgivers rapporteringsplikt av den grunn vil øke.

KS viser til at dersom både tillegget for 1. og 17. mai og tillegget for bevegelige helligdager skal tas med i beregningsgrunnlaget, vil det kunne gi overkompensasjon. I mars, april og mai i 2016 er det eksempelvis til sammen ni helge- og høytidsdager, og disse vil kunne falle i samme beregningsperiode, uten at arbeidstaker vil ha tapt arbeidsinntekt i form av helge- og høytidstillegg i perioden juni til desember.

Spekter viser til at departementets forslag kan medføre at det blir et utilsiktet høyt sykepengegrunnlag. Spekter vil derfor anmode departementet om å se nærmere på dette.

Virke viser til at departementet ikke har redegjort for de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget. Virke er ikke enig i departementets vurdering om at forslaget i liten grad vil kunne gi en overkompensasjon. Ved et skjæringspunkt i mai/juni er det et ikke ubetydelig antall bevegelige helligdager, samt 1. og 17. mai, som skal med i beregningsgrunnlaget. Virke viser til at dersom det gås videre med dette forslaget, bør man innen relativt kort tid evaluere konsekvensene av dette for arbeidsgivere.

Infotjenester AS støtter forslaget om å inkludere godtgjørelse for 1. og 17. mai i sykepengegrunnlaget. Det har tidligere vært et skille mellom de som har fått godtgjørelse for faktisk å ha utført arbeid på en helligdag og de som i henhold til avtale har fått fast beløp per time som en kompensasjon for de helligdager som ville bli omfattet av en arbeidsplan. Det vises til at lovens ordlyd har medført mye diskusjon og forskjellsbehandling ved utbetaling av sykepenger. Etter Infotjenesters oppfatning er dette et ulempetillegg på lik linje med de tillegg som er nevnt i folketrygdloven § 8-29 første ledd.

5.3.2 Vedrørende forskriftshjemmel

EFF viser til at det ikke framstår som hensiktsmessig å gi en uttømmende oversikt over alle inntektstyper i a-meldingsformatet i en forskrift til folketrygdloven. Det vil være endringer og ajourhold av beskrivelsene kontinuerlig fra EFFs side, noe som vil gi sterke gjensidige bindinger og medføre at en forskrift må endres i samme takt. Etter EFFs oppfatning er det heller ikke hensiktsmessig at forskriftsbestemmelser er like detaljerte som beskrivelsene av ytelser mv. i a-meldingsformatet. Dersom det skal gis slik forskrift, er EFFs oppfatning at man bør legge inn inntektselementene på et mer overordnet nivå. Ut fra det EFF kjenner til er særlig inntektselementene fra tidligere kode 111-A relevante for denne vurderingen. Forskriften bør kunne synliggjøre dette uten at den lister opp disse ytelsene i detalj, men for eksempel angi hovedkategorien kontantytelse – lønn, og eventuell beskrive ytelser som positivt skal være unntatt.

Visma Software AS viser til at innføring av a-ordningen førte til at den vanligste lønnsarten 111-a ble delt på flere lønnskoder. Vismas erfaring fra a-ordningen viser at mange arbeidsgivere har utfordringer knyttet til å identifisere riktig kode for ulike ytelser, og i for stor grad benytter lønnsbeskrivelsen «annet». Et typisk eksempel på feilkoding til «annet» er provisjonsutbetalinger. Dette viser etter Vismas vurdering at det blir viktig å klargjøre hvilke lønnsbeskrivelser i a-ordningen som faktisk vil inngå i de forskjellige ytelsene fra Arbeids- og velferdsetaten. For å sikre at sykepengegrunnlaget i framtiden beregnes på samme grunnlag som tidligere, er det nødvendig å utarbeide en detaljert liste slik at arbeidsgivere enkelt kan skaffe seg oversikt over ytelser som skal inngå i sykepengegrunnlaget og være i stand til å plukke ut hvilke tilleggsopplysninger som må gis i inntektsskjemaet.

UNIT4 AS viser til at etter at a-ordningen trådte i kraft må alle arbeidsgivere rapportere inntekt fordelt på ulike fordelstyper og lønnsbeskrivelser, hvor det er systematisk og regelmessig fastsatt hvilke kombinasjoner som er lovlige/ulovlige å rapportere på i a-meldingen. Ved overgang til ny metode for fastsettelse av sykepengegrunnlaget bør hver av disse kombinasjonene merkes med hvordan Arbeids- og velferdsetaten anser at disse skal behandles i forhold til om de inngår eller ikke inngår i dette grunnlaget. Dette vil sikre konsistent behandling både på arbeidsgiversiden og på etatsiden, og skape størst mulig forutsigbarhet for verdien av refusjonskrav når arbeidsgiver forskutterer sykepenger.

5.3.3 Øvrige merknader fra høringsinstansene

I høringsnotatet ble flere inntektstyper drøftet med tanke på om de skulle tas med eller ikke i den aktuelle månedsinntekten. Departementets forslag i høringsnotatet var å beholde dagens regler for disse inntektstypene. Innspill fra høringsinstansene på noen av inntektstypene nevnes nedenfor.

Bonus

Kunstnernettverket viser til at kunstnere og frilansere ofte honoreres i flere omganger, først honorar for det aktuelle oppdraget, og senere for gjenbruk, tilleggsutnyttelse, utnyttelse i andre kanaler eller medier osv. Slike tilleggshonorarer er, om ikke en fast del av lønnen, så i det minste noe kunstneren budsjetterer med når oppdraget inngås. For næringsdrivende går slike inntekter inn som en del av den øvrige næringsinntekten og inngår derfor i sykepengegrunnlaget. For ikke-ansatte lønnstakere vil imidlertid slike vederlag og tilleggshonorarer normalt lønnsinnberettes i a-ordningens kode 923 og ikke regnes med i den pensjonsgivende inntekten. Slike honorarer faller ikke bort under sykefraværet, men muligheten til å generere framtidige tilleggshonorarer/vederlag gjør det. Kunstnettverket mener derfor at slike inntekter bør kunne medregnes i sykepengegrunnlaget.

UNIT4 AS mener forslaget om at bonus som er resultat av arbeidstakerens egen arbeidsinnsats og som faller bort under sykefraværet skal tas med ved beregning av sykepengegrunnlaget, bør forenkles. De mener dette kan forenkles ved alltid å inkludere bonus som er resultat av egen arbeidsinnsats i beregningsgrunnlaget, og heller fange opp tilfeller der dette slår åpenbart skjevt ut ved hjelp av 25 prosentregelen i § 8-30.

Overskudd på utgiftsgodtgjørelser

EFF viser til at følgende framgår av Arbeids- og velferdsetatens rundskriv til bestemmelsen: «overskudd på utgiftsgodtgjørelser tas med i inntektsgrunnlaget etter den verdien som legges til grunn ved utligningen av inntektsskatt. Er etaten i tvil om hva som skal medregnes, bør ligningskontoret kontaktes.» EFF viser til at arbeidsgiver ikke rapporterer «aktuell skatteverdi» av overskuddet, men forholder seg løpende til trekk- og rapporteringsreglene ved levering av opplysninger etter a-opplysningsloven. Det vises til at retningslinjene ikke gir et riktig bilde av hva arbeidsgiverne skal vurdere. Utgiftsgodtgjørelser rapporteres typisk i en trekkpliktig og trekkfri del, i henhold til bestemmelser i skattebetalingsloven med forskrifter, og i tråd med veiledningen. EFF viser for øvrig til at en utgiftsgodtgjørelse kan være trekkpliktig selv om den ikke er skattepliktig, se skattebetalingsloven § 5-6 andre ledd. Av inntektsskjemaet framgår for øvrig at godtgjørelser som helt eller delvis skal dekke utgifter i forbindelse med utførelsen av arbeidet, ikke skal tas med ved beregningsgrunnlaget. Etter EFFs oppfatning kan det stilles spørsmålstegn ved om utformingen av inntektsskjemaet og rundskrivets ordlyd har ført til at arbeidsgiverne ikke har hatt overskuddet med ved beregning av sykepengegrunnlaget for den enkelte. Etter EFFs oppfatning bør det vurderes å legge til grunn at slikt overskudd ikke inngår i beregningsgrunnlaget. EFF viser til at utgangspunktet for sykepengegrunnlaget bør være at utgiftsgodtgjørelser ikke tas med, uten vurdering av hver enkelt godtgjørelse på skjæringstidspunktet.

Infotjenester AS viser til at overskudd av utgiftsgodtgjørelser først vil kunne fastsettes skattemessig ved ligningen, altså lenge etter at sykdomstilfellet bestod. I praksis fører ikke arbeidstakere regnskap over reelle kostnader, så skattemessig overskudd på selvangivelsen vil i praksis bli det beløpet arbeidsgiver innrapporterer på a-meldingen som trekkpliktig utgiftsgodtgjørelse. Infotjenester er usikre på om arbeidsgivere inkluderer trekkpliktig godtgjørelse i sykepengegrunnlaget, men har et klart inntrykk av at det ikke gjøres. Spørsmålet blir om bestemmelsen vil bli mer i tråd med praksis ved å ikke videreføre tredje punktum i loven § 8-29 andre ledd.

Naturalytelser

EFF er enig i at naturalytelser som hovedregel ikke bortfaller under sykefravær. Av den grunn bør det som utgangpunkt ved beregning av sykepengegrunnlaget ikke tas stilling til om naturalytelsen arbeidstaker har kommer til å falle bort eller ikke. Utgangspunktet bør være at naturalytelsene ikke bortfaller, slik at arbeidsgiver og Arbeids- og velferdsetaten kan ha som utgangspunkt at ingen av arbeidstakers naturalytelser skal inngå i grunnlaget. Dersom det i enkelte tilfeller likevel er slik at en naturalytelse faktisk har falt bort, vil arbeidsgiver kunne gi særskilt beskjed om dette i inntektsskjemaet. EFF mener dette vil være en forenkling både for arbeidsgiver og for Arbeids- og velferdsetaten.

5.4 Departementets vurderinger og forslag

5.4.1 Godtgjørelse for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager

Departementet vil bemerke at det kan virke som om flere av høringsinstansene har misforstått hva slags godtgjørelse dette dreier seg om. Godtgjørelsen innebærer et lite tillegg per arbeidet time som skal kompensere for arbeid som kan bli aktuelt på en av de omtalte dagene. Tillegget skal etter dagens regler ikke tas med i sykepengegrunnlaget fordi det ikke er resultat av arbeid. Når det blir arbeidet på en av disse dagene, skal tillegget tas med i beregningen, fordi vedkommende skal få kompensasjon for ubekvem arbeidstid. Tillegg for faktisk arbeidet tid på helligdager – helligdagstillegg – skal medregnes etter § 8-29 første ledd. Det kan virke som om flere av høringsinstansene har trodd at det er dette tillegget som foreslås tatt med i grunnlaget, men dette tillegget skal allerede medregnes etter § 8-29 første ledd.

Godtgjørelse for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager kan i dag ikke identifiseres siden det rapporteres som ordinær lønn. Det er altså ikke en egen lønnskode for dette tillegget og således ikke mulig for Arbeids- og velferdsetaten å skille tillegget ut fra den ordinære lønnsinntekten som rapporteres til a-ordningen. Dersom tillegget ikke skal tas med ved beregningen av sykepengegrunnlaget, vil man måtte pålegge arbeidsgiver å rapportere opplysninger som vil gjøre det mulig å utlede det spesifikke beløpet.

Ettersom sykepengegrunnlaget nå foreslås fastsatt ut fra et gjennomsnitt av de tre siste rapporterte månedene til a-ordningen, vil et eventuelt tillegg for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager i liten grad gi overkompensasjon. Hensynet til ikke å øke arbeidsgivers rapporteringsplikt taler videre for å medregne slike tillegg i sykepengegrunnlaget. Departementet foreslår derfor at godtgjørelse for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager tas med ved beregning av sykepengegrunnlaget. Departementet antar at det er et lite antall saker som vil bli berørt av endringen.

Departementet viser til lovforslaget, folketrygdloven § 8-29 andre ledd siste punktum.

5.4.2 Vedrørende forskriftshjemmel

Det er viktig at det er tydelig for alle parter hvilke inntektstyper som skal inngå i sykepengegrunnlaget. Noen inntektstyper skal medtas i alle tilfeller, og noen inntektstyper skal medtas etter en særskilt vurdering, for eksempel kun dersom de faller bort. I § 8-29 er hovedkategorier for hvilke inntekter som skal regnes med i sykepengegrunnlaget, og hvilke inntekter som ikke skal regnes med, listet opp. Lønnsinntekter og andre godtgjørelser som er et resultat av arbeidstakers arbeidsinnsats skal eksempelvis tas med i sykepengegrunnlaget, mens lønn for overtid som hovedregel ikke skal tas med.

Departementet har kommet fram til at det vil være lite hensiktsmessig å gi en uttømmende oversikt over alle inntektstyper i a-meldingsformatet i en egen forskrift med den hensikt å fastslå om de skal tas med eller ikke i sykepengegrunnlaget. Det vises til høringsinnspill fra EFF der det framgår at det vil være endringer i inntektstyper og ajourhold av beskrivelsene kontinuerlig. Samlet sett kan dette medføre behov for hyppige endringer av en eventuell forskrift, noe som anses som lite hensiktsmessig. Hvilke overordnede inntektskategorier som skal eller ikke skal medregnes i sykepengegrunnlaget, vil derimot framgå av folketrygdloven § 8-29, og de aktuelle inntektstypene må vurderes i lys av dette.

Departementet anser det som mer hensiktsmessig at Arbeids- og velferdsdirektoratet i rundskriv eller vedlegg til rundskriv gir en detaljert framstilling av de ulike inntektstypene, og om de skal eller ikke skal medregnes i sykepengegrunnlaget. Arbeids- og velferdsdirektoratet bør også varsle arbeidsgiver, for eksempel via Altinn, dersom det gjøres endringer i disse inntektstypene som får konsekvenser for det som skal inngå i sykepengegrunnlaget, slik at arbeidsgiver får mulighet til å gjøre endringer i sine systemer.

5.4.3 Øvrige inntektstyper

I høringsnotatet er enkelte øvrige inntektstyper diskutert særlig, men uten forslag om å endre dagens regelverk om hvorvidt disse inntektstypene skal eller ikke skal medregnes i sykepengegrunnlaget. Departementet vil i det følgende knytte enkelte bemerkninger til disse inntektstypene i lys av høringsinstansenes uttalelser.

Bonus

Bonus er godtgjørelse som knyttes direkte til innsats eller til resultater i en virksomhet. Godtgjørelsen kan være knyttet til en spesifikk innsats på individnivå eller gruppenivå der en inntektsmottaker mottar en godtgjørelse for utførelsen av sitt generelle arbeid, eller til en spesifikk oppgave. Det kan også ytes godtgjørelse til inntektsmottakere som kan knyttes til resultater i virksomheten. Eksempler er resultatbonus, deling av overskudd i virksomheten, gratiale, tantieme mv. Bonus regnes som inntekt i arbeidsforhold og skattlegges som lønn.

Beslektede ytelser er prosentlønn, provisjon og akkordlønn. Disse beslektede ytelsene defineres som lønn, og skal rapporteres til a-ordningen som fastlønn eller timelønn. Ytelsene skal således alltid tas med ved beregningen av grunnlaget for sykepenger mv.

Når det gjelder bonus kjennetegnes ytelsen ved at den ikke kan garanteres eller forventes, og beløpets størrelse kan være varierende. Hvorvidt bonus skal medregnes eller ikke ved fastsetting av sykepengegrunnlaget, avhenger for det første av om hvorvidt bonusen kan anses for å være resultat av arbeidstakerens egen arbeidsinnsats. For det andre avhenger det av om hvorvidt bonusen faller bort under sykefraværet.

Bonus som ikke er resultat av arbeidstakerens egen arbeidsinnsats og/eller som ikke faller bort under sykefraværet, skal i dag ikke medregnes i sykepengegrunnlaget. Disse reglene foreslås videreført uendret.

Bonus skal rapporteres på særskilt kode til a-ordningen. Det framgår imidlertid ikke opplysninger om hvorvidt den må anses for å være resultat av arbeidstakers arbeidsinnsats eller hvorvidt den har falt bort som følge av sykefraværet. Vurderingen om hvorvidt en framtidig bonus vil falle bort og størrelsen på denne, kan uansett være usikkert på sykmeldingstidspunktet og vil derfor være utfordrende for arbeidsgiver og trygdemyndighetene å få klarlagt og dokumentert.

Hvis bonus ikke er utbetalt i beregningsperioden, men vil komme til utbetaling på et senere tidspunkt (uavhengig av fraværet), er den ikke tapt, og bør heller ikke tas med i beregningsgrunnlaget. Hvis bonus normalt sett vil komme til utbetaling, men faller bort hvis medlemmet er fraværende på grunn av sykdom eller fødsel, vil det derimot anses for å være bortfalt inntekt og skal inngå i beregningsgrunnlaget.

Det er således varierende i hvilken grad bonus faller bort ved fraværet og derfor skal tas med ved beregning av sykepengegrunnlaget.

Beregningsgrunnlaget skal etter fast og langvarig praksis fastsettes på grunnlag av opplysninger som er tilgjengelig på skjæringstidspunktet. Sykepengeperiodens lengde er som regel ikke kjent på tidspunktet for fastsettelse av grunnlaget, og det er også av denne grunn problematisk å vurdere om bonus skal være med eller ikke i grunnlaget. En potensiell framtidig bonus er også en usikker størrelse. Dette taler for at bonus ikke bør tas med i beregningsgrunnlaget, verken som en del av arbeidsgiverperioden eller trygdeperioden.

Imidlertid kan en slik endring slå uheldig ut for en del arbeidstakere som har bonus som en «fast» del av lønnen. Departementet foreslår derfor å videreføre dagens regler om at bonus som er resultat av arbeidstakerens egen arbeidsinnsats og som faller bort under sykefraværet, skal medregnes i sykepengegrunnlaget.

Overskudd på utgiftsgodtgjørelser

Med utgiftsgodtgjørelse menes ytelser som en arbeidstaker mottar til dekning av kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid. Slike godtgjørelser skal i dag ikke tas med ved beregningen.

Utgiftsgodtgjørelser kan gi arbeidstaker et overskudd eller inneholde et element av lønn. I situasjoner der godtgjørelsen gir arbeidstaker et overskudd, regnes overskuddet med i sykepengegrunnlaget tilsvarende den skattemessige verdien. For noen grupper arbeidstakere utgjør overskudd på utgiftsgodtgjørelser en vesentlig andel av totalinntekten. Det ville således kunne gitt urimelige utslag å se bort fra denne verdien i beregningen av ytelsen. Arbeidsgiver skal rapportere månedlig aktuell skatteverdi av overskuddet på utgiftsgodtgjørelsen til a-ordningen. Dette beløpet skal fortsatt regnes med ved beregning av sykepengegrunnlaget. Disse reglene foreslås videreført uendret. Det er beløpet som rapporteres til a-ordningen som trekkpliktig del av utgiftsgodtgjørelsen som skal inngå i sykepengegrunnlaget.

Naturalytelser

Med naturalytelse i arbeidsforhold menes goder arbeidstakeren mottar i annet enn penger fra sin arbeidsgiver, for eksempel rentefordel ved rimelige lån, fri bil, elektronisk kommunikasjon (telefon, internett), aksjer og fri bolig mv. Dette gjelder både når ytelsen gis mottakeren gratis og til underpris. Naturalytelser er som hovedregel skattepliktig for mottaker.

På bakgrunn av at naturalytelser ofte ikke faller bort under sykefravær, tas verdien av ytelsen i utgangspunktet ikke med ved beregning av sykepengegrunnlaget. Fra det tidspunkt arbeidstakeren ikke lenger mottar ytelsene, skal de imidlertid medregnes med den verdi som nyttes ved forskottstrekk av skatt. Bortfalt naturalytelse er sammenlignbart med bortfalt inntekt. Departementet mener derfor at verdien av slike ytelser skal inngå i sykepengegrunnlaget. Disse reglene foreslås videreført uendret.

Det kan ikke utledes av a-ordningen hvorvidt naturalytelsen faller bort under sykefravær. Arbeidsgiver må melde fra til Arbeids- og velferdsetaten om naturalytelsen faller bort og således skal medregnes i sykepengegrunnlaget, fra hvilket tidspunkt den faller bort, samt skattemessig verdi. Dersom Arbeids- og velferdsetaten ikke får melding om at naturalytelsen faller bort for arbeidstakeren i stønadsperioden, tas den ikke med i sykepengegrunnlaget etter § 8-30.