4 Sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden

4.1 Hovedregel for fastsetting av sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden

4.1.1 Gjeldende rett

I arbeidsgiverperioden fastsettes sykepengegrunnlaget etter en beregnet aktuell ukeinntekt. Ukeinntekten beregnes etter den gjennomsnittlige arbeidsinntekten per uke som arbeidstakeren har hatt i en nærmere bestemt periode før han eller hun ble arbeidsufør (beregningsperioden). Beregningsperioden er dermed den perioden som inntekter hentes fra når sykepengegrunnlaget fastsettes.

I arbeidsforhold med fast arbeidstid og timelønn, utgjør beregningsperioden de siste fire ukene før tidspunkt for arbeidsuførhet, se folketrygdloven § 8-28 tredje ledd bokstav a. I arbeidsforhold med fast arbeidstid og månedslønn, utgjør beregningsperioden den siste måneden, se folketrygdloven § 8-28 tredje ledd bokstav b. Ettersom de fleste arbeidstakere er i arbeidsforhold med fast uke- eller månedsinntekt, utgjør gjeldende folketrygdlov § 8-28 tredje ledd bokstav a og b hovedregelen for fastsetting av sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden.

Det er i dag fastsatt unntak fra hovedregelen for arbeidstakere med avvikende lønns- og arbeidstidsordninger i folketrygdloven § 8-28 tredje ledd bokstav e. I arbeidsforhold med skiftende perioder og inntekter, skal man i henhold til folketrygdloven § 8-28 tredje ledd bokstav e legge et lengre og mer representativt tidsrom enn fire uker til grunn. Hensikten er å komme fram til en ukeinntekt som mest mulig svarer til arbeidstakerens normallønn.

4.1.2 Høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet at sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden skal fastsettes etter en beregnet aktuell månedsinntekt.

Videre foreslo departementet at beregningsperioden for fastsetting av sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden skal utvides til tre måneder, og at beregningsperioden utgjør de tre siste kalendermånedene før arbeidstakeren ble ufør.

Departementet foreslo videre at det er det månedlige gjennomsnittet av inntekt rapportert til a-ordningen de siste tre månedene før arbeidstakeren ble arbeidsufør, som skal utgjøre sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden.

I høringsnotatet foreslo departementet også å oppheve dagens unntaksregel i folketrygdloven § 8-28 tredje ledd bokstav e, slik at arbeidstakere med skiftende arbeidsperioder og inntekter også får sitt sykepengegrunnlag fastsatt ut i fra en beregningsperiode som utgjør de tre siste kalendermånedene.

4.1.3 Høringsinstansenes merknader

Forslaget om å utvide beregningsperioden til tre måneder

Forslaget om å tilpasse beregningsperioden i folketrygdloven § 8-28 med rapporteringsperiodene i a-ordningen, gjennom å utvide beregningsperioden til tre måneder, blir i all hovedsak støttet av Parat, Infotjenester AS, Virke, Unio, Arbeids- og velferdsdirektoratet, UNIT4 AS, Musikernes fellesorganisasjon (MFO), Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS) og Regnskap Norge. Unio uttaler at en utvidelse av beregningsperioden til tre måneder vil gi større forutsigbarhet for arbeidstakere med varierende inntekter. Infotjenester AS skriver at en beregningsperiode på tre måneder vil gi et mer representativt inntektsgrunnlag for arbeidstakere med inntektsvariasjoner. UNIT4 AS uttaler at det å utvide beregningsperioden til tre måneder i utgangspunktet vil være forenklende, men at muligheter for unntak fra denne hovedregelen vil kunne føre til at kompleksiteten i dagens regelverk videreføres. Virke skriver at dersom beregningsperioden utvides til tre måneder, bør man evaluere konsekvensene dette har for arbeidsgivere innen kort tid. Visma Software AS og UNIT4 AS bemerker at endringsforslaget vil kreve endringer i systemløsninger, og skriver at tidspunkt for eventuell iverksettelse av lovendringen må kommuniseres til systemleverandørene så tidlig som mulig.

Landsorganisasjonen i Norge (LO) går imot forslaget. Organisasjonen skriver at forslaget om å utvide beregningsperioden til tre måneder vil tendere mot å redusere arbeidstakernes sykepengegrunnlag i forhold til dagens regler, selv om omregning ved tariffbestemt lønnsendring kan avhjelpe noe. Norsk Tjenestemannslag (NTL) er kritiske til forslaget og betviler at det foreligger reelle tekniske hindre som umuliggjør en automatisert behandling basert på dagens regler for fastsetting av sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden. Høgskolen i Sørøst-Norge bemerker at en utvidelse av beregningsperioden til tre måneder, kan gi tilfeldige utslag på arbeidstakernes kompensasjonsnivå, eksempelvis for arbeidstakere på korte oppdragskontrakter i varierende stillingsstørrelse og timelærere.

Flere av høringsinstansene framhever viktigheten av at regelverket tydeliggjør hvilke tre måneder som skal inngå i beregningsperioden og brukes ved beregning av sykepengegrunnlaget. InfotjenesterAS foreslår at det er de tre siste hele kalendermånedene forut for siste rapportering til a-ordningen som skal legges til grunn ved fastsetting av beregningsperioden. Arbeids- og velferdsdirektoratet foreslår at det er de tre siste kalendermånedene forut for sykmeldingstidspunktet som skal legges til grunn, selv om rapportering til a-ordningen for den siste kalendermåneden ennå ikke foreligger. Skattedirektoratet ved Etatenes fellesforvaltning (EFF) skriver at enkelte arbeidsgivere innrapporterer lønn til a-ordningen løpende. Dette kan medføre at Arbeids- og velferdsetaten i enkelte tilfeller har mer oppdaterte lønnsopplysninger enn de tre siste hele kalendermånedene. EFF uttaler i denne forbindelse at det må klargjøres om Arbeids- og velferdsetaten bare skal benytte seg av fullstendige innrapporteringer for de tre siste hele kalendermånedene, eller om etaten kan benytte seg av den til enhver tid siste innrapportering fram til tidspunktet for arbeidsuførhet.

Infotjenester AS uttaler at deres erfaring tilsier at dagens regler for beregning av sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden i liten grad følges i praksis i både offentlige og private virksomheter. Bedriften bemerker at de fleste virksomheter utbetaler sykepenger i arbeidsgiverperioden basert på den lønn arbeidstakeren skulle hatt i denne perioden dersom vedkommende var i arbeid, og at de først beregner sykepengegrunnlaget etter folketrygdloven § 8-28 ved utarbeidelse av inntektsopplysninger til Arbeids- og velferdsetaten. På dette grunnlag foreslår Infotjenester AS at departementet bør vurdere å endre dagens regelverk i retning av virksomhetenes praksis, slik at man får én regel for utbetaling av sykepenger i arbeidsgiverperioden og én regel for beregning av inntektsopplysninger til Arbeids- og velferdsetaten.

Flere av høringsinstansene trekker fram utfordringer som kan oppstå når innrapportert inntekt til a-ordningen for de siste tre månedene er mangelfull eller feilaktig. Mangelfull eller feilaktig innrapportering til a-ordningen vil kunne gi feilaktig fastsatt sykepengegrunnlag. Dette er et forhold som gjør seg gjeldende ved fastsetting av sykepengegrunnlaget både i arbeidsgiverperioden og trygdeperioden. Høringsinstansenes merknader og departementets vurderinger vedrørende dette forholdet er nærmere omtalt i punkt 6.3 og 6.4, og det vises til disse punktene.

Forslaget om å oppheve dagens unntaksregel for arbeidstakere i arbeidsforhold med skiftende arbeidsperioder og inntekter

NHO går imot departementets forslag om å oppheve dagens unntaksregel i folketrygdloven § 8-28 tredje ledd bokstav e. Organisasjonen uttaler at det å beregne sykepengegrunnlaget til arbeidstakere med skiftende inntekter og arbeidsperioder basert på en periode på tre måneder, i mange tilfeller ikke vil gi et representativt sykepengegrunnlag og ikke klare å fange opp sesongsvingninger i inntekt. Lignende problemstilling nevnes også av Visma Software AS. NHO trekker fram prosentlønnet serveringspersonale som en gruppe arbeidstakere som i dag får sitt sykepengegrunnlag i arbeidsgiverperioden fastsatt ut i fra en betydelig lengre beregningsperiode enn tre måneder, ofte opp mot ett år. Organisasjonen skriver at denne gruppen arbeidstakere vil kunne risikere både over- og underkompensasjon dersom dagens unntaksregel i folketrygdloven § 8-28 tredje ledd bokstav e oppheves. Videre uttaler NHO at en beregningsperiode på tre måneder for arbeidstakere med varierende inntekter og arbeidsperioder, vil kunne gi insentiver til sykmelding etter travle perioder dersom den etterfølges av roligere perioder.

Musikernes Fellesorganisasjon uttaler at dersom hovedregelen om beregningsperiode blir utvidet til tre måneder, kan organisasjonen støtte forslaget om å oppheve unntaksregelen for arbeidsforhold med skiftende arbeidsperioder og inntekter. Infotjenester AS støtter også forslaget, og uttaler at en reduksjon av alternative valg av beregningsperiode for arbeidsgivere vil skape en større grad av likebehandling av sykepengetilfeller.

4.1.4 Departementets vurderinger og forslag

Forslaget om å utvide beregningsperioden til tre måneder

Beregningsperioden er den perioden som inntekter hentes fra når sykepengegrunnlaget fastsettes. I dag fastsettes sykepengegrunnlaget på bakgrunn av en beregnet aktuell ukeinntekt. Ukeinntekten beregnes etter den gjennomsnittlige arbeidsinntekten per uke som arbeidstakeren har hatt i en nærmere bestemt periode før han eller hun ble arbeidsufør (skjæringstidspunktet). Som hovedregel er det de fire siste ukene som utgjør beregningsperioden.

Arbeidsgiver skal rapportere lønnsopplysninger til a-ordningen senest den femte i måneden etter lønnsutbetalingen skjer. Eksempelvis vil den inntekten som er innrapportert senest 5. juni være den lønnsinntekten som ble utbetalt i mai. Den sist innrapporterte inntekten til a-ordningen vil dermed som regel ikke være den faktiske inntekten vedkommende hadde de siste fire ukene umiddelbart før sykmeldingstidspunktet. Dersom man skal bruke inntektsopplysninger fra a-ordningen ved beregning av sykepenger, vil man måtte endre regelverket slik at beregningsperioden baseres på utbetalt og innrapportert lønn i en nærmere bestemt periode. Dette er en endring i forhold til dagens regler, der man til en viss grad også tar hensyn til opptjent, men ikke utbetalt lønn.

Det vil ikke være mulig å basere sykepengegrunnlaget kun på den innrapporterte inntekten i a-ordningen i den siste måneden før arbeidstaker ble arbeidsufør. I rapporteringen til a-ordningen kan deler av lønn som er utbetalt i aktuell måned gjelde for andre perioder. Eksempler på slike inntekter er etterbetalinger, forskuddsutbetalinger, bonus, engangsutbetalinger, lønn som er basert på arbeidsinnsats som foregår over månedsskifter o.a. Videre vil rapportering som svinger fra måned til måned, uten at det faktisk er snakk om et arbeidsforhold med skiftende inntekter, kunne gi et unøyaktig resultat hvis beregning av en ytelse treffer en måned med høyere eller lavere lønnsrapportering enn normalsituasjonen. For å bidra til å utjevne slike tilfeldige utslag og således bidra til å sikre at sykepengegrunnlaget i størst mulig grad tilsvarer den faktisk bortfalte arbeidsinntekten, vil det etter departementets syn være nødvendig med en noe lengre beregningsperiode enn den siste måneden forut for arbeidsuførhetstidspunktet.

Etter departementets syn bør beregningsperioden være av en slik lengde at den gir et representativt bilde av gjennomsnittlig månedslønn og samtidig tar høyde for midlertidige variasjoner i innrapportert inntekt. Departementet foreslår derfor i likhet med høringsnotatet at det innføres en beregningsperiode på tre måneder. Dette innebærer at sykepengegrunnlaget som hovedregel skal fastsettes ut fra et gjennomsnitt av innrapportert inntekt til a-ordningen de siste tre månedene før tidspunktet for arbeidsuførhet (skjæringstidspunktet).

En hovedregel om tre måneders beregningsperiode vil også innebære at tilfeldige og kortvarige inntektssvingninger utjevnes noe og får mindre betydning. I tilfeller der en arbeidstaker bare er i arbeid i kortere perioder i løpet av året, vil det imidlertid likevel kunne tenkes at den aktuelle beregningsperioden gir et høyere sykepengegrunnlag enn det som tilsvarer vedkommendes normale inntektsnivå. Omvendt vil det også kunne forekomme tilfeller der den aktuelle perioden gir et lavere sykepengegrunnlag enn det som tilsvarer vedkommendes vanlige inntektsnivå.

Forslaget innebærer en forenkling av regelverket, noe som vil skape større forutsigbarhet for arbeidsgivere og medlemmer, og være enklere å administrere for Arbeids- og velferdsetaten. Arbeidsgivere vil få et enklere og mer tydelig regelverk å forholde seg til ved fastsetting av sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden enn hva som er tilfelle i dag. Forslaget innebærer også at arbeidsgivere kan utarbeide løsninger i sine lønns- og personalsystemer som muliggjør rask og enkel fastsetting av sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden ved å hente lønnsopplysninger fra a-meldingene for de tre siste kalendermånedene forut for arbeidsuførhetstidspunktet. Samlet sett vil dette gi forenklinger for arbeidsgivere.

Departementet viser til LOs uttalelse om at forslaget vil tendere mot å redusere sykepengegrunnlaget i forhold til dagens regler, samt Høgskolen i Sørøst-Norges uttalelse om at forslaget kan innebære tilfeldige utslag på arbeidstakers sykepengegrunnlag. I denne forbindelse bemerker departementet at hovedprinsippet om full lønnskompensasjon ved sykdom ikke berøres gjennom lovforslaget. Dersom arbeidstakeren har hatt en fast og varig lønnsendring i løpet av beregningsperioden eller før tidspunktet for arbeidsuførhet, skal tidsrommet etter denne lønnsendringen legges til grunn ved fastsetting av sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden, tilsvarende som i dag. Det foreslås ingen materiell endring av denne bestemmelsen, som i all hovedsak vil fange opp de tilfeller hvor sykepengegrunnlaget i beregningsperioden på tre måneder ikke er representativt for arbeidstakerens inntektssituasjon på sykmeldingstidspunktet. Det vises til nærmere omtale av videreføring av denne bestemmelsen i punkt 4.3. Likeledes vil 25 prosentregelen i gjeldende og forslag til folketrygdloven § 8-30, også fange opp tilfeller hvor den aktuelle månedsinntekten i beregningsperioden på tre måneder ikke er representativt for arbeidstakerens inntektssituasjon på sykmeldingstidspunktet. Det vises til nærmere omtale av videreføring av denne bestemmelsen i punkt 6.

Et alternativ til å innføre en lengre beregningsperiode, med den hensikt å beholde dagens regler for beregning og fastsetting av sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden og samtidig bruke opplysninger fra a-ordningen, vil være å be om at arbeidsgiver rapporterer til a-ordningen hvilken periode som den enkelte inntekten er opptjent. En slik løsning vil innebære at alle inntektstyper må oppgis med perioder (f.o.m–t.o.m.) for når den enkelte inntekt er opptjent. Disse inntektene ville deretter måtte undersøkes nærmere for å fastslå hvorvidt den enkelte inntekt er innenfor beregningsperioden. Hvis den er innenfor den aktuelle beregningsperioden, må arbeidsgiver og Arbeids- og velferdsetaten regne ut (mht. antall dager) hvor mye av inntekten som gjelder den aktuelle beregningsperioden. En slik løsning vil etter departementets syn kunne bidra til en mer presis fastsettelse av sykepengegrunnlaget. Slike detaljerte opplysninger om inntektsopptjening er imidlertid kun relevante i forbindelse med beregning av ytelser etter folketrygdloven kapittel 8, 9 og 14 (folketrygdlovens korttidsytelser), og det vil innebære en økt rapporteringsbyrde for arbeidsgiver å måtte rapportere inntekter med tilhørende perioder fullt ut hver måned, uavhengig av hvorvidt det foreligger krav om en korttidsytelse eller ikke. I et slikt tilfelle vil a-ordningen også måtte motta en stor mengde overskuddsinformasjon for mange medlemmer som etatene ikke har bruk for. Det vil også medføre et mer komplekst regelverk og en tyngre forvaltning av sykepengeområdet for Arbeids- og velferdsetaten. Etter departementets syn er en slik løsning samlet sett lite ønskelig. Departementet viser ellers til nærmere omtale av arbeidsgivers rapporteringsplikt i punkt 7, der det framkommer at flere av høringsinstansene er negative til å øke omfanget av den informasjonen som arbeidsgiver er pliktig å innrapportere til a-ordningen.

Den foreslåtte hovedregelen om at sykepengegrunnlaget skal beregnes på grunnlag av et gjennomsnitt av innrapportert inntekt til a-ordningen siste tre kalendermåneder før sykmeldingstidspunktet, begrunnes med at perioden inneholder så ferske inntektsopplysninger at den gir uttrykk for en reell og representativ inntekt for medlemmet, og samtidig er av en slik lengde at den er egnet til å fange opp inntektsvariasjoner.

Departementet har merket seg at flere av høringsinstansene etterlyser en tydeliggjøring av hvilke tre måneder som skal inngå i beregningsperioden og brukes ved fastsetting av sykepengegrunnlaget. I tråd med høringsinnspillene er det nå tydeliggjort i lovforslaget at beregningsperioden utgjør de tre siste kalendermånedene forut for tidspunktet for arbeidsuførhet, se forslag til folketrygdloven § 8-28 tredje ledd bokstav a. Rent praktisk betyr dette at dersom en arbeidstaker blir sykmeldt i et tidsrom mellom 1. til 31. desember, så utgjør beregningsperioden de tre månedene september, oktober og november.

Forslaget om å oppheve dagens unntaksregel for arbeidstakere i arbeidsforhold med skiftende arbeidsperioder og inntekter

Den foreslåtte hovedregelen om å utvide beregningsperioden til tre måneder gjør at man vil ta høyde for variasjoner i inntekt og således sørge for at sykepengegrunnlaget blir representativt for den gjennomsnittlige inntekten for de aller fleste arbeidsforhold. Etter departementets syn vil det derfor ikke lenger være behov for unntaksbestemmelsen i tredje ledd bokstav e for arbeidstakere med skiftende perioder og inntekter.

Departementet har merket seg at en del av høringsinstansene er negativ til forslaget om å oppheve dagens unntaksregel for arbeidstakere med skiftende perioder og inntekter. Blant annet viser departementet til NHOs uttalelse om at en tre måneders beregningsperiode i en del tilfeller ikke er et tilstrekkelig langt tidsrom for å fastsette et representativt sykepengegrunnlag for arbeidstakere med skiftende arbeidsperioder og inntekter. Departementet er enig i at en tre måneders beregningsperiode i enkelte tilfeller ikke er et tilstrekkelig langt tidsrom for å fastsette et representativt sykepengegrunnlag. Dette antas å gjelde arbeidstakere som opplever sesongbaserte svingninger i arbeidsmengde og inntekt. Samtidig er det departementets vurdering at i de tilfeller hvor en tre måneders beregningsperiode ikke gir et representativt sykepengegrunnlag, vil dette korrigeres i trygdeperioden gjennom 25 prosentregelen i folketrygdloven § 8-30. Som det redegjøres for i punkt 6, foreslår departementet at sykepengegrunnlaget i trygdeperioden skal fastsettes ved skjønn dersom sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden avviker med mer enn 25 prosent fra innrapportert inntekt til a-ordningen for de siste tolv kalendermånedene.

Departementet foreslår i likhet med høringsnotatet å oppheve dagens unntaksregel i folketrygdloven § 8-28 tredje ledd bokstav e.

Departementet viser til lovforslaget, folketrygdloven § 8-28 første og andre ledd og § 8-28 tredje ledd bokstav a.

4.2 Arbeidsforhold som har vart kortere enn beregningsperiodens lengde

4.2.1 Gjeldende rett

Det er i dag fastsatt unntak fra hovedregelen om fire ukers beregningsperiode for arbeidstakere som er i et arbeidsforhold som har vart i mindre enn fire uker i folketrygdloven § 8-28 tredje ledd bokstav c. Unntaksregelen fastslår at i disse tilfellene skal det kortere tidsrom for varighet av arbeidsforholdet legges til grunn.

4.2.2 Høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet å videreføre dagens unntaksregel for arbeidstakere som har vært i et arbeidsforhold kortere enn beregningsperiodens lengde. Departementet foreslo at for arbeidstakere som er i et arbeidsforhold som har vart så kort tid at det ikke er rapportert inntekt til a-ordningen for tre måneder, skal dette kortere tidsrommet legges til grunn.

4.2.3 Høringsinstansenes merknader

De fleste høringsinstansene hadde ikke konkrete merknader til dette forslaget. Infotjenester AS skriver at de antar at forslaget innebærer at det er inntekt rapportert til a-ordningen for det kortere tidsrommet som skal legges til grunn, og ikke faktisk opptjent inntekt fram til tidspunktet for arbeidsuførhet.

4.2.4 Departementets vurderinger og forslag

Departementet foreslår i likhet med høringsnotatet å videreføre dagens unntaksregel for arbeidstakere som har vært i et arbeidsforhold kortere enn beregningsperiodens lengde. I et arbeidsforhold som har vart så kort tid at det ikke er rapportert lønn til a-ordningen for tre hele kalendermåneder før arbeidsuførheten oppstod, skal sykepengegrunnlaget fastsettes til et gjennomsnitt av faktisk opptjent inntekt for det kortere tidsrommet.

Departementet viser til lovforslaget, folketrygdloven § 8-28 tredje ledd bokstav b.

4.3 Varig lønnsendring i løpet av beregningsperioden

4.3.1 Gjeldende rett

Det er i dag fastsatt unntak fra hovedregelen om fire ukers beregningsperiode for arbeidstakere som har fått varig lønnsendring i løpet av de siste fire ukene i folketrygdloven § 8-28 tredje ledd bokstav d. Unntaksregelen fastslår at i disse tilfellene skal det kortere tidsrommet etter lønnsendringen legges til grunn.

4.3.2 Høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet å videreføre dagens unntaksregel for arbeidstakere som har fått varig lønnsendring i løpet av beregningsperioden, med en tilføying om at unntaksregelen også gjelder for de som har hatt en varig lønnsendring etter siste månedlige rapportering til a-ordningen. Departementet foreslo at for arbeidstakere som har fått varig lønnsendring i løpet av de tre siste månedene eller etter siste innrapportering til a-ordningen, skal tidsrommet etter lønnsendringen legges til grunn.

4.3.3 Høringsinstansenes merknader

UNIT4 AS er negativ til å videreføre dagens unntaksregel for arbeidstakere som har fått varig lønnsendring i løpet av beregningsperioden eller etter siste innrapportering til a-ordningen. Bedriften viser til at de fleste ansatte er gjennom minst en lønnsregulering i året, noe som innebærer at arbeidsgivere er avskåret fra å bruke hovedregelen om tre måneders beregningsperiode for minst en fjerdedel av alle arbeidstakere til enhver tid. UNIT4 AS skriver at hovedregelen om tre måneders beregningsperiode også burde gjelde for de med varig lønnsendring i løpet av beregningsperioden eller etter siste innrapportering til a-ordningen. Bedriften viser til at 25 prosentregelen i folketrygdloven § 8-30 vil fange opp tilfeller hvor en slik beregning gir åpenbart skjevt sykepengegrunnlag.

Andre høringsuttalelser som omhandler departementets forslag om å videreføre dagens unntaksregel for arbeidstakere som har hatt varig lønnsendring i løpet av beregningsperioden eller etter siste månedlige rapportering til a-ordningen, går på hvilket tidsrom som skal benyttes ved identifisering av den varige lønnsendringen. Infotjenester AS skriver at de antar at forslaget innebærer at det kun er lønnsendringer som har funnet sted i løpet av de tre siste hele kalendermånedene og som er innrapportert til a-ordningen som skal medregnes. Musikernes Fellesorganisasjon forstår forslaget som en ordrett videreføring av dagens folketrygdloven § 8-28 tredje ledd bokstav d. Organisasjonen er derfor av den forståelse at det kun er varige lønnsendringer i løpet av de siste fire ukene før arbeidsuførheten som gir grunnlag for unntak fra hovedregelen om tre måneders beregningsperiode. På dette grunnlag uttaler MFO at forslaget er problematisk og ber departementet vurdere bestemmelsen på nytt.

4.3.4 Departementets vurderinger og forslag

Det er etter departements syn hensiktsmessig å videreføre dagens bestemmelse om at dersom arbeidstakeren har fått varig lønnsendring i løpet av beregningsperioden, skal tidsrommet etter lønnsendringen legges til grunn. Tilsvarende skal også gjelde dersom arbeidstakeren har fått en varig lønnsendring etter siste månedlige rapportering til a-ordningen, men før tidspunktet for arbeidsuførhet. Formålet med denne bestemmelsen er å bidra til at sykepengegrunnlaget i størst mulig grad tilsvarer den faktiske inntekten arbeidstaker ville ha hatt dersom vedkommende ikke ble arbeidsufør.

Departementets forslag innebærer at det er varige lønnsendringer som har funnet sted i løpet av de tre siste kalendermånedene eller etter sist rapporterte inntekt til a-ordningen, men før tidspunktet for arbeidsuførhet, som skal legges til grunn.

Departementet viser til lovforslaget, folketrygdloven § 8-28 tredje ledd bokstav c.

4.4 Tariffendringer

4.4.1 Gjeldende rett

Dersom det skjer en tariffrevisjon med tilbakevirkende kraft, det vil si med virkning fra et tidspunkt før arbeidsuførhetstidspunktet (skjæringstidspunktet), anses dette som en varig lønnsendring som det i henhold til dagens praksis skal tas hensyn til ved fastsetting av sykepengegrunnlaget, se folketrygdloven § 8-28 tredje ledd bokstav d. Dette innebærer at dersom det settes fram krav om endret sykepengegrunnlag på grunn av tariffrevisjon med tilbakevirkende kraft, må det foretas omregning og etterbetaling av sykepenger i avsluttede og løpende sykepengesaker. Tariffendring som gis virkning fra et tidspunkt etter arbeidsuførhetstidspunktet, medfører derimot ikke endring i sykepengegrunnlaget. Dersom en arbeidstaker er delvis sykmeldt og delvis i arbeid når inntekten i arbeidsforholdet justeres, skal sykepengene for den del vedkommende har vært i arbeid, ved eventuell hel sykmelding, beregnes etter det nye grunnlaget. Det gjelder selv om det ikke skal beregnes noen ny arbeidsgiverperiode ved endringen av uføregraden.

4.4.2 Høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet å videreføre dagens bestemmelse om at tariffrevisjon med tilbakevirkende kraft, som gjelder ifra et tidspunkt før arbeidsuførhetstidspunktet, gir rett til nytt fastsatt sykepengegrunnlag. Departementet foreslo videre å innføre en bestemmelse om at et eventuelt krav om omregning og etterbetaling på grunn av tariffrevisjon, må framsettes innen tre måneder etter at tariffavtalen ble endret.

4.4.3 Høringsinstansenes merknader

Regnskap Norge skriver på generelt grunnlag at der en ytelse endres under sykepengeperioden bør det være arbeidstaker som har informasjonsplikt overfor Arbeids- og velferdsetaten. Visma Software AS påpeker at dato for siste lønnsendring rapporteres til a-ordningen og at dette bør indikere varig lønnsendring, tariffbestemt eller ikke.

LO uttaler at departementets forslag om å innføre en bestemmelse som fastslår at et eventuelt krav om omregning og etterbetaling etter tariffendring må framsettes innen tre måneder etter at tariffavtalen ble endret, vil skape merarbeid og usikkerhet.

4.4.4 Departementets vurderinger og forslag

Omregning av sykepengegrunnlaget ved tariffendring og påfølgende etterbetaling til arbeidsgiver eller arbeidstaker, er utfordrende og arbeidskrevende for Arbeids- og velferdsetaten. Etaten har naturlig nok ikke oversikt over hvilke mottakere av sykepenger som er omfattet av de ulike tariffavtalene og hvordan disse avtalene slår ut lønnsmessig for den enkelte arbeidstaker. Det kan også være utfordrende å avgjøre hvorvidt det er en tariffavtale til stedet eller ikke. Etaten er avhengig av at arbeidsgiveren, eventuelt arbeidstakeren, melder fra til etaten ved tariffendringer for å kunne vurdere omregning av saken. I praksis er det som oftest arbeidsgiver som melder fra til Arbeids- og velferdsetaten om tariffendringer med tilbakevirkende kraft, og det er således arbeidsgiver som sørger for at den sykmeldte arbeidstakeren får omregnet sykepengegrunnlaget og får etterbetalt sykepenger. Dersom verken arbeidsgiveren eller arbeidstakeren melder fra, vil etaten ikke fange dette opp.

Etter departementets syn taler disse forholdene mot at dagens regelverk og praksis videreføres. På den annen side er det rimelig at varig lønnsøkning gjennom tariffavtale behandles som andre varige lønnsøkninger som skjer med virkning før skjæringstidspunktet. Departementet mener på denne bakgrunn at dagens regelverk og praksis bør videreføres, men at det presiseres i regelverket at et eventuelt krav om omregning og etterbetaling må framsettes innen tre måneder etter at tariffavtalen ble endret.

Departementet viser til lovforslaget, folketrygdloven § 22-13 nytt åttende ledd.

4.5 Timelønnede arbeidstakere med skiftende arbeidsperioder

4.5.1 Gjeldende rett

For timelønnede arbeidstakere med skiftende arbeidsperioder skal man i henhold til folketrygdloven § 8-28 fjerde ledd omgjøre den aktuelle ukeinntekten til et sykepengegrunnlag per dag i arbeidsgiverperioden (dagsats). Dette gjøres ved å fordele den aktuelle ukeinntekten i beregningsperioden på det gjennomsnittlige antall arbeidsdager per uke i den samme beregningsperioden.

4.5.2 Høringsnotatet

Departementet foreslo å beholde dagens bestemmelse i folketrygdloven § 8-28 fjerde ledd, men med en presisering om at den aktuelle månedsinntekten i beregningsperioden skal fordeles på antall faktiske arbeidsdager i den samme beregningsperioden.

4.5.3 Høringsinstansenes merknader

Ingen av høringsinstansenes hadde merknader til departementets forslag om å videreføre dagens regel om fastsetting av sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden for timelønnede arbeidstakere med skiftende arbeidsperioder.

4.5.4 Departementets vurderinger og forslag

I likhet med høringsnotatet foreslår departementet å videreføre dagens regel om fastsetting av sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden for timelønnede arbeidstakere med skiftende arbeidsperioder, med en presisering om at den aktuelle månedsinntekten i beregningsperioden skal fordeles på antall faktiske arbeidsdager i den samme beregningsperioden. Dette gjøres for å komme fram til et sykepengegrunnlag per dag som skal utbetales for aktuelle dager vedkommende skulle ha vært på jobb i arbeidsgiverperioden.

Departementet viser til lovforslaget, folketrygdloven § 8-28 sjette ledd.

4.6 Lovlig fravær uten lønn og feriepenger i løpet av beregningsperioden

4.6.1 Gjeldende rett

Folketrygdloven § 8-28 andre ledd andre punktum fastslår at lovlig fravær uten lønn, for eksempel ved ulønnet permisjon eller ferie uten lønn, skal holdes utenfor beregningsperioden. Dette skal sikre at fravær i slike perioder ikke reduserer sykepengegrunnlaget.

Det framgår videre av folketrygdloven § 8-29 fjerde ledd at feriepenger ikke skal tas med ved beregning av den aktuelle ukeinntekten. Måneder med feriepenger gir en høyere utbetaling enn den vanlige månedslønnen og vil kunne gi et for høyt sykepengegrunnlag dersom det tas med i beregningsperioden.

4.6.2 Høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet å videreføre dagens regler om at perioder med lovlig fravær uten lønn skal holdes utenfor beregningsperioden. Det ble imidlertid foreslått en presisering av hvordan disse sakene skal håndteres. Når beregningsperioden inneholder lovlige fraværsperioder uten lønn, skal inntekten arbeidstakeren ville hatt dersom vedkommende ikke hadde vært borte fra arbeidet legges til grunn for fraværsperioden. Forslaget innebærer at fravær uten lønn fortsatt skal holdes utenfor, men at det fastsettes en inntekt i fraværsperioden som tilsvarer den inntekten vedkommende ville hatt dersom hun eller han ikke var borte fra arbeidet.

Videre foreslo departementet å videreføre dagens bestemmelse om at dersom beregningsperioden inneholder perioder med ferie og feriepenger, skal feriepengene ikke tas med ved beregning av den aktuelle månedsinntekten. Tilsvarende som i tilfeller med lovlig fravær uten lønn, foreslo departementet at dersom beregningsperioden inneholder perioder med ferie og feriepenger, skal inntekten vedkommende ville hatt dersom hun eller han ikke hadde avviklet ferie legges til grunn.

4.6.3 Høringsinstansenes merknader

LO fremmer et alternativt forslag til hvordan perioder med lovlig fravær uten lønn skal håndteres. Organisasjonen skriver at en løsning med innhenting av dokumentert tidligere inntekt kan være mer robust enn å bruke inntekten arbeidstakeren skulle ha hatt.

Infotjenester AS støtter departementets høringsforslag, men påpeker at dette forutsetter at arbeidsgiver faktisk innrapporterer slikt fravær på inntektsopplysningsskjemaet som sendes til Arbeids- og velferdsetaten. Bedriften skriver videre at den antar regelen om at lovlig fravær uten lønn skal medregnes med den inntekten arbeidstakeren ville hatt dersom vedkommende ikke hadde vært borte fra arbeidet, også må gjelde for perioder med lovlig fravær med lønn.

UNIT4 AS skriver at de savner en bedre beskrivelse av hva som er ment med forslaget. Bedriften påpeker at inntekten arbeidstakeren skulle ha hatt i perioder med lovlig fravær uten lønn, ikke er noe som rapporteres til a-ordningen. Bedriften viser til at opplysninger om hvilken inntekt arbeidstakeren skulle ha hatt i perioder med lovlig fravær uten lønn, ikke er spesifisert som en tilleggsopplysning som Arbeids- og velferdsetaten trenger under punkt 8.2 i høringsnotatet.

EFF ber departementet klargjøre hvilken periode arbeidsgiver skal ta utgangspunkt i ved fastsetting av arbeidstakers normallønn dersom det lovlige fraværet strekker seg utover de tre siste kalendermånedene. EFF ber departementet klargjøre om arbeidsgiver i slike tilfeller skal benytte seg av tidligere innrapporteringer til a-ordningen eller gi tilleggsopplysninger i inntektsskjemaet som sendes til Arbeids- og velferdsetaten.

Med unntak av EFF var det ingen høringsinstanser som særskilt kommenterte forslaget om hvordan perioder med ferie og feriepenger skal håndteres. EFF skriver at de forutsetter at opplysninger om avviklet ferie og ordinær lønn gis til Arbeids- og velferdsetaten gjennom inntektsopplysningsskjemaet. Videre uttaler EFF at det nå er utarbeidet et forslag til enhetlig rapportering av feriepenger til a-ordningen fra 1. februar 2017, som innebærer at både lønn og feriepenger skal rapporteres fullt ut for den måneden feriepenger utbetales.

4.6.4 Departementets vurderinger og forslag

Perioder med lovlig fravær uten lønn kan for eksempel oppstå ved permisjon eller ferie uten lønn. På bakgrunn av at den foreslåtte hovedregelen fastsetter beregningsgrunnlaget til gjennomsnittet av inntekten i de tre siste månedene i a-ordningen, vil perioder med lovlig fravær uten lønn i løpet av disse månedene bidra til å redusere beregningsgrunnlaget. For å sikre at dette ikke skjer, foreslår departementet at det fastsettes en inntekt i fraværsperioden som tilsvarer den inntekten vedkommende ville hatt dersom hun eller han ikke var borte fra arbeidet. Dette må arbeidsgiver ta høyde for når de skal fastsette sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden etter §§ 8-28 og 8-29. Departementet anser dette som en bedre løsning enn å ta utgangspunkt i inntekt forut for det lovlige fraværet. I sistnevnte tilfelle vil man risikere å ta utgangspunkt i inntekter som er opptjent og utbetalt flere måneder forut for sykmeldingstidspunktet, og det er da større sjanse for at det ikke gir uttrykk for det som er inntektssituasjonen på arbeidsuførhetstidspunktet.

Departementet viser til lovforslaget, folketrygdloven § 8-28 fjerde ledd.