9 Økonomiske og administrative konsekvenser

9.1 Forslag om endret fastsetting av grunnlaget for korttidsytelsene for arbeidstakere etter folketrygdloven kapittel 8, 9 og 14

Forslaget om å tilpasse beregningsperioden for folketrygdens korttidsytelser med rapporteringsperiodene i a-ordningen gjennom å utvide beregningsperioden til tre måneder, vurderes som en provenynøytral teknisk tilpasning. Arbeids- og velferdsdirektoratets beregninger viser at den foreslåtte endringen av beregningsperioden for korttidsytelsene kan medføre en utgiftsreduksjon på 0,2 prosent. Avviket er svært lite og antas å ligge innenfor usikkerhetsmarginen i beregningene. Dette innebærer at inntektsgrunnlagene for de ulike ytelsene forblir om lag uendret fra i dag, i tråd med intensjonene til lovforslaget. Lovforslaget antas derfor som helhet å være tilnærmet provenynøytralt. Ytterligere beregninger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at lovforslaget også vil være tilnærmet provenynøytralt for hver av de enkelte ordningene (sykepenger, foreldrepenger og omsorgs- og pleiepenger), uten store endringer for enkelte grupper ytelsesmottakere.

Lovforslaget vil kunne gi vesentlige administrative gevinster for flere aktører, og særlig Arbeids- og velferdsetaten, da endringene muliggjør administrative forenklinger i etaten og en større grad av automatisert saksbehandling.

9.2 Forslag om endret fastsetting av grunnlaget for frilansere

Forslaget om at grunnlaget for sykepenger mv. for frilansere skal fastsettes på samme måte som for arbeidstakere, kan medføre at frilansere vil få et høyere inntektsgrunnlag i enkelttilfeller enn hva som er tilfelle i dag. Hvor stor denne forskjellen vil bli, er det imidlertid ikke mulig å beregne og tallfeste.

Ettersom at frilansere utgjør en svært lav andel av ytelsesmottakerne, antar departementet at lovforslaget ikke vil ha store konsekvenser for stønadsbudsjettet.

9.3 Forslag om endret fastsetting av grunnlaget for personer som har inntekt både som frilanser og selvstendig næringsdrivende

Forslaget om at personer som har næringsinntekt og frilansinntekt får beregnet sykepenger mv. etter samme regelverk som arbeidstakere som kombinerer ordinær lønnsinntekt og næringsinntekt, kan medføre en utgiftsøkning sammenlignet med i dag. Som følge av at det ikke finnes informasjon om hvor mange av frilanserne som har kombinerte inntekter, er det ikke mulig å gi eksakte beregninger av denne utgiftsøkningen. Beregninger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet indikerer at lovforslaget, på usikkert grunnlag, kan medføre en økning i stønadsbudsjettet på 1,3 til 5,2 mill. kroner, avhengig av hvor mange nye sykepengetilfeller som vil oppstå for denne gruppen.