2 Bakgrunnen for forslagene

2.1 Gjeldende rett og utfordringer ved sykepengeområdet

Formålet med sykepenger er å dekke bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade, se folketrygdloven § 8-1. Sykepenger til arbeidstakere gis med 100 prosent av sykepengegrunnlaget (den inntekt sykepengene regnes ut etter), opptil seks ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Med grunnbeløpet per mai 2016 betyr det at maksimalt sykepengegrunnlag fra trygden er 555 456 kroner.

Det er ulike regler for beregning av sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden og etter utløpet av arbeidsgiverperioden, det vil si i trygdeperioden. Beregningsreglene er utformet slik at sykepengegrunnlaget i størst mulig grad skal tilsvare den faktiske inntekten som faller bort. Bestemmelsene fastsetter derfor alternative beregningsmåter tilpasset ulike inntekts- og opptjeningssituasjoner og mulighet for skjønnsutøvelse. Dette medfører at regelverket er komplisert og vanskelig å forstå for medlemmene og arbeidsgivere, og ressurskrevende for Arbeids- og velferdsetaten å administrere.

Ved framsettelse av krav om sykepenger for arbeidstaker skal arbeidsgiver sende inn inntektsopplysningsskjema. Skjemaet er i dag papirbasert og innehar mange spørsmål vedrørende ansettelsesforholdet, herunder inntekt, krav om refusjon, permisjon, ferie mv., som arbeidsgiver må besvare. Utgangspunktet for fastsettelse av beregningsperiode for arbeidstakere er de fire siste ukene før tidspunktet for arbeidsuførhet, eller siste måned. Dersom arbeidsforholdet har skiftende arbeidsperioder eller inntekter, skal et lengre og mer representativt tidsrom legges til grunn som beregningsperiode.

Arbeids- og velferdsetaten har i dag liten kontroll over hvordan arbeidsgiver har kommet fram til inntektsopplysningene som arbeidsgiver rapporterer på skjemaet. Det er vanskelig å vurdere og etterprøve arbeidsgivers opplysninger.

Inntekten som oppgis fra arbeidsgiver vurderes mot den pensjonsgivende årsinntekten som fastsettes på bakgrunn av pensjonspoengtallene for de tre siste årene. Dersom pensjonspoengtallene de tre siste årene ikke er representative for inntekten på sykmeldingstidspunktet, skal den pensjonsgivende årsinntekten skjønnsfastsettes. Dersom det er mer enn 25 prosent avvik mellom inntekt oppgitt fra arbeidsgiver og den pensjonsgivende årsinntekten, skal sykepengegrunnlaget svare til den sistnevnte inntekten.

Å sammenligne aktuell månedsinntekt fra arbeidsgiver på sykmeldingstidspunktet med pensjonspoengtallene for de tre siste årene, som inneholder inntekt fra arbeidsaktivitet tre til fire år tilbake i tid, anses som lite hensiktsmessig for å komme fram til det som kan regnes som dagens inntektstap.

Sykepenger til frilansere gis med 100 prosent av sykepengegrunnlaget fra 17. fraværsdag. Selvstendig næringsdrivende gis sykepenger med 65 prosent av grunnlaget fra 17. fraværsdag. Frilansere og selvstendig næringsdrivende kan mot særskilt premie tegne forsikring som kan gi rett til sykepenger med 100 prosent kompensasjon fra første fraværsdag.

Etter dagens regelverk beregnes sykepengegrunnlaget til frilansere på samme måte som for selvstendig næringsdrivende. Sykepengegrunnlaget beregnes som hovedregel på grunnlag av den pensjonsgivende årsinntekten som fastsettes ut fra gjennomsnittet av pensjonspoengtallene som er fastsatt for de tre siste årene.

Frilansere må i dag rapportere inntekt på eget inntektsopplysningsskjema til Arbeids- og velferdsetaten ved krav om sykepenger.

Kombinerte arbeidstakere og frilansere får etter dagens regelverk kompensert inntektstap fra frilansvirksomheten kun dersom arbeidsinntekten avviker mer enn 25 prosent sammenlignet med den pensjonsgivende årsinntekten.

For kombinerte frilansere og selvstendig næringsdrivende både beregnes og utbetales sykepenger etter reglene for selvstendig næringsdrivende, noe som innebærer at sykepengene utbetales med 65 prosent av sykepengegrunnlaget for hele inntekten.

Det har flere ganger vært fremmet forslag overfor departementet om å bedre situasjonen for frilansere i kombinasjon med annen aktivitet ved beregning av sykepenger, da regelverket har vært oppfattet som urimelig.

Regelverket for sykepenger er komplisert, og saksbehandlingen er preget av manuelle operasjoner med liten grad av systemstøtte. Kompleksiteten i regelverket innebærer risiko for at beregningen ikke blir korrekt i alle tilfeller, noe Riksrevisjonen også har avdekket i sine kontroller. Det er også utfordrende å gi god informasjon om beregningen til medlemmene.

Sykepenger, foreldrepenger og stønad ved barns sykdom skal etter loven så vidt mulig utbetales straks. Både mottakere av ytelsen og arbeidsgivere har behov for å få erstattet det økonomiske tapet og få saken avgjort så fort som mulig. Sykepengeområdet har stort saksvolum. Det er i underkant av 800 000 saker per år som til sammen generer om lag 5–6 millioner dokumenter. Det er stort behov for forenklinger for å kunne effektivisere saksbehandlingen.

2.2 IKT-modernisering i Arbeids- og velferdsetaten

Store deler av Arbeids- og velferdsetatens IKT-løsninger fornyes som ledd i moderniseringsarbeidet i Arbeids- og velferdsetaten de neste årene. Dette gjøres for å kunne levere bedre tjenester til befolkningen, effektivisere arbeidsprosesser og for å forbedre saksbehandlingen, i tråd med Regjeringens strategi for digitalisering av offentlige tjenester. Nye løsninger skal så langt det er mulig baseres på automatiserte vedtaksprosesser og selvbetjeningsløsninger. Tilrettelegging for økt automatisering krever tilpasninger i regelverket.

Foreløpig har etaten utviklet og implementert selvbetjeningsløsninger integrert med saksbehandlingsløsninger som kan benyttes for søknad om og beregning av pensjon og uføretrygd. Dette er vellykkede løsninger, og nå skal nye løsninger utvikles også for de øvrige ytelsene som Arbeids- og velferdsetaten forvalter, herunder foreldrepenge- og sykepengeområdet. Særlig vil gevinstene være store ved økt automatisering av behandling av sykepenger, da denne ytelsen omfatter et stort antall saker.

Arbeids- og velferdsetaten er i forbindelse med utvikling av løsningene opptatt av å benytte nasjonale fellesløsninger som Altinn, ID-porten, a-ordningen mv. der det er hensiktsmessig. I systemløsningene for søknad om ytelser og oppfølging av sykmeldte vil det bli utviklet maskinelle grensesnitt med arbeidsgivere (mot lønns- og personalsystemer) og andre samhandlere (primært i helsevesenet via Elektronisk pasientjournal-system). Målsettingen er at man med disse grensesnittene skal kunne digitalisere utvekslingen av nødvendige opplysninger mellom partene for på den måten å spare vesentlig tid både for medlemmer, Arbeids- og velferdsetaten, arbeidsgivere og behandlere i helsevesenet.

2.3 Innføring av a-ordningen

Lov av 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven) etablerer det formelle grunnlaget for en ny felles ordning for arbeidsgiveres innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-ordningen) til Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten og Statistisk sentralbyrå (SSB). Loven trådte i kraft 1. januar 2015.

Et viktig formål med a-ordningen er å forenkle arbeidsgivers rapportering ved å fjerne dobbeltrapportering til flere etater. A-ordningen skal også bidra til økt effektivitet og bedre oppgaveløsning i etatene, samt bedre tjenester fra det offentlige. For en nærmere beskrivelse av ordningen vises det til Prop. 112 L (2011–2012) kapittel 9.

Etter a-opplysningsloven og forskrift til a-opplysningsloven skal opplysninger om arbeidstakeres og frilanseres inntekter samt arbeidsforholdsinformasjon rapporteres til a-ordningen. Som hovedregel skal opplysningene leveres senest den femte virkedag i måneden etter utløpet av den kalendermåneden opplysningene gjelder. Lønn som er utbetalt i juni skal som eksempel rapporteres innen den 5. juli.

Arbeids- og velferdsetaten skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med forvaltning av ytelser, beregning av ytelser og innkreving av feilutbetalte ytelser etter folketrygdloven og andre lover som etaten administrerer, forvaltning av arbeidstakerregisteret og fastsetting og innkreving av underholdsbidrag. Etaten skal også ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med utredning og produksjon av statistikk på de områdene etaten administrerer. Tilgangen er begrenset til opplysninger som organet har hjemmel i lov til å innhente. Informasjonen som er tilgjengelig fra a-ordningen vil kunne anvendes i behandlingen av saker på sykepengeområdet og dermed effektivisere saksbehandlingen på sykepengeområdet. Dette krever at det gjøres enkelte endringer i folketrygdloven.