16 Forholdet til påberopte grunnlag ved innsigelse og administrativ overprøving

16.1 Gjeldende rett

Under behandlingen av søknader om varemerkeregistrering er Patentstyret ikke bundet av søkerens anførsler, men kan ta i betraktning ethvert registreringshinder av betydning for om varemerket kan registreres, jf. varemerkeloven § 20. Ved innsigelsesbehandling følger det derimot av varemerkeloven § 27 fjerde ledd første punktum at Patentstyret bare kan ta hensyn til forhold som er berørt i innsigelsen, dvs. ikke gå utenfor de grunnlag for oppheving av registreringen som er påberopt av innsigeren, jf. Ot.prp. nr. 98 (2008–2009) s. 63. Hvis innsigeren har anført at registreringen må oppheves på grunn av manglende særpreg, kan den ikke i stedet oppheves på grunnlag av at merket strider mot offentlig orden eller moral. Patentstyret vil likevel ha et visst rom for å tolke anførslene fremsatt av innsigeren for å fastlegge hva de går ut på, og vil stå fritt til å anvende de relevante rettsregler på de faktiske omstendighetene. Er en innsigelse trukket tilbake, kan innsigelsesbehandlingen fortsettes dersom særlige grunner taler for det, jf. varemerkeloven § 27 fjerde ledd andre punktum. Men heller ikke da kan det trekkes inn andre grunnlag enn dem innsigeren har påberopt.

Regelen om at Patentstyret bare kan ta hensyn til forhold som er berørt av den som angriper varemerkeregistreringen, gjelder også ved administrativ overprøving, jf. varemerkeloven § 40 femte ledd. Dette er også tilsvarende som i saker om sletting eller ugyldighet for domstolene, jf. tvisteloven § 11-2 første ledd. Ved administrativ overprøving er det ikke anledning til å fortsette saksbehandlingen om kravet trekkes tilbake.

Bakgrunnen for at de påberopte grunnlagene er bindende, er at disse sakene er partsdrevne, og partene bør få bestemme over hva prøvingen skal omfatte. Eventuelle offentlige interesser i absolutte registreringsvilkår kan ivaretas gjennom adgangen til å fortsette innsigelsesbehandlingen i særlige tilfeller, jf. Ot.prp. nr. 98 (2008–2009) s. 63. Hensynet til at partene bør få bestemme omfanget av prøvingen står enda sterkere ved administrativ overprøving, jf. Ot.prp. nr. 98 (2008–2009) s. 71.

Bestemmelsene i varemerkeloven § 27 fjerde ledd første punktum og § 40 femte ledd kan stå i et noe uklart forhold til varemerkeloven § 51 fjerde ledd andre punktum om klagebehandling, som slår fast at Klagenemnda for industrielle rettigheter kan ta hensyn til forhold som ikke er berørt i klagen. I Ot.prp. nr. 98 (2008–2009) s. 79 heter det at nemnda kan ta opp «både rettslige og faktiske forhold som ikke var fremme under behandlingen i Patentstyrets første avdeling, og som heller ikke er berørt i klagen». I tillegg kan nemnda fortsette klagebehandlingen selv om klagen er trukket tilbake, hvis det foreligger særlige grunner for dette, jf. varemerkeloven § 51 fjerde ledd tredje punktum. I avgjørelsen 20. mai 2014 i sak VM 13/070, som gjaldt en innsigelse mot registrering av ordmerket UD, la Klagenemnda til grunn at nemnda kunne bygge sin avgjørelse på et grunnlag som ikke var anført i innsigelsen, og som heller ikke var berørt i klagen. Dette står imidlertid i motsetning til bestemmelsen om innsigelsessaker i § 27 fjerde ledd femte punktum.

I saker om administrativ overprøving av designregistreringer og registrerte foretaksnavn er ordningen annerledes enn på varemerkeområdet, ved at Patentstyret og Klagenemnda ikke er bundet av det som er påberopt i kravet, jf. foretaksnavneloven § 3-6 syvende ledd og designloven § 27 femte ledd første punktum. Det foreligger ingen plikt til å gjøre undersøkelser utenfor de anførte forholdene, men relevante forhold kan trekkes inn der man blir oppmerksom på dette, jf. Ot.prp. nr. 43 (2002–2003) s. 49 og Ot.prp. nr. 2 (2002–2003) s. 88. I patentsaker er grunnlagene anført i en innsigelse eller krav om administrativ overprøving heller ikke bindende, jf. for innsigelsessakene Ot.prp. nr. 59 (1994–95) s. 35 og for administrativ overprøving patentloven § 52 b syvende ledd. Bakgrunnen for at ordningen er annerledes enn for varemerker, er for design og foretaksnavn at det ikke gjøres noen tilsvarende prøving av registreringsvilkårene forut for registreringen som i varemerkesaker. På patentområdet gjør sterkere offentlige hensyn seg gjeldende.

Det nye varemerkedirektivet har ikke betydning for registreringsmyndighetenes saksbehandling når det gjelder spørsmålet om grunnlagene anført i en innsigelse eller krav om administrativ overprøving skal være bindende for hva prøvingen av saken skal omfatte. I saker om EU-varemerker er regelen i ugyldighetssaker at EUIPO er bundet av de grunnlag og den argumentasjon som partene har inngitt, se varemerkeforordningen artikkel 95 nr. 1 andre setning. Dette gjelder også for klageinstansen, se varemerkeforordningen artikkel 71 nr. 1. Også i innsigelsessaker, som i EUIPO er begrenset til relative registreringshindre og behandles i forkant av registrering, gjelder at de påberopte grunnlag er bindende, jf. varemerkeforordningen artikkel 95 nr. 1 første setning.

Heller ikke i dansk rett er det adgang for Patent- og varemærkestyrelsen eller Ankenævnet til å gå utenfor grunnlagene som er påberopt i en innsigelse eller krav om administrativ overprøving for varemerker. Tidligere fulgte en slik adgang til å ta opp forhold av eget tiltak av varemærkeloven § 23 stk 2 for innsigelsessakene, men denne bestemmelsen er opphevet.

I Sverige kan derimot Patent- och registreringsverket av eget tiltak ta opp absolutte registreringshindre som ikke er påberopt av innsigeren, jf. 2. kap 28 § varumärkeslagen og Prop. 2009/10: 225 s. 156.

16.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet punkt 14.1 s. 118 flg. ble det foreslått å klargjøre i varemerkeloven § 51 at grunnlagene for oppheving anført i en innsigelse eller krav om overprøving er bindende også ved klagebehandling. Det ble vist til at offentlige interesser i sakene er begrenset, og ivaretas av adgangen til å fortsette innsigelsesbehandlingen der det foreligger «særlige grunner».

16.3 Høringen

Forslaget i høringsnotatet støttes av Foreningen for Norske IP-rådgivere (FONIP) og International Trademark Association (INTA). Advokatforeningen uttaler at foreningen ikke har merknader til de foreslåtte endringene.

Norsk forening for Industriens Patentingeniører (NIP) er derimot negativ til forslaget, og viser til at dette vil medføre en forskjell mellom fagområdene. Klagenemnda for industrielle rettigheter går også imot forslaget, og mener loven er klar nok allerede.

16.4 Departementets vurdering

Bestemmelsene i varemerkeloven § 27 fjerde ledd og § 40 femte ledd om at Patentstyret ikke kan gå utenfor de påberopte grunnlagene for oppheving i innsigelsessaker og saker om administrativ overprøving, har gode grunner for seg, siden det bør være opp til partene å bestemme hva prøvingen skal omfatte i disse sakene. Eventuelle offentlige hensyn ivaretas tilstrekkelig ved den forutgående søknadsbehandlingen, samt ved anledningen til å fortsette innsigelsesbehandlingen der særlige grunner tilsier dette.

Departementet finner at det bør klargjøres i varemerkeloven § 51 at de nevnte bestemmelsene gjelder på samme måte ved klagebehandlingen som i første instans.

Ved klager på avslag på søknad vil Klagenemda derimot fortsatt ha anledning til å gå utover forholdene som var fremme under behandlingen i Patentstyret, og forholdene berørt i klagen, forutsatt at hensynet til kontradiksjon og toinstansbehandling ivaretas.

Det vises ellers til forslaget til endringer i varemerkeloven § 51, og til merknadene til bestemmelsen.