6 Avviklingstidpunkt og overgangsordning

6.1 Høringsforslaget

Det ble i høringsnotatet foreslått at godkjenningsordningen skulle avvikles fra 1. januar 2023. For å ivareta behovet for en overgangsordning for pasienter som er i et behandlingsforløp, ble det foreslått en bestemmelse som pålegger staten å yte betaling i samsvar med forskrift gitt i medhold av spesialisthelsetjenesteloven § 4-3, for helsehjelp som er påbegynt før tidspunktet for avvikling og inntil helsehjelpen er avsluttet. Overgangsordningen ble foreslått begrenset til seks måneder, slik at virksomhetene ikke får betaling for helsehjelp som ytes senere enn seks måneder etter avviklingstidpunktet. Videre ble det foreslått en hjemmel for departementet til å fastsette nærmere overgangsbestemmelser.

6.2 Høringsinstansenes syn

Av de som uttaler seg om overgangsordningen, mener de fleste høringsinstansene at avvikling 1. januar 2023 er for tidlig. Dette gjelder blant annet Legeforeningen, Virke, NHO Geneo, Blå Kors, Mestringshusene AS, Moloklinikken, Ringerike spesialistsenter, Norges revmatikerforbund, Epilepsiforbundet, Tysnes kommune, Vennesla kommune, Autismeforeningen i Norge (Vestfold lokallag), A-LARM bruker- og pårørendeorganisasjon for åpenhet om rus og behandling, Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan, WeCare Omsorg AS og Norsk Ergoterapeutforbund.

Legeforeningen mener avviklingstidpunktet er urealistisk og er bekymret for om pasientene får rett til den nødvendige helsehjelpen de har krav på. De uttaler følgende:

Innen enkelte fagområder i enkelte regionale helseforetak (RHF) er bruken av ordningen av et slikt omfang at det er grunn til bekymring for om man rekker å organisere et godt nok tilbud i offentlig regi innen utgangen av året. Det er særlig grunn til å trekke frem rus og psykiatri, der Legeforeningen er bekymret for om RHF-ene vil rekke å få på plass et tilbud til sine pasienter. Årsakene til manglende tilbud i offentlig regi er sammensatt og dreier seg blant annet om mangel på spesialister, lokaler og ressurser for øvrig. Det er vanskelig å se hvordan dette skal kunne løses på så kort tid. Det er også grunn til å nevne at ordningen har bidratt til større utvalg i behandlingsmetoder for disse pasientgruppene, noe det vil være synd å miste.

NHO mener at bedriftene har grunn til å forvente at godkjenningen på fem år får løpe ut i sin helhet. De peker videre på at virksomhetene har behov for forutsigbarhet og for å kunne imøtekomme investeringene som er gjort, i fysiske så vel som menneskelige ressurser.

Enkelte høringsinstanser, blant annet Mestringshusene AS, mener at dersom godkjenningene sies opp med så kort varsel før 5 år, vil det være et mislighold av avtalen som vil kunne få kontraktsrettslige konsekvenser. Mestringshusene AS viser videre til forskriften § 5 tredje ledd om at departementet etter nærmere vilkår kan beslutte at en godkjenning skal opphøre tidligere enn 5 år. De mener at vilkårene i bestemmelsen ikke er oppfylt, og heller ikke er i tråd med forarbeidene til spesialisthelsetjenesteloven § 4-3.

Virke foreslår at godkjenningsordningen opphører fra 1. januar 2023, mens avviklingen utsettes med et år, til 1. juli 2024.

Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF, Nasjonalt kompetansesenter TSB og St. Olavs hospital, støtter det foreslåtte avviklingstidspunktet. Nasjonalt kompetansesenter TSB mener at fristen departementet har satt «… vil legge til rette for forsvarlig ivaretakelse av pasientene som er under behandlingen i ordningen og tid til å gjennomføre nødvendige overføringer av de pasientene som ikke vil ha sluttført behandlingen sommeren 2023. Helseforetakenes vurderingsteam/henvisningsmottak vil kunne være en viktig ressurs i dette arbeidet.»

Helse Sør-Øst RHF mener også at det vil være mulig å avvikle dagens godkjenningsordning fra 1. januar 2023. De presiserer at det sannsynligvis vil være behov for en overgangsordning for pasienter som allerede er under døgnbehandling innenfor tverrfaglig spesialisert rus behandling og psykisk helsevern. De skriver videre:

Innen somatikk utgjør omfanget av enkelte prosedyrer innen godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg en så pass stor andel av den samlede aktiviteten at enkelte helseforetak per i dag ikke vil ha kapasitet til å håndtere dette volumet. Dette er dog snakk om polikliniske undersøkelser, hvor det vil være mulig å bygge opp kapasitet internt evt. gjennomføre anskaffelser.

Sykehuset Vestfold HF uttaler følgende om konsekvensene i avviklingsperioden:

Det kan forventes noe økt ventetid, særlig i en overgangsperiode. Det vil etter vårt syn være behov for å utvide avtalene på RHF nivå. RHF bør øke sin avtalekapasitet for å demme opp for det presset som vil komme i avviklingsperioden, men også etterpå. Spesialisthelsetjenestens oppdrag knyttet til døgnbehandling over lengre tid bør også tydeliggjøres i kommende avtaler.

Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olavs hospital uttaler:

Når ordningen nå foreslås avviklet, så bør det frem til endelig beslutning blir fattet, ikke godkjennes nye leverandører. Klinikken støtter forslag om overgangsordning på 6 måneder. Det bør i tillegg settes en endelig frist for inntak av nye pasienter.

Når det gjelder overgangsordningen uttaler Helsedirektoratet følgende:

Ved en avvikling av godkjenningsordningen fra 1.1.2023 støtter Helsedirektoratet departementet i at det er et behov for en overgangsordning for å gjøre det mulig å avslutte behandlingen for pasienter som har påbegynt et behandlingsforløp. Selv om varigheten av forløp vil variere og det vil kunne oppstå medisinske forhold underveis i behandlingen som forlenger forløpet, antar Helsedirektoratet at flertallet av pasienter vil kunne ferdigbehandles i løpet av en overgangsperiode på 6 måneder. Pasienter som ikke har avsluttet behandling i løpet av denne perioden vil måtte overføres til et helseforetak.

Spekter støtter forslaget om overgangsordning og uttaler følgende:

Spekter støtter departementets vurderinger bak forslaget om en overgangsordning i seks måneder for virksomheter som har pasienter inne til behandling over lengre tid, slik at de kan få fullført den påbegynte behandlingen ved institusjonen den er påbegynt. Dette gjelder spesielt pasienter inne til døgnbehandling innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern.

Flere av høringsinstansene er opptatt at departementet må sikre overgangsordninger som ivaretar behovene til pasientene. En del høringsinstanser, blant annet Vennesla kommune og Blå Kors mener en overgangsordning begrenset til seks måneder kan være uheldig for pasientene all den tid behandlingsforløp for rusavhengige ofte er preget av uforutsigbarheter og brudd i behandlingsforløpet.

Epilepsiforbundet er usikre på om overgangsordningen på 6 måneder er tilstrekkelig til å kunne sikre at tilbudet bygges opp gjennom de regionale helseforetakene til den gruppen de representerer.

Norsk Revmatikerforbund mener at overgangsordningen på 6 måneder fra 1. januar 2023 må utgå. De mener at man i stedet «har klare føringer om at pasienten utfases når tilsvarende tilbud i virksomhet som eies eller har avtale med det offentlige er på plass.» Psoriasis- og eksemforbundet deler denne oppfatningen.

Det er flere som er særlig bekymret for pasientgruppen innen rus og psykisk helsevern i overgangsperioden/utfasingen, blant annet Statens Helsetilsyn, Spekter, Norsk psykologforening og NHO. Norsk psykologforening uttaler:

Departementet foreslår at godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg avvikles med virkning fra 1. januar 2023. Dette er kritisk kort tid til å reetablere tilbud andre steder. Psykologforeningen støtter forslaget om overgangsordning. Vi mener det er behov for en overgangsordning som sikrer pasienter som er i et behandlingsforløp. Dette gjelder særlig innen TSB, der behandlingsforløpene er lenger. Departementet foreslår en overgangsordning på inntil seks måneder etter avvikling. Vi stiller spørsmål ved om dette tilstrekkelig tid. Psykologforeningen påpeker at det er grunn til å tro at kvalifisert personale vil søke seg andre steder, slik at man i en overgangsordning ikke vil kunne opprettholde et forsvarlig tilbud. Vi ber departementet vurdere hvordan man kan sikre kvalitet og kompetanse i en slik overgangsperiode der det ikke er anledning at ta inn nye pasienter, men kun fullføre pågående pasientforløp.

Helsedirektoratet peker også på en mulig økt risiko for at pasienter ikke får et forsvarlig behandlingstilbud i avviklingsperioden:

Etter Helsedirektoratets vurdering er det en mulig økt risiko for at pasienter ikke får et forsvarlig behandlingstilbud i avviklingsperioden. Blant annet er det er grunn til å tro at en avvikling av ordningen vil kunne innebære at ansatte og nøkkelpersonell slutter. Det er derfor risiko for at virksomheter vil ha pasienter, men ikke tilstrekkelig bemanning og kompetanse i perioden frem til avvikling av ordningen og også i overgangsperioden. Det kan i tillegg tenkes tilfeller hvor pasienter av den grunn må overflyttes raskt til andre behandlingssteder, noe som vil kreve umiddelbart samarbeid med RHFet om tilgjengelig behandlingskapasitet. Her vil det også være viktig at pasientenes hjemkommuner blir involvert i samarbeidet.

Flere høringsinstanser fremhever viktigheten av et samarbeid mellom Helfo, helseforetakene, kommunene og godkjente leverandører/virksomheter, og en rolleavklaring mellom disse i en overgangsperiode.

Enkelte høringsinstanser, blant annet Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan, mener det bør gjennomføres skjermede anbudsrunder for ideelle aktører i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og at avtalene i utgangspunktet skal være av langtidskarakter for å sikre stabile og forutsigbare rammer for arbeidet og unngå hyppige rapporterings- og søknadsrunder.

Kolbotn hjertesenter AS skriver at de ønsker retningslinjer for hvordan driften avvikles hos de private aktørene. De mener videre at en avvikling vil kreve betydelige ressurser og må kompenseres økonomisk.

6.3 Departementets vurderinger og forslag

I høringsnotatet uttalte departementet at det tok sikte på at godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg avvikles med virkning fra 1. januar 2023. Flertallet av høringsinstansene, blant annet Norges Revmatikerforbund, Epilepsiforbundet, Autismeforeningen i Norge (Vestfold lokallag), Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan, Legeforeningen, Norsk Ergoterapeutforbund, WeCare Omsorg AS, Virke, NHO Geneo, Blå Kors, Mestringshusene AS, Monoklinikken, Ringerike spesialistsenter, Tysnes og Vennesla kommune, mener at en avvikling av godkjenningsordningen allerede fra 1. januar er for tidlig og er bekymret for at de regionale helseforetakene rekker å organisere et godt nok tilbud i offentlig regi innen denne fristen.

Avvikling av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg vil blant annet ha konsekvenser for pasienter, for godkjente leverandører, for den offentlige spesialisthelsetjenesten og for den sentrale helseforvaltningen.

Departementet vil understreke at pasientenes rett til å få forsvarlig og nødvendig helsehjelp må ivaretas ved avviklingen. Departementet viser til at det varierer mellom fagområdene hvor mange pasienter som benytter seg av tilbud i godkjenningsordningen, jf. oversikt i tabell 3.1 under punkt 3.2. Totalt har over 90 prosent av pasientene som har mottatt tjenester gjennom ordningen, mottatt somatiske tjenester. Dette er i hovedsak polikliniske undersøkelser og dagkirurgiske tjenester. Sett opp mot den totale kapasiteten i spesialisthelsetjenesten, inkludert private avtaleparter, legger departementet til grunn at det i liten grad vil være utfordringer knyttet til den offentlige spesialisthelsetjenestens evne til å absorbere denne aktiviteten, og at det i liten grad vil ha påvirkning på ventetider, fristbrudd mv. Det vises til at evalueringen av fritt behandlingsvalg fant at ordningen i liten grad har bidratt til å redusere ventetidene i spesialisthelsetjenesten. Tilsvarende utgjør tjenester innen psykisk helsevern og rehabilitering og habilitering i godkjenningsordningen også små andeler av den totale aktiviteten i spesialisthelsetjenesten innen disse fagområdene. I enkelte geografiske områder og for enkelte tjenester er denne aktiviteten imidlertid relativt betydelig. Departementet viser til at det er nødvendig at de regionale helseforetakene vurderer om det er nødvendig å øke kapasiteten på enkelte områder for å sikre at pasientene tilbys nødvendige spesialisthelsetjenester innen forsvarlig tid, og at dette er fulgt opp gjennom oppdrag til de regionale helseforetakene for 2022.

Innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) utgjør aktiviteten i godkjenningsordningen en høyere andel av den samlede aktiviteten i spesialisthelsetjenesten enn innen de andre fagområdene. I 2021 var det totalt om lag 15 000 utskrivninger fra døgnbehandling i TSB, mens det var om lag 750 pasienter som mottok døgnbehandling i TSB gjennom godkjenningsordningen.

Dette kan også illustreres ved å se på faktisk bruk av døgnplasser i godkjenningsordningen. Dette kan beregnes basert på registrerte pasienter per dag i henholdsvis TSB og psykisk helsevern for voksne, med utgangspunkt i KUHR-data (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner). Det fremkommer der at antall pasienter per dag i første halvår 2022 er om lag 250 innen TSB og om lag 60-70 pasienter innen psykisk helsevern for voksne. Til sammenligning utgjorde den planlagte kapasiteten (helseforetak og private avtaleinstitusjoner) 1858 plasser og 3 288 plasser for henholdsvis TSB og psykisk helsevern for voksne ved utgangen av 2021.

Oppholdene hos de godkjente virksomhetene er til dels langvarige. Median varighet av døgnbehandling innen TSB hos godkjente virksomheter var om lag 90 dager i 2020, mens median varighet var ni dager hos helseforetak og 35 dager hos private virksomheter med avtale med et regionalt helseforetak. Disse tallene er kun en illustrasjon av pasientvolumet og aktiviteten, og sier ikke noe om ressursbruken knyttet til pasientforløpene.

I høringen har enkelte høringsinstanser uttalt at en avvikling kan føre til kapasitetsutfordringer. De regionale helseforetakene skal etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a sørge for at personer som bor eller har fast opphold i helseregionen tilbys nødvendige spesialisthelsetjenester. Dette innebærer at de regionale helseforetakene har en plikt til å sørge for at spesialisthelsetjenesten har tilstrekkelig kapasitet for å ivareta behovene for nødvendig spesialisthelsetjenester for hele befolkningen i helseregionen. Departementet mener i likhet med høringsinstansene at regionale helseforetakene må ha tilstrekkelig tid til å sikre nødvendig kapasitet ved avvikling av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg.

For å sikre tilstrekkelig kapasitet når godkjenningsordningen oppheves, ga departementet i oppdragsdokumentet for 2022 de regionale helseforetakene i oppdrag å påse at pasienter som mottar behandling hos private leverandører gjennom godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg får videreført det tilbudet de har behov for når ordningen avvikles. De regionale helseforetakene må vurdere hvilke tiltak som er nødvendige for å ivareta dette ansvaret. Videre har departementet bedt de regionale helseforetakene om å vurdere hvorvidt godkjente virksomheter i godkjenningsordningen i dag leverer tjenester som oppfyller et viktig nasjonalt eller regionalt behov og påse at slike tjenester også i fremtiden gjøres tilgjengelige, jf. Oppdragsdokument 2022 – tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 115 S (2021–2022).

Det er de regionale helseforetakene som har ansvaret for å sørge for et forsvarlig tilbud til pasientene. Departementet har hatt dialog med de regionale helseforetakene som mener at godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg kan avvikles fra 1. januar 2023. Departementet mener derfor at avviklingen kan skje allerede fra 1. januar 2023.

En del av høringsinstansene mener at virksomhetene må kunne levere spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten i hele godkjenningsperioden. De peker videre på at virksomhetene har behov for forutsigbarhet og for å kunne imøtekomme investeringene som er gjort, i fysiske så vel som menneskelige ressurser.

Retten til ytelser fra staten bygger på en godkjenning som gis for fem år med hjemmel i forskrift om private virksomheters spesialisthelsetjenester. Departementet foreslår i denne proposisjonen lovendringer som innebærer at godkjenningen til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten bortfaller, selv om godkjenningsperioden ikke har utløpt. Et spørsmål som reiser seg, er hvilket vern den enkelte leverandør har mot at ny lovgivning griper inn i rettigheter som har grunnlag i en offentlige godkjenningen. Grunnloven § 97 er i rettspraksis tolket slik at det gis vern ved «klart urimelig eller urettferdig» tilbakevirkning. Departementet mener at en avvikling av godkjenningsordningen ikke rammes av forbudet i Grunnloven § 97. Det vises til nærmere redegjørelse av dette spørsmålet i punkt 7.

Departementet foreslår etter dette at de godkjente virksomhetenes adgang til å tilby spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten opphører fra det tidspunktet de foreslåtte lovendringene skal tre i kraft. Fra dette tidspunktet vil godkjenningene opphøre og de private tjenesteyterne vil ikke lenger ha krav på betaling fra staten for helsehjelp som ytes. Det innebærer at det etter tidspunktet for ikrafttredelse av endringene i utgangpunktet ikke vil være adgang til å yte tjenester mot betaling fra staten, selv om perioden for godkjenningen ikke er utløpt.

Departementet mener likevel at det er behov for en overgangsordning som sikrer at pasienter som allerede er i et behandlingsforløp hos de private godkjente leverandørene ved ikrafttredelsestidspunktet kan få fullført den påbegynte behandlingen, med mindre pasienten selv ønsker å fortsette behandlingen ved annen institusjon. Forslaget innebærer at de private godkjente leverandørene vil motta betaling fra staten for helsehjelp som var påbegynt før tidspunktet de foreslåtte lovendringene trer i kraft (avviklingstidspunktet) og frem til helsehjelpen er avsluttet i samsvar med reglene i forskrift om private virksomheters spesialisthelsetjenester. De høringsinstansene som har uttalt seg om overgangsordningen har støttet forslaget om en overgangsordning.

I høringsnotatet ble det foreslått at den nevnte overgangsordningen var begrenset til seks måneder. Helsedirektoratet antar at flertallet av pasienter vil kunne ferdigbehandles i løpet av en overgangsperiode på 6 måneder, selv om varigheten av forløp vil variere og det vil kunne oppstå medisinske forhold underveis i behandlingen som forlenger forløpet. Flere høringsinstanser er usikre på om seks måneder er tilstrekkelig tid og viser til at det innen TSB og psykisk helsevern ofte er lange behandlingsforløp. Noen høringsinstanser mener at begrensningen på seks måneder bør utgå og at pasienten utfases når tilsvarende tilbud i virksomhet som eies eller har avtale med det offentlige er på plass.

Departementet har vurdert om det er hensiktsmessig å fase ut en eller flere tjenester av ordningen. Departementet mener at en slik løsning vil redusere forutsigbarheten for de godkjente leverandørene og mener det vil være en bedre løsning at ordningen avvikles på et bestemt tidspunkt og at det settes et endelig tidspunkt for overgangsordningen.

Departementet har merket seg at flere høringsinstanser er bekymret for at en overgangsperiode på seks måneder ikke vil være tilstrekkelig for å ivareta pasienter innen TSB og psykisk helsevern. Departementet mener en overgangsperiode på tolv måneder vil ta høyde for de aller fleste pasientene som er i lange behandlingsforløp. Departementet foreslår derfor at overgangsperioden settes til 12 måneder. Pasienter som ikke har avsluttet behandling i løpet av denne perioden vil etter departementets vurdering måtte overføres til virksomhet som eies eller har avtale med et helseforetak.

Flere høringsinstanser mener det foreligger en risiko for at de godkjente aktørene ikke vil kunne opprettholde et forsvarlig tilbud i overgangsperioden. Det vises i denne forbindelse til at det blant annet kan være vanskelig å holde på faglig kompetanse etter avviklingen.

Departementet ser at det er en risiko for at slike situasjoner kan oppstå og vil i denne forbindelse understreke at de godkjente leverandørene har plikt til å sørge for at helsehjelpen som de yter er forsvarlige, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2. Det følger av nevnte bestemmelsen at virksomheten skal tilrettelegge sine tjenester slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Etter departementets vurdering innebærer forsvarlighetskravet at tjenesteyteren må ivareta sine pasienter til de har mottatt den nødvendige helsehjelpen. Dette innebærer at de private leverandørene må sørge for at de pasientene som tas inn til behandling får et forsvarlig behandlingsforløp frem til de er ferdig med den aktuelle behandlingen. For å ivareta dette ansvaret bør de private leverandørene i perioden før avviklingstidspunktet ikke ta imot pasienter som ikke vil kunne bli behandlet ferdig i løpet av overgangsperioden.

Dersom det allikevel er slik at pasienter ikke vil kunne ferdigbehandles i løpet av overgangsperioden eller virksomheten ikke har tilgjengelige ressurser til å sikre forsvarlig behandling, har den aktuelle leverandøren ansvar for iverksette tiltak for å sikre forsvarlig og sømløs overgang til en offentlig leverandør eller privat leverandør med avtale med regionalt helseforetak som kan ivareta pasientens behov.

Helsedirektoratet har i høringen pekt på at det i overgangsperioden vil kunne være behov for å videreføre enkelte av bestemmelsene i forskrift om private virksomheters spesialisthelsetjenester. Departementet viser i den forbindelse til at det også foreslås en hjemmel til å fastsette overgangsbestemmelser. Departementet vil vurdere behovet for forskriftsbestemmelser som nærmere regulerer overgangsperioden.

Det er viktig å understreke at finansieringen av de regionale helseforetakene ikke endres av forslaget. Følgelig vil ikke forslaget innebære at spesialisthelsetjenesten får mindre ressurser til å behandle pasienter.

Utgiftene til tjenester i fritt behandlingsvalg dekkes over bevilgningene til de regionale helseforetakene. Forvaltningen av ordningen innebærer bl.a. at Helfo skal betale til de private aktørene. Det er derfor nødvendig med et påfølgende oppgjør mellom Helfo og de regionale helseforetakene. Det er opprettet en post i statsbudsjettet (kap. 740, post 72) for denne oppgjørsordningen. Helfo krever refusjon fra helseforetakene og inntektsfører på posten ved innbetaling fra helseforetak. Oppgjørsløsningen vil forutsetningsvis gå regnskapsmessig i null over tid. Som følge av at utbetalinger og innbetalinger ikke vil skje samtidig, vil det for posten kunne komme fram en regnskapsmessig saldo forskjellig fra null ved periodeavslutning.

Ved avvikling av godkjenningsordningen vil det være behov for å videreføre oppgjørsordningen i en periode for å ta høyde for krav som sendes inn etter tidspunktet for avviklingen av godkjenningsordningen. Ordinære pengekrav har etter § 2 i lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer en foreldelsesfrist på tre år. Fristen vil regnes fra dato for behandling. Det må følgelig være en ordning som ivaretar at krav kan sendes inn inntil tre år etter at pasientbehandlingen er utført. Som det fremgår over foreslås det også en overgangsordning som innebærer at pasienter som har startet opp sin behandling før avviklingsdatoen, skal kunne fullføre behandlingen hos den private leverandøren. Dette innebærer at det også vil være krav som sendes inn for helsehjelp som ytes etter tidspunktet for avviklingen.

Helfo må også etter at ordningen er avviklet kunne føre kontroll med utbetalingene og innhente nødvendig informasjon i den forbindelse. Det vil derfor også kunne være behov for å videreføre blant annet forskriftens bestemmelser som knytter seg kontroll og oppfølging, samt adgangen til å innhente opplysninger.