11 Økonomiske og administrative konsekvenser

11.1 Krav til virksomheter – Brann- og eksplosjonsvernloven § 20 a

I lovforslaget stilles det krav til at virksomheter som håndterer utgangsstoffer for eksplosiver, gjennom tekniske og organisatoriske tiltak, skal sørge for at disse ikke kommer på avveie eller havner i urette hender.

Som redegjort for i pkt. 5.2 eksisterer det et krav til årvåkenhet på dette området allerede. Det som er nytt er at kravet blir klart angitt i lovteksten. På denne bakgrunn forutsettes det at de fleste allerede har dette på plass.

De foreslåtte lovendringene vil ikke føre til noen vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for aktuelle virksomheter.

Kravet om deklarering til produktregisteret vil gjelde produsenter og importører av stoff og stoffblandinger som inneholder stoffene i vedlegg 1. Alle utgangsstoffene i vedlegg 1 er per i dag allerede deklareringspliktige, men for enkelte av stoffene vil endringen innebære krav til deklarering av nye konsentrasjoner. For disse virksomhetene vil derfor ikke et krav om deklarering medføre store administrative eller økonomiske konsekvenser. Det kan være enkelte importører/produsenter som per i dag ikke deklarerer til produktregisteret, men det antas å dreie seg om et fåtall.

Virksomheter som driver handel med stoffene i vedlegg I, men som ikke er produsenter eller importører har ikke deklareringsplikt til produktregisteret. Disse virksomhetene vil derfor ikke være registrert i produktregisterets database. For at myndighetene/Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal få en full oversikt over virksomheter som driver handel med stoffene i vedlegg 1 vil det komme et krav om at disse virksomhetene må registrere seg i DSBs sikkerhetsdatabase (SamBas). Sannsynligvis kan denne registreringen foregå via Altinn på samme måte som ved innmelding av farlige stoffer. For de virksomhetene som omsetter stoffene i så store mengder at de per i dag er innmeldingspliktige etter § 12 i forskrift 8. juni 2009 om håndtering av farlige stoffer, vil kravet om å registrere seg som forhandler ikke medføre mye merarbeid. For virksomheter som håndterer stoffene i mengder under det som per i dag er innmeldingspliktig vil kravet medføre at virksomheten må meldes til SamBas via Altinn. En slik innmelding ansees ikke å medføre økonomiske konsekvenser for virksomheten og bare ubetydelige administrative konsekvenser.

Importører og produsenters deklarering til produktregisteret vil sannsynligvis dekke myndighetenes behov for oversikt over disse virksomhetene, og det vurderes derfor ikke som hensiktsmessig at disse virksomhetene skal måtte registrere seg i SamBas, med mindre de håndterer stoffer i så store mengder at de er meldepliktige i henhold til § 12 i forskrift om håndtering av farlige stoffer. Hvis så er tilfelle må disse virksomhetene også registreres via Altinn til SamBas.

Når det gjelder de økonomiske og administrative konsekvensene for virksomheter ved etablering av registreringssystemer for transaksjoner og kunderegistre, vil dette avhenge av i hvilken grad virksomhetene per i dag har et faktureringssystem og dermed også en oversikt over sine kunder. Alle virksomheter som per i dag har et faktureringssystem vil med dette allerede ha et kunderegister. Informasjon fra faktureringssystemet vil i andre tilfeller enkelt kunne brukes til å etablere et kunderegister. Det finnes også tilgjengelige gratis faktureringssystemer på internett hvor det også ligger løsninger for etablering av kunderegistre. Virksomheter som driver salg over nett vil også ha informasjon om hvem som har kjøpt varer fra dem, og vil kunne etablere et kunderegister basert på denne informasjonen. Ved salg over disk vil det sannsynligvis være en del virksomheter som både selger til profesjonelle og private kunder. Mange av disse virksomhetene vil allerede per i dag ha kundekontosystemer hvor mange av de profesjonelle kundene allerede er registrert. Svært mange virksomheter vil ha bokføringsplikt, og de må dermed etter bokføringsloven § 5 ha kundespesifikasjon hvor alle inn- og utbetalinger/kreditter fremgår. Dette tilsier at disse virksomhetene allerede vil ha systemer som gir et godt grunnlag for kunderegister slik som departementet foreslår. For de virksomhetene som ikke omfattes av bokføringsplikt, vil det sannsynligvis påløpe noen mindre utgifter og merarbeid i forbindelse med etablering av et slikt kunderegister.

Det vil videre medføre noe merarbeid for virksomheter som selger til både privatpersoner og profesjonelle brukere, da kunderegistre må gjennomgås for å lage lister over hvilke kunder som har rett til å kjøpe utgangsstoffene. Erfaring etter tilsyn med virksomheter som driver salg av ammoniumnitratholdig gjødsel, er at de største aktørene allerede har gjort jobben med å lage «positivlister» over kunder som har rett til å kjøpe ammoniumnitrat underlagt begrensningen i REACH. Departementet erfarer videre at de mindre aktørene også relativt enkelt har gjort samme jobben så snart de har blitt oppmerksomme på kravene som foreligger i regelverket. Departementet anser det som sannsynlig at en slik gjennomgang også vil la seg gjennomføre i virksomheter som selger de andre 14 kjemikaliene uten at dette behøver å medføre urimelig merarbeid.

Når det gjelder registrering av transaksjoner vil dette sannsynligvis ikke medføre store økonomiske konsekvenser. Virksomheter som har betalings- eller faktureringssystemer, vil allerede ha oversikt over alle løpende transaksjoner. For virksomheter som driver salg over disk vil de fleste ha elektroniske kassasystemer hvor alle salg allerede per i dag blir registrert. Det vil sannsynligvis kreve noe videreutvikling av systemene som foreligger fordi det i forbindelse med registrering av en transaksjon vil bli behov for å knytte opplysninger som per i dag sannsynligvis ikke blir registrert til den enkelte transaksjon. Dette gjelder bl.a. informasjon om virksomhet, navn på person som foretar innkjøp og planlagt bruksområde for utgangsstoffene.

Det vil videre være behov for systemer koblet opp mot en virksomhets kassasystem som varsler selger ved kjøp av varer som er underlagt begrensninger. Mange virksomheter har per i dag kassasystemer eller andre elektroniske systemer hvor den nødvendige funksjonaliteten allerede ligger inne i systemet. For andre virksomheter vil det bli nødvendig med en oppgradering til systemer som har denne funksjonaliteten, noe som for disse virksomhetene vil medføre noe ekstra kostnader.

Kravet om forbud mot privatpersoners tilgang vil videre medføre at virksomheter som selger utgangsstoffer for eksplosiver til privatpersoner vil måtte gjennomgå sitt varesortiment for å identifisere hvilke produkter som er omfattet av begrensningene slik at de sikrer seg at disse produktene kun omsettes til personer som har rett til å kjøpe dem.

11.2 Myndighetene

Arbeidet med å etablere et helhetlig regime for utgangsstoffer for eksplosiver har medført og vil fortsatt medføre betydelige økonomiske og administrative konsekvenser for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). På bakgrunn av dette ble bevilgningen til DSB i statsbudsjettet for 2013 økt med 45 mill. kroner. I dette inngikk en styrking av DSBs arbeid knyttet til å begrense tilgangen til utgangsstoffer for eksplosiver.

For at Kripos skal kunne håndtere rollen som nasjonalt kontaktpunkt er det nødvendig med en IKT-løsning med et dataregister der også samarbeidspartnere som tollmyndighetene, DSB og øvrig politi har tilgang. I budsjettet for 2014 ble det lagt inn 7,3 mill.kroner til etablering av slikt dataregister og øvrig drift av rollen som nasjonalt kontaktpunkt. Eventuelle merutgifter utover dette dekkes innenfor politiets gjeldende budsjettramme.

Utgiftene tilknyttet lovforslaget på Justis- og beredskapsdepartementets område dekkes av den foreslåtte bevilgningen på departementets budsjett i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Det er ikke behov for bevilgninger knyttet til lovforslaget på departementets budsjett utover foreslått bevilgning.

Tollmyndighetene er tillagt oppgaven med å kontrollere og vurdere innførsel av utgangsstoffer. For å gjennomføre de tillagte kontrolloppgavene vil det blant annet være nødvendig å gjennomføre kompetansehevende opplæring, foreta kjemiske analyser og behandle funn, samt kvalitetssikre og formidle meldinger om mistenkelige transaksjoner til nasjonalt kontaktpunkt. Toll- og avgiftsetatens utgifter ved dette arbeidet anslås til om lag 2 mill. kroner årlig. Kostnadene dekkes innenfor etatens gjeldende budsjettrammer.

Det vil etter departementets vurdering ikke være noen økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til forslaget om endring av tolloven § 12-1 annet ledd bokstav f.

11.3 Strafferammen

I brann- og eksplosjonsvernloven § 42 tilføyes bestemmelser som er likelydende med straffeloven 2005 §§ 190 annet ledd og 191, likevel slik at det foreslås en utvidelse for å fange opp de mest alvorligste overtredelsene. Endringene vil ikke ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.

11.4 Andre endringer i brann- og eksplosjonsvernloven

Lovendringsforslagene innebærer en tydeliggjøring, presisering og i noen grad en utfylling av gjeldende regler. Forslagene berører først og fremst kommunene som pliktsubjekt og myndighetsutøver. Videre er det av betydning for staten som sentral tilsynsmyndighet og forvalter av regelverket. Endelig vil det ha en indirekte betydning for private personer og virksomheter som er aktører på brann- og eksplosjonsvernområdet.

Forslaget til endring av brann- og eksplosjonsvernloven § 13 fjerde ledd gjør bestemmelsen tydeligere, men innfører ingen nye plikter eller arbeidsoppgaver for kommunene. Endringen fremhever kommunenes organisasjonsfrihet. Endringen vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslaget til ny bestemmelse om systematisk evaluering og læring i brann- og eksplosjonsvernloven § 9 andre ledd annet punktum innebærer presisering og en viss utfylling av gjeldende plikter for kommunene. Departementet legger til grunn at de fleste kommuner oppfyller kravet i denne bestemmelsen i dag. Noen kommuner må nok styrke arbeidet med systematisk læring. Det er dermed grunn til å tro at dette arbeidet vil ha en samlet fordel for kommunene som lokal brannvernmyndighet. Presiseringen av kommunenes plikter vil dessuten forenkle Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sitt tilsyn og annen oppfølging av regelverket. Over tid vil dette også komme private aktører til gode.

Forslaget til ny bestemmelse om rapportering i brann- og eksplosjonsvernloven § 10 a supplerer kommunenes opplysningsplikt i dagens §§ 10 og 33. Plikten til å rapportere opplysninger til brannstatistikk som ikke er knyttet til tilsynet med kommunene, innebærer en utvidelse av gjeldende opplysningsplikt. Ny elektronisk rapporteringsløsning vil imidlertid lette de administrative prosessene ved rapporteringen. Den økonomiske og administrative byrden for kommunene bør derfor være begrenset. Rapporteringsplikten vil dessuten bidra til bedre oversikt over risiko og ressurser. Over tid vil dette komme både kommunene og private aktører til gode.