6 Opprettelse av nasjonalt kontaktpunkt for mistenkelige transaksjoner

6.1 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 98/2013 av 15. januar 2013 om markedsføring og bruk av utgangsstoffer for eksplosiver

Forordning (EU) nr. 98/2013 artikkel 9 pkt. 1 oppstiller en plikt for medlemslandene til å etablere et system for rapportering av mistenkelige transaksjoner, tyveri, og betydelig og uforklarlig svinn av stoffer og stoffblandinger som omfattes av vedlegg 1 og vedlegg 2 uavhengig av konsentrasjonsgrenser. For ammoniumnitrat som reguleres i vedlegg 2 gjelder det likevel en konsentrasjonsgrense. Forordningen stiller videre krav om at landene skal etablere et nasjonalt kontaktpunkt med et klart definert telefonnummer og e-postadresse for rapportering av mistenkelige transaksjoner, jf. artikkel 9 pkt. 2.

I fortalen fremgår det at det er ønskelig at kontaktpunktet holder en oversikt over innrapporteringen av mistenkelige transaksjoner. Kompetente myndigheter skal ta de nødvendige grep for å etterforske konkrete tilfeller, herunder om en angitt profesjonell aktør skal bruke stoffene til et legitimt formål. Det oppfordres videre til at kontaktpunktet, når det anses nødvendig, bruker systemet for tidlig varsling, Europols Early Warning System. Videre er det forutsatt at opplysningene behandles i samsvar med Europaparlamentets- og rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 (personverndirektivet).

EU-kommisjonen er i ferd med å utarbeide en veileder som vil angi nærmere hva som kan være en mistenkelig transaksjon, og Norge deltar i dette arbeidet.

6.2 Gjeldende rett

6.2.1 Personvernlovgivning

Forordning (EU) nr. 98/2013 forutsetter at behandling av opplysninger skjer i samsvar med personverndirektivet. I norsk rett er direktivet gjennomført i lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven).

Fra 1. januar 2014 ble Kripos nasjonalt kontaktpunkt i Norge. Siden formålet med behandlingen av disse opplysningene i alle fall delvis er kriminalitetsbekjempelse, vil behandlingen av disse opplysningene bli regulert av lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) med forskrift, som trådte i kraft 1. juli 2014.

Politiregisterloven § 14 legger opp til at det gis egne forskrifter for de ulike registrene.

Behandlingen av informasjon om mistenkelige transaksjoner vil etter departementets vurdering falle inn under politiregisterloven § 11, jf. politiregisterforskriften kapittel 47 (kriminalitetsetterretningsregistre). Se nærmere om dette i punkt 6.3 og 6.5.

6.3 Forslaget i høringsbrevet

Det fremgår av høringsbrevet at som ledd i kampen mot terror er formålet med forordning (EU) nr. 98/2013 å legge begrensninger på 15 stoffer som kan anvendes til fremstilling av eksplosiver og derigjennom redusere risikoen for angrep med eksplosiver og øke EU/EØS-borgernes sikkerhet. Kontaktpunktets oppgaver vil være å håndtere meldinger om mistenkelige transaksjoner raskt og gjøre nødvendige undersøkelser for å avdekke om transaksjonen har/hadde et legitimt formål eller ikke. Kontaktpunktet skal med andre ord foreta innledende undersøkelser med sikte på å vurdere innkommet informasjon, og der det er nødvendig involvere andre etater.

Det fremgår videre av høringsbrevet at en aktiv samhandling mellom berørte etater er en forutsetning for å oppnå målsettingen i forordningen. Aktørene skal innenfor rammene av taushetspliktreglene dele informasjon og samhandle for å oppnå formålet med forordningen. Samarbeidet skal være tett og preget av gjensidig informasjon slik at eventuelle uklarheter og faglige spørsmål avklares hurtigst mulig. Informasjonsflyten skal skje på en måte som sikrer at rapportering og oppfølging skjer uten unødig opphold, samt at eventuelle parallelle behandlinger av rapporteringer unngås. Unntakene fra taushetspliktsbestemmelsene i politiregisterloven kapittel VI sikrer at politiet kan utlevere opplysninger både til politimessige formål og i mottakerorganets interesse, og det kreves således ingen lovendringer for å gjennomføre forordningen på dette punkt.

Som nevnt i punkt 6.2.1 vil behandlingen av opplysninger om mistenkelige transaksjoner i utgangspunktet kunne forankres i politiregisterlovens bestemmelser om kriminalitetsetterretningsregistre. Av høringsbrevet fremkommer det at departementet likevel vil vurdere om det bør gis en egen forskrift for behandlingen av disse opplysningene i politiregisterforskriftens del 11, med hjemmel i politiregisterloven § 14, jf. § 57.

6.4 Høringsinstansenes syn

POD og Kripos har sammenfallende høringsuttalelse. De påpeker at Kripos har rollen som nasjonalt kontaktpunkt fra 1. januar 2014 og har igangsatt arbeidet med å implementere rollen. Det er opprettet et klart definert telefonnummer og e-postadresse for rapportering. De støtter departementets vurdering av at politiregisterlovgivningens bestemmelser som unntar fra taushetsplikt vil være tilfredsstillende for at politiet kan utveksle relevant informasjon med offentlige etater og private aktører for dette formålet.

De påpeker at den nedre terskelen i direktivets artikkel 3 (8) «skjellig grunn til mistanke» er noe uklart, og at det er viktig at veilederen som EU-kommisjonen utarbeider vil angi nærmere hva som kan være en mistenkelig transaksjon. Et tema for avklaring er for eksempel om det er tilstrekkelig at en person har kapasitet til eller intensjon om produksjon. Et annet tema er om også forsøk på kjøp vil være tilstrekkelig for å iverksette nødvendige undersøkelser.

Det påpekes at dersom Kripos skal være i stand til å ivareta rollen som nasjonalt kontaktpunkt og oppfylle forordningens formål, bør det vurderes hvorvidt det skal gis en egen registerforskrift for dette formålet. Alternativt bør det etter Kripos syn gis en generell bestemmelse i politiregisterloven som åpner for opprettelse av denne typen registre uten egen forskrift.

Gudbrandsdal politidistrikt er positiv til forordningen og de forslagene som departementet har foreslått. Politidistriktet håper at politiet, med de forslåtte endringene, kan få de virkemidlene det trenger for effektivt å kunne forebygge og etterforske allmenfarlige forbrytelser (terror) som kan ramme oss alle. De mener også at det er viktig at den felles beredskapen i samfunnet, gjennom de ulike etatene, kan utnyttes på en effektiv måte. På den måten kan vi som samfunn forebygge og avdekke eventuelle tilsiktede handlinger som har til hensikt å ramme uskyldige og samfunnet. Politidistriktet mener at det må etableres opplysningsplikt til politi, påtale og DSB ved funn av utgangsstoffer for eksplosiver.

6.5 Departementets vurdering

Politiregisterloven § 14 stiller krav om at det skal gis en egen forskrift om bl.a. det rettslige grunnlaget for behandlingen, hvem som er behandlingsansvarlig, hvilke opplysningskategorier som kan registreres, hvem som har tilgang, retting, sperring og sletting mv., før etablering av et nytt register. Forordningens krav om å registrere mistenkelige transaksjoner vil imidlertid gå foran det nasjonale kravet i politiregisterloven om å utarbeide en egen forskrift før registeret etableres. Det er derfor ikke nødvendig med en egen forskrift i politiregisterforskriften del 11 for å kunne opprette registeret. Ettersom formålet med registreringen delvis er kriminalitetsbekjempelse, vil behandlingen falle inn under politiregisterlovens virkeområde, slik at politiregisterlovens generelle regler vil regulere behandling av opplysninger i registeret. Departementet vil likevel vurdere om det skal lages en egen bestemmelse i politiregisterloven eller politiregisterforskriften om at registre som opprettes for å ivareta Norges internasjonale forpliktelser ikke trenger egen forskrift, eller om det er hensiktsmessig med et eget kapittel i politiregisterforskriften del 11.