27 Klage over Datatilsynets vedtak

27.1 Gjeldende rett

Det følger av personopplysningsloven § 43 at Personvernnemnda er klageorgan for vedtak fattet av Datatilsynet. Nemnda er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underlagt Kongen og departementet.

Personvernnemnda består av syv medlemmer med personlige varamedlemmer. Funksjonstiden for både faste medlemmer og varamedlemmer er fire år med mulighet for én gjenutnevnelse. Leder og nestleder oppnevnes av Stortinget, mens de øvrige fem medlemmene utnevnes av Kongen. Det følger av Ot.prp. nr. 92 (1998–99) punkt 13.3.5.2 side 92 at leder og nestleder bør ha juridisk embetseksamen. For øvrig er det ikke stilt formelle kompetansekrav til medlemmene. Departementet har ved utnevnelser lagt vekt på at nemnda skal være bredt sammensatt og på å sikre at den særlig har arbeidsrettslig, teknisk og medisinsk kompetanse, i tillegg til personvernkompetanse.

27.2 Forordningen

Forordningen inneholder ingen særskilte regler om administrativ overprøving av tilsynsmyndighetens vedtak. Det følger imidlertid forutsetningsvis at forordningen åpner for administrativ eller ikke-rettslig prøving av tilsynsmyndighetens vedtak. Det fremgår av artikkel 78 at «uten at det berører annen administrativ eller ikke-rettslig prøving» skal enhver fysisk eller juridisk person ha rett til et effektivt rettsmiddel overfor en rettslig bindende avgjørelse som gjelder dem, og som er truffet av en tilsynsmyndighet.

27.3 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet å videreføre Personvernnemnda som klageorgan for Datatilsynets vedtak.

Departementet foreslo at Personvernnemnda fortsatt skal behandle alle klager over vedtak fattet av den nasjonale tilsynsmyndigheten med unntak av tilfeller der det er fastsatt særlige klageordninger i særlov og saker som berører behandlingsansvarlige eller registrerte i flere EU-/EØS-land, som skal behandles etter de særlige reglene i forordningen artikkel 60 til 66.

Departementet foreslo å ikke videreføre bestemmelsen i personopplysningsloven § 42 fjerde ledd siste punktum om at avgjørelser som Personvernnemnda fatter med hjemmel i personopplysningsloven §§ 27 og 28 om retting og sletting av personopplysninger, skal kunne påklages videre til Kongen dersom avgjørelsen gjelder personopplysninger som behandles for historiske formål.

Det ble foreslått at alle Personvernnemndas medlemmer med vararepresentanter, inkludert leder og nestleder, skal utnevnes av Kongen. Departementet ba om høringsinstansenes syn på om antallet medlemmer i nemnda bør reduseres fra syv til fem. Det ble foreslått at medlemmene fremdeles bør utnevnes for fire år med mulighet for én gjenutnevnelse, slik at maksimal total funksjonstid vil være åtte år. Det ble videre foreslått at ordningen med personlige varamedlemmer bør videreføres.

27.4 Høringsinstansenes syn

Helse Sør-Øst RHF støtter departementets forslag om at utnevning av alle medlemmene til Personvernnemnda skal skje av ett organ, og at det er Kongen i statsråd som skal forestå utnevningen.

En rekke høringsinstanser uttaler seg om spørsmålet om antallet medlemmer av Personvernnemnda bør reduseres fra syv til fem. Et flertall går imot en reduksjon av antall medlemmer i nemnda. Advokatforeningen, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Brækhus Advokatfirma DA, Direktoratet for e-helse, Forbrukerrådet, Helse Stavanger HF, Helse Nord RHF, Skattedirektoratet og Sporveien Oslo AS mener at nemnda fortsatt bør ha syv medlemmer. Arkivverket, Næringslivets Hovedorganisasjon og Vestfold fylkeskommune støtter forslaget om å redusere antall medlemmer til fem. Universitetet i Oslo mener at nemnda bør ha rom for minst seks ulike kompetanseområder og dermed også bestå av minst seks personer. Datatilsynet har ingen merknader til forslaget om redusere antall medlemmer i nemnda til fem.

Advokatforeningen og Forbrukerrådet peker på at de ikke ser for seg at det over tid vil være krevende å finne tilstrekkelig mange personer som har nødvendig kompetanse og interesse for personvern.

Både Arbeids- og velferdsdirektoratet, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Brækhus Advokatfirma DA, Brønnøysundregistrene, Direktoratet for e-helse, Helse Stavanger HF, Helse Nord RHF og Universitetet i Oslo mener det er viktig å ha bred kompetanse i nemnda. Brønnøysundregistrene peker imidlertid på at dersom behovet for en bredt sammensatt nemd kan ivaretas med færre medlemmer, anser de det for å være hensiktsmessig å redusere antallet til fem.

Helse Stavanger HF fremholder også hensynet til at nemnda skal være beslutningsdyktig som et argument for at dagens ordning med syv medlemmer opprettholdes.

Forbrukerrådet peker særlig på at sammensetningen av nemnda bør endres til at et av medlemmene i nemnda skal representere forbrukerinteresser. Direktoratet for e-helse mener at nemnda bør ha et medlem som kjenner helseområdet godt.

Datatilsynet reiser spørsmål om innretningen på den administrative klageordningen. Etter høringsinstansens syn bør klageordningen innrettes mer mot Personvernnemnda som et domstolliknende organ, med mer innslag av partsprosess. Høringsinstansen mener nemnda bare bør ha anledning til å behandle saker etter klage, og ikke ha adgang til å gripe inn i saken på eget initiativ med omgjøring etter forvaltningsloven § 35. Datatilsynet stiller spørsmål ved om det er forenlig med forordningen at det etableres et administrativt klageorgan, med medlemmer utnevnt av regjeringen (Kongen), som på eget initiativ har rett til å gripe inn overfor Datatilsynets avgjørelser.

Datatilsynet peker også på at det etter omstendighetene er vanskelig å si om man står overfor et enkeltvedtak eller ikke. På bakgrunn av dette mener Datatilsynet det bør vurderes å gi mer presise bestemmelser om hvilke avgjørelser som kan påklages til Personvernnemnda.

27.5 Departementets vurdering

Departementet foreslår å videreføre ordningen med Personvernnemnda som et administrativt klageorgan for Datatilsynets avgjørelser. Det bør etter departementets syn sikres tilgang til en lavterskel klageordning ved klage over Datatilsynets vedtak. Alternativet til å kunne klage til Personvernnemnda vil være at den enkelte borger eller bedrift vil måtte ta tilsynsmyndighetens vedtak inn for domstolene ved uenighet, noe som kan representere en stor byrde for den enkelte.

Etter departementets syn er ikke Personvernnemnda omfattet av forordningens regler om tilsynsmyndighetens organisering, kompetanse og oppgaver. Det er likevel viktig å sikre at nemnda er et uavhengig organ, som ikke kan instrueres av regjering eller departement. En annen løsning vil i praksis undergrave Datatilsynets uavhengighet.

Departementet opprettholder ikke forslaget om å redusere antall medlemmer i nemnda fra syv til fem. Flere høringsinstanser peker på at det er viktig å opprettholde en nemnd med syv medlemmer for å sikre at nemnda har tilstrekkelig bred kompetanse og kan håndtere sakstilfanget. Departementet slutter seg til disse synspunktene.

Etter departementets syn bør alle Personvernnemndas medlemmer med vararepresentanter, inkludert leder og nestleder, utnevnes av Kongen. Dette vil sikre en helhetlig vurdering av nemndas sammensetning. Departementet fastholder forslaget om at medlemmene fremdeles bør utnevnes for fire år med mulighet for én gjenutnevnelse, slik at maksimal total funksjonstid vil være åtte år. Det foreslås videre at ordningen med personlige varamedlemmer videreføres.

Departementet fastholder forslaget om at Personvernnemnda fortsatt skal behandle alle klager over vedtak fattet av Datatilsynet med unntak av tilfeller der det er fastsatt særlige klageordninger i særlov og saker som berører behandlingsansvarlige eller registrerte i flere EU-/EØS-land, som skal behandles etter de særlige reglene i forordningen artikkel 60 til 66.

Datatilsynet ber i sin høringsuttalelse om en nærmere regulering av hvilke avgjørelser som kan påklages til nemnda. Departementet foreslår å knytte klageadgangen til «vedtak». Etter departementets syn bør forvaltningslovens generelle regler regulere spørsmål om hvilke saker som skal regnes som vedtak i lovens forstand.

Departementet foreslår å videreføre gjeldende regel om at søksmål mot Personvernnemnda rettes mot staten ved Personvernnemnda.

Departementet foreslår ikke å videreføre bestemmelsen i personopplysningsloven § 42 fjerde ledd siste punktum om at Personvernnemndas avgjørelser om retting og sletting av personopplysninger som behandles for historiske formål skal kunne påklages videre til Kongen. Dette vil etter departementets syn stå i dårlig sammenheng med forordningens uavhengighetskrav. Det synes også å være lite praktisk behov for bestemmelsen, da den så vidt departementet kjenner til aldri er blitt benyttet.

Datatilsynet har kommet med innspill til endringer i Personvernnemndas saksbehandling. I denne omgang tar departementet sikte på å foreslå lovendringer som er nødvendige for gjennomføring av forordningen og går i denne sammenheng ikke nærmere inn på behovet for endringer i hvordan nemnda behandler saker. Departementet viser til at nemndas saksbehandling reguleres av forvaltningslovens generelle regler.