33 Endringer i veglova
33.1 Innledning
I proposisjonen her blir det foreslått å ta inn to bestemmelser om behandling av personopplysninger i lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar (veglova).
33.2 Forslag til nytt kapittel II B og ny § 11 f
Veglova er rammeloven som regulerer de offentlige vegene i Norge og myndighetene som har ansvaret for de offentlige vegene – vegstyresmaktene. Vegstyresmaktene er nærmere regulert i lovens kapittel II. I § 9, jf. § 1, deles det offentlige vegnettet inn i tre typer veger: riksveger, fylkesveger og kommunale veger. Vegstyresmaktene for disse vegene er henholdsvis Vegdirektoratet, fylkeskommunene og kommunene. I henhold til veglova § 9 første ledd tredje punktum kan departementet legge Vegdirektoratets eller regionvegkontorets styresmakt til å fatte vedtak som gjelder utbygging, drift og vedlikehold av bestemte riksveger, til et statlig utbyggingsselskap for veg. Denne adgangen er benyttet gjennom opprettelsen av selskapet Nye Veier AS. I den gjeldende organiseringen av vegstyresmaktene for øvrig utfører Statens vegvesens regionvegkontorer i dag felles vegadministrasjon for fylkeskommunene, jf. veglova §§ 10 og 19.
Veglova regulerer i kapittel II A tilsyn med riksvegene. Tilsynsmyndigheten er i henhold til instruks fra departementet lagt til Vegtilsynet, som fører tilsyn med at Statens vegvesen og det statlige utbyggingsselskapet har og bruker styringssystemer for å ivareta trafikksikkerheten knyttet til riksvegene.
Vegstyresmaktenes oppgaver knyttet til det offentlige vegnettet er regulert i kapittel I, III–VI, VIII og IX og i forskrifter til loven. Dette omfatter rollene som myndighetsorganer og vegforvalter. Det er en overordnet målsetting for vegstyresmaktene å skape størst mulig trygg og god avvikling av trafikken, og ta hensyn til vegenes naboer, et godt miljø og andre samfunnsinteresser ellers, jf. veglova § 1 a.
Selskapet Nye Veier AS' rolle og oppgaver innenfor det offentlige riksvegnettet er nærmere beskrevet i Meld. St. 25 (2014–2015) På rett vei – Reformer i vegsektoren, jf. Innst. 362 S (2014–2015), og i Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2015–2016). Selskapet skal forestå planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av særskilte utvalgte riksvegstrekninger. Selskapet er ikke et myndighetsorgan, men det er åpnet for at selskapet på enkelte konkrete områder kan gis vedtaksmyndighet når dette er hensiktsmessig for gjennomføringen av selskapets oppgaver og for øvrig er forsvarlig.
Vegtilsynets oppgaver er regulert av veglova kapittel II A og instruks fra departementet. Vegtilsynet fører tilsyn med at krav til riksvegene knyttet til trafikksikkerhet er ivaretatt av Statens vegvesen og Nye Veier AS. Statens vegvesen og Nye Veier AS er gitt nærmere plikter etter loven kapittel II A, som er knyttet til Vegtilsynets tilsynsvirksomhet for riksvegene.
I tillegg til funksjonen som vegstyresmakt har Statens vegvesen et sektoransvar innenfor vegområdet som innebærer et samlet ansvar for hele vegtransportsystemet. Dette omfatter blant annet en pådriverrolle for å opprettholde og utvikle helhetlige og effektive løsninger innenfor areal- og transportplanlegging, kollektivtrafikk og miljøarbeid, både nasjonalt, regionalt og lokalt. Etaten bidrar også i betydelig grad til å opprettholde og utvikle et velfungerende marked for anleggsbransjen og rådgivningsbransjen innenfor planlegging og på byggherreområdet.
Statens vegvesens ansvar for riksvegene og andre statlige oppgaver innebærer blant annet drift av vegtrafikksentralene som overvåker og styrer trafikken, herunder trafikken i tunneler på riks- og fylkesveger, innsamling av veg- og vegtrafikkdata og bearbeiding av slike data, inspeksjon og sikkerhetskontroll av riksveg- og vegrelaterte elementer, sikkerhetsgodkjenning av riksveg- og fylkesvegtunneler, behandling av fravikssøknader fra vegnormalene for bruer og ferjekaier på riksvegene og fylkesvegene, forvaltning av grunneiendommer, avgivelse av uttalelser til andres planer etter plan- og bygningsloven, behandling av søknader om dispensasjon fra byggegrensene, avkjørsel, gravetillatelse med mer for riksveger, erverv av nødvendig grunn og rettigheter samt ivaretakelse av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Statens vegvesens vegadministrasjon på regionalt nivå utfører tilsvarende oppgaver for fylkeskommunene i fylkesvegsaker, jf. veglova § 10.
Til sine ansvarsområder etter veglova har vegstyresmaktene, og til dels Nye Veier AS, mange systemer, registre og andre ordninger der personopplysninger blir registrert, behandlet og videreformidlet. I arbeidet med utredning og planlegging av de offentlige vegene blir det benyttet registre som brukes i analyser og saksbehandling for planlegging, og registre som brukes til prosjektering, for eksempel knyttet til trasévalg og tiltak. I disse registrene blir det registrert og behandlet personopplysninger i tilknytning til eierskapsforhold, tilstanden på eiendommer og lignende. I arbeidet med å bygge, drifte og vedlikeholde vegene blir det i saksbehandlingen benyttet registre til gjennomføring av tiltak, for eksempel registre over naboer, berørte grunneiere med mer. I arbeidet med entreprisekontraktene blir det behandlet personopplysninger som en del av byggherreforpliktelsene som gjelder entreprenører, organisering, roller og tilstedeværelse på anleggsplass, HMS-forhold og så videre. I forbindelse med forvaltningen av det offentlige vegnettet blir det også utført registreringer i forbindelse med henvendelser og søknader knyttet til offentlig veggrunn, som for eksempel gjelder byggegrenser og avkjørsler.
Under Statens vegvesens sektoransvar har etaten et særlig ansvar for vegdata knyttet til tilstanden på vegene og vegelementene. Innenfor dette området forekommer det både fortløpende fotografering og videoovervåking av vegnettet og av trafikksituasjonen. Fotograferingen og videoovervåkingen er av hensyn til trafikksikkerheten på vegene, og eventuell behandling av personopplysninger er ikke et mål med arbeidet. Det blir ikke behandlet sensitive opplysninger. Vegdirektoratet arbeider med tekniske løsninger som skal håndtere automatisk fjerning av personkjennetegn og andre opplysninger som kan knyttes til enkeltpersoner, så langt det er mulig, slik at trafikantene som blir tatt bilde av eller filmet, fortrinnsvis kan være anonyme.
Under Vegtilsynets ansvarsområde innebærer enkelte deler av arbeidet at tilsynet behandler personopplysninger. Tilsynet gjennomfører intervjuer med enkeltpersoner og innhenter opplysninger fra de som er underlagt tilsyn. Dette medfører at Vegtilsynet behandler personopplysninger om tilsatte i Statens vegvesen, Nye Veier AS, entreprenører, konsulenter og andre som gir opplysninger til eller samhandler med tilsynsobjektene i tilsynssakene. Vegtilsynet innhenter også bilder og videoopptak av vegene og veganlegg. Dette innebærer at personer som oppholder seg på vegen eller anlegget, kan bli en del av grunnlagsmaterialet til Vegtilsynet, selv om dette ikke er formålet med bildene eller videoopptakene. Departementet vil be Vegtilsynet om å vurdere tekniske løsninger som gjør at personopplysninger ikke blir behandlet der det ikke er nødvendig.
I veglova og forskriftene til veglova er det ikke gitt egne bestemmelser om vegstyresmaktenes arbeid som regulerer behandlingen av personopplysninger i tilknytning til arbeidet med å bygge ut, drifte, vedlikeholde og forvalte de offentlige vegene. På tilsvarende måte er ikke Statens vegvesens behandling av personopplysninger med henhold til det særskilte sektoransvaret regulert i lovgivningen, og det er heller ikke gitt bestemmelser om Vegtilsynets og Nye Veier AS' behandling av personopplysninger.
Etter departementets vurdering vil lovforslaget, sammen med omtalen i denne proposisjonen, klargjøre at de omtalte myndighetene og selskapet som er tildelt oppgaver i medhold av § 9 første ledd, kan behandle personopplysninger, og i hvilken sammenheng personopplysninger faktisk blir behandlet når de utfører oppgaver etter loven.
I forslaget til ny § 11 f er det i annet ledd tatt inn en bestemmelse som gir departementet hjemmel til å gi utfyllende bestemmelser om behandling av personopplysninger i forskrift. Vegdirektoratet vil i 2018 vurdere behovene for en klarere lovgivning knyttet til bruk av IKT innenfor veginfrastruktur- og vegtrafikkområdet, jf. omtalen i Samferdselsdepartementets Prop. 1 S (2017–2018) side 89. Departementet vil i sammenheng med dette arbeidet vurdere nærmere om det er behov for og hensiktsmessig å regulere nærmere bestemmelser om behandling av personopplysninger i forskrift til veglova, eller om dette er et område som bør behandles mer helhetlig for sektoren i et eget regelverk som på sikt kan avløse bestemmelsene som legges frem i denne proposisjonen.
33.3 Forslag til nye femte og sjette ledd i § 27
Veglova § 27 første ledd fastsetter at departementet med samtykke fra Stortinget kan bestemme at det skal kreves inn bompenger på offentlig veg, hvor mye som skal kreves inn og vilkår ellers for bestemt bruk av bompengene. Veglova § 27 annet ledd fastsetter at departementet med samtykke fra Stortinget kan fastsette særskilte ordninger for bompenger i byområder, med takster som er tilpasset de særskilte behovene i området, ut fra hensyn til transportløsningene i området, bruken av arealet, lokalmiljøet eller lignende. I henhold til langvarig praksis legges hver bompengesak om det enkelte prosjekt eller bypakke frem for Stortinget for behandling gjennom en Prop. S, og Stortinget gir deretter sin tilslutning i et vedtak som gir samtykke til innkrevingen. Vedtakene fra Stortinget blir deretter fulgt opp med fullmakt fra departementet til Vegdirektoratet om å inngå avtale med bompengeselskapet i den enkelte sak.
Veglova § 27 gir ikke direkte føringer for valg av betalingssystemer. Dagens løsning for innkreving av bompengebetaling er AutoPASS-systemet, som er et elektronisk system som er utviklet over tid i et samarbeid mellom vegmyndighetene og bompengeselskapene. Stortinget legger i sin behandling av den enkelte bompengesak til grunn at innkrevingen av bompenger skal skje gjennom denne elektroniske løsningen. Med unntak av ett bompengeprosjekt foregår all bompengeinnkreving i Norge i dag gjennom AutoPASS-systemet.
Systemet opererer med to kundegrupper – avtalekunder og trafikanter som ikke har avtale. For avtalekunder skjer bompengeinnkrevingen ved registrering av en elektronisk identitetsbærer (brikke) ved passering av vegkantutstyret i bomsnittet. For trafikanter som ikke er avtalekunder, blir kjøretøyet / kjøretøyets kjennemerke fotografert ved passering av bomsnittet, og eieren blir fakturert for passeringen ved bruk av oppslag i kjøretøyregisteret.
Den elektroniske bompengeinnkrevingen innebærer at følgende personopplysninger behandles: navn og kontaktinformasjon for avtalepart der det foreligger avtale, nummerskiltopplysninger, tekniske opplysninger om kjøretøyet, fakturerings- og betalingsinformasjon og informasjon om trafikantens passeringer (tid og sted). Opplysningene i bompengesystemet behandles for å ivareta en berettiget interesse, det vil si for å kreve inn betaling fra trafikantene for passeringer på det bompengefinansierte vegnettet, jf. veglova § 27 og forskrift 28. november 2016 nr. 1418 om betaling av bompenger. For både trafikanter med og uten avtale blir det registrert tid og sted for passeringen av en bomstasjon, som knyttes til enten navn eller kjennemerke. Dette innebærer behandling av personopplysninger.
Per i dag er de behandlingsansvarlige på bompengeområdet både bompengeselskapene, egne driftsselskaper som har avtaler med bompengeselskapene om håndtering av avtalepasseringer, og Statens vegvesen. Som nærmere omtalt i blant annet Meld. St. 25 (2014–2015) På rett vei og Prop. 1 S Tillegg 2 (2015–2016) pågår det en reform på bompengeområdet der det skal etableres fem regionale bompengeselskaper, med sikte på avvikling av den tidligere praksisen med ett selskap per bompengeprosjekt. De fem permanente regionale bompengeselskapene skal stå for bompengeinnkrevingen i fremtiden. Det er også besluttet at funksjonen som utsteder, det vil si tjenesten som tilbyr trafikantene avtalepasseringer, skal skilles ut fra bompengeselskapene. Som en del av reformen arbeider departementet med en egen forskrift om denne virksomheten. Forskriften vil etablere en tydeligere rolledeling i selve innkrevingen, med en avgrensning av bompengeselskapets ansvar som operatør gjennom etablering av en tydelig utstederrolle som er uavhengig fra bompengeselskapet. Etter at bompengereformen er gjennomført, skal Statens vegvesen i utgangspunktet være et myndighetsorgan innenfor bompengeforvaltningen. Statens vegvesen vil først og fremst ha ansvaret for å påse en enhetlig, effektiv og velfungerende bompengeinnkreving i hele landet. Etaten vil også blant annet ha oppgaver som er knyttet til bompengeselskapenes operative oppgaver, for å ivareta en helhetlig og effektiv innkreving. Dessuten har Statens vegvesen ansvaret for baksystemet for bompengeinnkrevingen, i alle fall frem til ny systemløsning for bompengeinnkreving er i drift.
Ansvarsinndelingen innenfor bompengeområdet innebærer at det blir eller vil bli behandlet personopplysninger om trafikantene som bruker de bompengefinansierte vegene, både av selskapene som opererer på området og av Statens vegvesen.
På bakgrunn av samarbeidsavtalen mellom norske, svenske og danske myndigheter, den såkalte EasyGO-avtalen, foregår det i dag utveksling av norske passeringsopplysninger til svenske og danske aktører på bompengeområdet. I tillegg er det, på bakgrunn av et foreliggende forslag fra Kommisjonen, sannsynlig at det i fremtiden vil være en del av direktiv 2004/52/EF, som regulerer samvirkningsevnen mellom de elektroniske bompengesystemene i EU, at medlemsstatenes nasjonale kontaktpunkter skal dele opplysninger om passeringsdata med hverandre knyttet til kjøretøy og eierne av kjøretøyene. Målet med dette er å gjøre bompengeinnkrevingen på tvers av EU-landene enklere. Direktivet og Kommisjonens vedtak 2009/750/EF er tatt inn i EØS-avtalen, jf. vedlegg XIII nr. 18b og nr. 18 ba, og Norges forpliktelser på dette området er gjennomført i forskrift 20. mars 2015 nr. 230. Det nye forslaget fra Kommisjonen er vurdert å ligge innenfor EØS-avtalens virkeområde. Departementet har etter en helhetsvurdering kommet til at lovforslaget bør utformes generelt når det gjelder utveksling av personopplysninger på bakgrunn av forpliktelser etter internasjonale rettsakter og avtaler, slik at også eventuelle fremtidige forpliktelser i henhold til direktiver fra EU kan favne under bestemmelsen. Når slike nærmere krav blir vedtatt i et direktiv som tas inn i EØS-avtalen, vil det etter departementets vurdering uansett bli nødvendig å vurdere nærmere forskriftsregulering.
Det er et særlig spørsmål innenfor bompengeordningen om aktørene på området behandler særlige kategorier av personopplysninger. Etter takstretningslinjene pkt. 4.6 er det gitt hjemmel til fritak fra betalingsplikt for forflytningshemmede personer, blant annet på vilkår om inngåelse av avtale med et av bompengeselskapene. Også andre fritaksgrunner av medisinsk art kan i prinsippet tenkes. Slike opplysninger vil etter sin art være helseopplysninger, jf. forordningen artikkel 9. Det er i denne sammenhengen grunnlaget for fritak som anses som særlige kategorier av personopplysninger. Slik dette systemet er lagt opp i dag, behandler aktørene på bompengeområdet særlige kategorier av personopplysninger i tilknytning til behandling av fritak. Vegdirektoratet arbeider med å vurdere løsninger som gjør det mulig å begrense kravene til opplysninger fra en bruker til bompengeselskapene eller utstederne, slik at behandling av helseopplysninger i disse selskapene kan opphøre.
Departementet er av oppfatningen at trafikantenes personvern ikke overstiger den berettigede interessen som bompengeselskapene og utstederne har til å innhente og behandle nødvendige opplysninger om brukerne som kjører uten avtale og brukerne som inngår brukeravtaler med utstederne. Både bompengeselskapene og utstederne må kunne behandle og lagre de nødvendige opplysningene om brukernes passeringer som gjør at de er i stand til å ivareta oppgavene de er gitt etter avtale med staten eller med hjemmel i forskrift. Dette følger også av pålagte krav etter forskrift til bokføringsloven.
Etter departementets vurdering vil lovforslaget, sammen med omtalen i denne proposisjonen, klargjøre at aktørene på bompengeområdet (bompengeselskapene og utstederne) kan behandle personopplysninger knyttet til oppgavene med å kreve inn bompenger, og i hvilken sammenheng. Tilsvarende vil forslaget klargjøre at Statens vegvesen kan behandle personoppgaver som en del av sine forvaltningsoppgaver innenfor bompengeområdet.
I forslaget til nytt sjette ledd i § 27 er det tatt inn en bestemmelse som gir departementet hjemmel til å gi utfyllende bestemmelser om behandling av personopplysninger i forskrift. Denne forskriftshjemmelen er særlig aktuell i forbindelse med departementets arbeid med å fastsette en forskrift om utstedervirksomheten for bompenger på det offentlige vegnettet. Departementet vil også vurdere nærmere om det er behov for og hensiktsmessig å gi nærmere bestemmelser om behandling av personopplysninger i andre sammenhenger innenfor området, eller om dette er et område som bør behandles mer helhetlig for vegsektoren i et eget regelverk som på sikt kan avløse bestemmelsene som legges frem i denne proposisjonen, jf. omtalen til ny § 11 f i veglova.