5 Negotiabilitetsvirkninger og elektronisk gjeldsdokumentasjon

Negotiabilitetsvirkningene ved overdragelse av et omsetningsgjeldsbrev er knyttet til overlevering av gjeldsbrevet, jf. gjeldsbrevloven §§ 13, 14 og 15. Bestemmelsene forutsetter at det foreligger et gjeldsbrev utstedt på papir.

Av slike negotiabilitetsvirkninger nevnes særlig at erververen av et omsetningsgjeldsbrev har bedre beskyttelse enn erververen av et enkelt gjeldsbrev. Etter gjeldsbrevloven § 15 kan en godtroende erverver av et omsetningsgjeldsbrev vinne full rett mot skyldneren, til tross for at skyldneren hadde holdbare innsigelser mot gjeldens eksistens eller omfang mot den tidligere kreditoren. Bestemmelsen kalles gjerne for regelen om «kreativ legitimasjon».

Et gjeldsbrev som gir pant i fast eiendom, er som hovedregel et omsetningsgjeldsbrev, jf. gjeldsbrevloven § 11 nr. 3. Ved tinglysing skal det imidlertid brukes standardisert oppsett fastsatt av Statens kartverk for pantedokumenter, jf. forskrift 3. november 1995 nr. 875 § 2 første ledd bokstav c. Basert på opplysninger departementet har mottatt, er det i praksis ikke vanlig at det er inntatt formuleringer i slike blanketter som oppfyller formkravene for omsetningsgjeldsbrev. I forbrukerforhold er omsetningsgjeldsbrev ikke tillatt i låneforhold som er omfattet av finansavtaleloven, jf. finansavtaleloven § 55 annet ledd.

I høringsnotatet foreslo ikke departementet regler for elektronisk gjeldsdokumentasjon som kan gi tilsvarende negotiabilitetsvirkninger ved overdragelse som gjeldsbrevloven gir ved overdragelse av omsetningsgjeldsbrev. Det ble vist til at arbeidsgruppen ikke hadde foreslått slike regler, jf. arbeidsgruppens rapport side 56–57 hvor det heter:

«Skal en panthaver sikre seg kreativ legitimasjon i det systemet arbeidsgruppen foreslår, må det være utstedt en pantobligasjon. Dette vil som nevnt ikke være lovlig i en del forbrukerforhold, og brukes lite i praksis ellers også.

I noen få tilfeller kan det likevel hende at en ønsker fulle negotiabilitetsvirkninger. Teknisk sett kunne nok dette vært mulig å oppnå med elektronisk dokumentasjon og elektronisk tinglysing. Lager man ikke slike regler, vil dette kunne i noen tilfeller gjøre at partene velger bort elektronisk tinglysing: Siden pantobligasjonen må være på papir, vil man kanskje foretrekke at det som skal tinglyses også dokumenteres på papir. Arbeidsgruppen har likevel ikke funnet grunn til å foreslå regler for elektronisk gjeldsdokumentasjon tilsvarende gjeldsbrevlovens regler for negotiable gjeldsbrev bare for disse tilfellene. Behovet synes å være lite, og reglene ville måtte bli vanskelige å tilegne seg. Da vil den beste løsningen heller være at partene eventuelt velger bort elektronisk tinglysing i disse få tilfellene.»

Få høringsinstanser har uttalt seg om spørsmålet, og ingen har tatt til orde for lovendringer på dette punktet. Brønnøysundregistrene og Advokatforeningen støtter at det ikke er behov for å legge til rette for elektronisk tinglysing av omsetningsgjeldsbrev.

Departementet foreslår derfor ingen regler for elektronisk gjeldsdokumentasjon som kan gi tilsvarende negotiabilitetsvirkninger ved overdragelse som gjeldsbrevloven gir ved overdragelse av omsetningsgjeldsbrev.