8 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovendringene som foreslås vil ikke i seg selv medføre kostnader eller administrative ulemper. Kostnader som Statens kartverk og Brønnøysundregistrene vil ha knyttet til lovendringene som foreslås i tinglysingsloven, ligger allerede inne i prosjektet for elektronisk tinglysing.

Endringene i tvangsfullbyrdelseslovens bestemmelser om særlige tvangsgrunnlag legger til rette for å ta ut ytterligere gevinster ved elektronisk tinglysing. I Prop. 53 L (2013–2014) er det fremhevet at gevinsten ved elektronisk tinglysing blant annet vil avhenge av i hvor stor grad lovgivningen for øvrig åpner for elektroniske løsninger, se side 59. I den forbindelse ble det særlig vist til lovgivningen knyttet til tvangsfullbyrdelse, som vil kunne ha innvirkning på i hvor stor grad elektronisk tinglysing vil bli tatt i bruk av markedet.

Andre og mer generelle fordeler ved økt adgang til bruk av elektronisk kommunikasjon er særlig at man kan slippe papirutskrifter, fysisk dokumentfremføring (portoutgifter m.v.) og fysisk arkivering. Det kan også legge til rette for mer tidseffektive løsninger, og i noen tilfeller åpne for en mer automatisert dokumenthåndtering.

Endringene i tinglysingsloven vil innebære at aktører vil måtte betale tinglysingsgebyr for å få rettsvern ved overdragelse av de panteretter endringen omfatter. Hvor store kostnader dette vil innebære, avhenger av gebyrreglene. Gebyrforskriften vil bli gjennomgått før ikrafttredelse med sikte på bedre samsvar mellom gebyret og kostnadene for tinglysingsmyndighetene ved masseoverdragelser og eventuelle massefrempantsettelser.

De lovendringene som åpner for bruk av elektronisk kommunikasjon på visse områder der krav om fysisk kommunikasjon hittil har sperret for dette, innebærer ikke en plikt til elektronisk kommunikasjon. Adgangen til fortsatt å bruke papir begrenses ikke. Lovforslagene har derfor ikke negative økonomiske eller administrative konsekvenser for brukerne. For enkelte av dem kan det imidlertid være nødvendig å foreta noen justeringer, systemtilpasninger eller lignende før en kan ta i bruk de nye mulighetene.

Det kan på noe lengre sikt vurderes om det potensialet for kostnadsbesparelser for fordringshavere og inkassatorer som ligger i de foreslåtte endringene i inkassoloven, bør medføre en reduksjon i hvor store kostnader som kan kreves erstattet av skyldneren.