3 Lovrevisjonen i 2005 som bakgrunn – hvilke problemstillinger som vil bli drøftet i denne proposisjonen
Ved lov 3. juni 2005 nr. 35 fikk luftfartsloven et helt nytt kapittel XII. Det sentrale forarbeidet er Ot.prp. nr. 50 (2004–2005). Den viktigste bakgrunnen for lovforslaget var behovet for å gjennomføre rapporteringsdirektivet for luftfart (2003/42/EF) som nå altså erstattes av den nye rapporteringsforordningen. Ot.prp. nr. 50 (2004–2005) førte også til at det ble vedtatt en ny jernbaneundersøkelseslov og nye bestemmelser om at Statens havarikommisjon for transport også skal undersøke vegtrafikkulykker.
Det sentrale i denne sammenhengen er at lovforarbeidene inneholder en nokså omfattende drøftelse av:
Hvorfor det er nødvendig å samle inn opplysninger for å unngå at ulykkesratene igjen stiger når (fly)trafikken øker og sikkerhetsmarginene blir mindre. Herunder ble den «menneskelige faktoren» fremhevet som årsak, som tillegg til tekniske årsaker.
Dernest ble det forklart hvorfor det er viktig å beskytte de som sitter på viktige sikkerhetsrelevante opplysninger mot negative konsekvenser av å dele disse med andre som driver med ulykkesforebyggende arbeid. Disse negative konsekvensene favner noe videre enn det som formelt sett er å regne som sanksjoner. Det omfatter også tap av prestisje innen et fagmiljø og eksponering i medier. Det å beskytte kildene mot denne typen negative konsekvenser ble omtalt som «Non-punitive»-policy. Senere har det litt mer generelle uttrykket «Just Culture» vært mer brukt i diskusjonen om hva som bidrar mest til å sikre en kultur for deling av informasjon. I den foreløpige oversettelsen av rapporteringsforordningen brukes uttrykket «rettferdighetskultur». Dette vil ikke bli brukt i det følgende.
Endelig inneholder lovforarbeidene til dels detaljerte drøftelser av hvordan behovet for beskyttelse skal veies mot andre viktige samfunnshensyn som åpenhet, offentlighet, dialog og legitim bruk av straff og andre sanksjoner. Dette er avveininger som er preget av vanskelige dilemmaer og – i alle fall tilsynelatende – verdikollisjoner. Når det kommer til stykket er det trolig riktig å si at den nokså omfattende beskyttelsen av personer som bidrar med opplysninger som kan forebygge fremtidige ulykker bygger på en grunnleggende tanke om at i den grad man må velge, så må ønsket om å unngå fremtidig tap av liv og helse gå foran ønsket om åpenhet og behovet for sanksjonering.
Behandlingen av Ot.prp. nr. 50 (2004–2005) endte med at Stortinget enstemmig sluttet seg til regjeringens forslag.
De aller fleste delene av rapporteringsforordningen bygger på de samme prinsippene som gjeldende norsk rett slik det kommer til uttrykk i luftfartsloven kapittel XII. Departementet mener derfor at det som utgangspunkt ikke er nødvendig å oppfordre Stortinget til en fornyet drøftelse av de prinsippavklaringene en fikk i 2005 når hovedtendensen er at rapporteringsforordningen nærmer seg innholdet i gjeldende norsk rett, og ikke motsatt. I punkt 4.4 vil det bli lagt vekt på det som er nytt i rapporteringsforordningen sammenlignet med gjeldende norsk rett. Men først blir den gjeldende norske ordningen presentert i punkt 4.2 og sammenhengen mellom rapporteringsforordningen og undersøkelsesforordningen forklart i punkt 4.3.