4 Andre lands rett
4.1 Danmark
Statsborgerskap
Barn født den 1. juli 2014 eller senere får dansk statsborgerskap automatisk ved fødselen, hvis faren eller moren er dansk. Er barnets foreldre ikke gift, og er kun faren dansk, får barnet kun dansk statsborgerskap hvis det er født i Danmark. Dette følger av LBK nr 422 af 07/06/2004 Bekendtgørelse af lov om dansk indfødsret (Indfødsretsloven) § 1. Har et barn av en dansk far og en utenlandsk mor ikke fått dansk statsborgerskap ved fødselen, får barnet dansk statsborgerskap ved foreldrenes inngåelse av ekteskap. Det er en forutsetning at barnet på tidspunktet for ekteskapets inngåelse er ugift og under 18 år. Dette følger av lovens § 2.
Den kvinnen som føder barnet anses som mor til barnet, mens den mannen som det biologiske arvemateriale stammer fra, anses som far til barnet. I saker hvor slektskapet ikke kan anses som tilstrekkelig dokumentert, skal de det gjelder medvirke til en DNA-undersøkelse hvor formålet er å fastslå slektskapet. Dette er regulert i BEK nr 873 af 04/07/2014 Bekendtgørelse om dna-undersøgelser til brug for behandlingen af sager om dansk indfødsret.
Farskap
Personregisterføreren har kompetanse til å registrere farskap på bakgrunn av foreldrenes ekteskap eller såkalt omsorgs- og ansvarserklæring. Dette følger av LBK nr 1817 af 23/12/2015 Børneloven. Etter dansk rett forutsetter dette at barnet er født i Danmark.
Farskap kan behandles i Statsforvaltningen eller domstolen hvis moren eller barnet har bopel i Danmark, den mulige far har bopel eller opphold, eller der farskapet allerede er fastsatt etter dansk rett. Dette følger av LBK nr 1101 af 22/09/2017 Bekendtgørelse af lov om rettens pleje § 456 b. Der en part oppholder seg i utlandet, kan Statsforvaltningen be den danske representasjon i det aktuelle landet om å bistå, jf. BEK nr 1861 af 23/12/2015 Bekendtgørelse om statsforvaltningens behandling af sager om faderskab og medmoderskab § 14.
En omsorgs- og ansvarserklæring inngis i umiddelbar forlengelse av barnets fødsel. Det følger av børneloven at dette skal skje «i forbindelse med registreringen af barnets fødsel». Etterfølgende kan slik erklæring inngis til Statsforvaltningen, og endelig kan den i de få saker som behandles av retten, også inngis til retten. Når farskap kan etableres ved omsorgs- og ansvarserklæring (enighet blant sakens parter), foretar personregisterføreren ingen prøving av om mannen er genetisk far til barnet. Personregisterføreren sender for øvrig kopi av fødselspapirene til Statsforvaltningen hvis det er tvil om betingelsene for å registrere faderskapet (samtidig med registrering av fødselen) er oppfylt, jf. VEJ nr 11350 af 30/12/2015 punkt 3.4.
Statsforvaltningen kan kun fastsette farskapet hvis det er enighet, enten på bakgrunn av en omsorgs- og ansvarserklæring eller på bakgrunn av en manns erkjennelse av farskapet. Hvis Statsforvaltningen ikke kan fastsette farskapet, reiser Statsforvaltningen sak om farskap for domstolen. Det kan for øvrig gis tilbud om DNA-analyse i farskapssak, men bare domstolen kan pålegge DNA-analyse når det er tvil om hvem som er far til barnet.
4.2 Sverige
Statsborgerskap
Fra 1. april 2015 får barn svensk statsborgerskap ved fødselen dersom en av foreldrene er svensk. Dette følger av Lag (2001:82) om svenskt medborgarskap § 2. Den svenske medborgarskapslagens ordlyd «en förälder till barnet är svensk medborgare» regulerer ikke nærmere hvem som anses å være foreldre til et barn. Det er ikke et ubetinget krav om biologisk tilknytning og Migrationsverket som behandler saker om svensk statsborgerskap, benytter ikke DNA-testing i saksbehandlingen.
Farskap
Utgangspunktet er at mannen som er gift med barnets mor, anses som barnets far (pater est). Dette følger av Föräldrabalk (1949:381) 1 kap. 1 §.
Socialnämnden er eneste myndighet som kan fastsette et farskap på grunnlag av en «bekräftelse» fra mannen, jf. lovens § 4. En slik bekreftelse gjøres skriftlig, den skal bevitnes av to personer, og skal skriftlig godkjennes av socialnämnden mv. Det er fastsatt at socialnämnden bare får gi godkjenning «om det kan antas att mannen är far till barnet». Lovgivningen bygger på at det rettslig fastsatte farskapet i størst mulig utstrekning skal være i overensstemmelse med det biologiske. Sosialnämnden kan ikke pålegge blodundersøkelse, men bør legge til rette for det om det finnes tvil om farskapet eller om mannen begjærer det.
Domstolen kan behandle sak om farskap dersom barnet har «hemvist» i Sverige, om saken reises mot en mann med «hemvist» i Sverige eller mot flere menn som alla har «hemvist» der, eller om det i andra tilfeller, med hensyn til barnets, morens eller mannens tilknytning til Sverige, finnes særskilte grunner til at saken prøves i Sverige. Dette følger av Lag (1985:367) om internationella faderskapsfrågor. Den sist nevnte tilknytningsgrunnen skal anvendes restriktivt, etter en skjønnsmessig vurdering. Særskilte grunner til å prøve saken kan blant annet være at hemvistlandets rettssystem eller lover innebærer at farskapsspørsmålet ikke kan prøves i det landet, eller at prøvingen leder til et resultat som er støtende for svensk rettsfølelse.
En domstol kan fastsette farskap gjennom dom dersom genetisk undersøkelse viser at mannen er barnets far eller blant annet dersom «det är utrett att han har haft samlag med barnets mor», men far kan ikke selv reise sak for retten. Domstolen kan på begjæring eller av eget tiltak (ex officio) forordne blodundersøkelse vedrørende arvelige egenskaper.