10 Økonomiske og administrative konsekvenser

Innledning

Endringene foreslått i denne proposisjonen skal bidra til å styrke rettssikkerheten for barn i barnevernet og deres familier. Bedre styring i kommunene og riktigere hjelp til flere barn gir først og fremst gevinster for det enkelte barn og familie, men også for samfunnet som helhet.

Nedenfor følger en nærmere vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene. I kapittel 10 er det enkelte mindre endringer og opprettinger som ikke vil medføre økonomiske eller administrative konsekvenser. Disse er derfor ikke omtalt nærmere i dette kapittelet.

Departementet vil komme tilbake til nødvendige bevilgningsendringer i de ordinære budsjettfremleggene. Departementet antar at det kun er forslaget om økt aldersgrense for rett til ettervern som vil medføre vesentlige økonomiske konsekvenser.

Utvidet aldersgrense for rett til ettervern

Departementet foreslår i kapittel 3 å utvide aldersgrensen for rett til ettervern fra 23 til 25 år. Forslaget vil medføre at noen av ungdommene som i dag ville fått avsluttet oppfølgingen fra barnevernet når de fyller 23 år, vil ha rett til oppfølging og hjelpetiltak fra barnevernet i ytterligere 2 år. Alle 23-åringene vil imidlertid ikke ha behov for dette. Det er vanskelig å anslå hvor mange det vil gjelde og hva slags tiltak de vil få. I høringsnotatet la departementet til grunn at forslaget vil medføre økte utgifter for kommunene til tiltak for ungdom mellom 23 og 25 år. Flere høringsinstanser har påpekt at forslaget vil gi merutgifter for kommunene. NOBO trekker frem at forslaget også vil medføre økt ressursbruk i barnevernstjenesten, til eksempelvis møter og utarbeidelse av planer. Departementet anslår at forslaget kan medføre om lag 24 mill. kroner i årlige merutgifter for kommunene, hvorav 17 mill. kroner er utgifter til tiltak og 7 mill. kroner til saksbehandlingsressurser.

Mange unge uføre har erfaring fra barnevernet og kun en tredjedel av barna med barnevernsbakgrunn har fullført videregående skole.1 Ettervern kan bidra til å redusere utenforskap blant unge voksne. Dersom utvidet aldersgrense for rett til ettervern bidrar til at færre unge blir og forblir uføre, vil det gi gevinster for den enkelte og store besparelser for samfunnet.

Samtaleprosess i fylkesnemndene

Departementet foreslår i kapittel 4 å lovfeste at fylkesnemndleder kan tilby partene å igangsette en samtaleprosess som alternativ til ordinær behandling. Formålet med samtaleprosess er å gi partene mulighet til å bli enige om frivillige løsninger til barnets beste, som hel eller delvis løsning på saken. Samtaleprosess er basert på frivillighet og partene kan trekke samtykke på ethvert trinn av prosessen. Å lovfeste en mulighet til å tilby samtaleprosess som en fast ordning innebærer ingen nye plikter, men gir fylkesnemndene mulighet til å ta i bruk et nytt virkemiddel som legger til rette for dialog mellom partene.

Samtaleprosess har blitt prøvd ut i flere nemnder og i mange av sakene er det oppnådd enighet mellom partene.2 Et samtalemøte tar i seg selv kortere tid og krever mindre for- og etterarbeid enn et forhandlingsmøte. En samtaleprosess kan imidlertid innebære flere samtalemøter eller at en sak først behandles i samtaleprosess for deretter å bli behandlet i forhandlingsmøte.

Dersom partene kommer til enighet, kan det føre til at sakene i mindre grad bringes inn for fylkesnemnda og domstolen for nye prøvinger. Det vil være ressursbesparende både for partene, fylkesnemndene og domstolene. Samtaleprosess kan gi et bedre samarbeidsklima mellom barnevernstjenesten og privat part, som kan føre til mer ro og en mer stabil omsorgssituasjon rundt barnet. Bedre samarbeid kan gi ressursbesparelser for barnevernstjenesten på et senere tidspunkt. Innføring av samtaleprosess innebærer ikke en lavere terskel for at barnevernstjenesten kan fremme begjæring om tiltak for nemnda og skal dermed ikke føre til at flere saker behandles i nemnda.

Noen saker vil være mer ressurskrevende med samtaleprosess, mens andre vil være ressursbesparende og totalt kan samtaleprosess kanskje føre til færre saker. Samlet sett vurderer departementet at å lovfeste muligheten for fylkesnemndene til å tilby samtaleprosess ikke medfører vesentlige økonomiske konsekvenser.

Fylkesnemndas stedlige virkeområde

Departementet foreslår i kapittel 5 å endre bestemmelsen om fylkesnemndas stedlige virkeområde. Endringen vil ikke i seg selv medføre økonomiske eller administrative konsekvenser, men innebærer at departementet kan bestemme fylkesnemndas geografiske virkeområde. Dersom departementet endrer virkeområdet, vil departementet vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene for de berørte aktørene.

Departementet foreslår videre at adgangen til å avgjøre saker i en annen nemnd også skal gjelde dersom særlige grunner tilsier det. Dette vil for eksempel gjelde ved helsemessige årsaker og i saker med sperret adresse. I dag åpner loven for slike midlertidige løsninger når hensynet til en hensiktsmessig saksavvikling tilsier det. Endringen kan bidra til bedre ressursutnyttelse i nemndene, og at sakene kan behandles på en raskere og bedre måte for de berørte partene.

Årlig tilstandsrapportering.

Departementet foreslår i kapittel 6 å lovfeste at kommunestyret minst én gang i året skal få en redegjørelse om tilstanden i barnevernstjenesten. Tilstandsrapporten kan utarbeides med utgangspunkt i den informasjonen som er tilgjengelig gjennom eksisterende digitale løsninger og statistikk på kommune- og tjenestenivå. Departementet mener derfor at rapporteringen ikke vil medføre vesentlig merarbeid for tjenestene. Kommunemonitoren og Fylkesmannens mal for risikovurdering av tilstanden i barnevernstjenestene er eksisterende verktøy som kommunene kan benytte i tilstandsrapporteringen. Videre har Bufdir utarbeidet et forslag til en nettbasert veileder som skal være til hjelp for kommunene. Departementet mener at regelmessig informasjon om tilstanden i barnevernet kan bidra til at kommunens øverste ledelse utøver sitt overordnede ansvar etter barnevernloven på en bedre måte.

Plikt til å gi informasjon til politiet om at det er truffet vedtak om skjult adresse

Departementet foreslår i kapittel 7 å gi barnevernstjenesten plikt til å informere politiet om at det er truffet vedtak om skjult adresse. Bakgrunnen er at ikke alle barnevernstjenester informerer lokalt politi om slike saker. Forslaget vil bidra til bedre beskyttelse av trusselutsatte barn.

Det fattes få vedtak i fylkesnemndene om skjult adresse. Informasjonsplikten vil ikke gjelde for mange saker på landsbasis. Departementet vurderer at merarbeidet for barnevernstjenesten ved en informasjonsplikt ikke vil være omfattende. Når politiet får informasjon om at det er truffet vedtak om skjult adresse, vil de kunne foreta en politifaglig trusselvurdering, og eventuelt iverksette ytterligere sikkerhetstiltak. Informasjonsplikten medfører imidlertid ikke nye plikter for politiet. Departementet vurderer derfor at forslaget ikke vil medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser, verken for kommunen eller politiet.

Begrensninger i retten til dokumentinnsyn i saker for fylkesnemnda

Departementet foreslår i kapittel 8 å lovfeste en begrensning i partenes rett til dokumentinnsyn i saker for fylkesnemnda. Forslaget vil bidra til bedre beskyttelse av trusselutsatte barn. Forslaget vil medføre noe merarbeid knyttet til anonymisering av opplysninger, men det vil omfatte få saker. Departementet vurderer derfor at forslaget ikke vil medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for fylkesnemnda eller andre.