7 Plikt til å gi informasjon til politiet om at det er truffet vedtak om skjult adresse

7.1 Gjeldende rett

Med hjemmel i barnevernloven § 4-19 kan fylkesnemnda bestemme at foreldrene ikke skal ha rett til å vite hvor barnet er, såkalt skjult adresse. I akuttsaker kan også barnevernleder treffe midlertidig vedtak om skjult adresse, jf. § 4-6 annet og tredje ledd jf. § 4-19 og § 4-9 annet ledd jf. § 4-19. Også etter § 4-29 om midlertidig plassering i institusjon ved fare for utnyttelse til menneskehandel, kan det treffes bekyttelsestiltak som fastsetter begrensninger i hvem som kan få vite hvor barnet er. Barnevernloven gir ikke nærmere vilkår for plassering av barn på skjult adresse.

Muligheten for å skjule barnets adresse etter barnevernloven suppleres av folkeregisterlovens bestemmelser om gradering av opplysninger i barnevernssaker. Adressesperre i Folkeregisteret brukes som et beskyttelsestiltak for trusselutsatte personer. Dette vil i mange saker være et hensiktsmessig virkemiddel for å ivareta barnets sikkerhet, der vilkårene for skjult adresse etter barnevernloven er til stede. Det er imidlertid ingen rettslig automatikk i at et vedtak om skjult adresse etter barnevernloven skal medføre en beslutning om gradering av opplysninger i Folkeregisteret.

Gradering av personopplysninger som er registrert i Folkeregisteret, kan iverksettes hvis det kan forårsake skade for en enkeltperson om innholdet i opplysningene blir kjent for uvedkommende, jf. folkeregisterloven § 10-4 jf. beskyttelsesinstruksen § 2. Graderingen kan være «fortrolig» eller «strengt fortrolig». I begge tilfeller vil barnets adresse sperres for private personer og privat virksomhet. På graderingen strengt fortrolig, vil adressen også sperres for offentlige myndigheter. Opplysninger som er gradert strengt fortrolig kan bare utleveres etter søknad som avgjøres av barnevernstjenesten, jf. folkeregisterloven § 10-4 tredje ledd.

Skattedirektoratet registrerer adressesperringen, jf. folkeregisterloven § 10-4. Barnevernstjenesten må fastsette varigheten av sperringen, og det er bare barnevernstjenesten som kan nedgradere et dokument som er gradert av barnevernstjenesten. Det er av stor betydning for barnet at en adressesperring nedgraderes dersom behovet for sperringen bortfaller. Bestemmelse om gradering og nedgradering fremgår av beskyttelsesinstruksen § 5.

Det er i dag ikke en plikt for barnevernstjenesten til å gi politiet informasjon i situasjoner der det treffes vedtak om å skjule barnets adresse. Barnevernstjenesten kan imidlertid uten hinder av taushetsplikt gi politiet opplysninger dersom det er nødvendig for å fremme barnevernstjenestens oppgaver eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse, jf. barnevernloven § 6-7 tredje ledd. Departementet legger til grunn at det i de aller fleste tilfeller vil være nødvendig for barnevernstjenesten å gi opplysninger til politiet i saker der det er aktuelt å holde adressen til et barn i barnevernet skjult for foreldre eller andre omsorgspersoner.

Ifølge tall fra Skatteetaten var det i begynnelsen av desember 2019 om lag 260 barn som var registrert med sperret adresse (fortrolig/strengt fortrolig) i folkeregisteret etter melding fra barnevernet.

7.2 Forslaget i høringsnotatet og bakgrunnen for dette

7.2.1 Bakgrunnen for høringsforslaget

Denne problemstillingen ble ikke drøftet av Barnevernslovutvalget. Enkelte høringsinstanser trakk frem at politiet ikke har oversikt over hvor barn som barnevernet har plassert på strengt fortrolig adresse, befinner seg. Det ble vist til at det ikke er rutiner for varsling av politiet i slike saker, og at politiet bør varsles slik at de kan vurdere ytterligere beskyttelsestiltak. Det vil gi barna best mulig beskyttelse.

7.2.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet om ny barnevernslov viste departementet til at barnevernstjenesten kan gi opplysninger til politiet om trusselutsatte barn uten hinder av taushetsplikt, jf. barnevernloven § 6-7. Å gi slike opplysninger vil bidra til å fremme barnevernstjenestens oppgave med å beskytte barnet og det vil forebygge vesentlig fare for liv eller helse.

Departementet viste til at det er viktig at lokalt politi er kjent med hvor det trusselutsatte barnet bor, slik at de kan være raskere på plass dersom noe skulle skje. Hvis politiet kontaktes om saken, vil de også kunne foreta en politifaglig trusselvurdering, og eventuelt iverksette ytterligere beskyttelses- eller sikkerhetstiltak.

Departementet foreslo å innføre en lovfestet plikt for barnevernstjenesten til på eget initiativ å kontakte politiet når de flytter et trusselutsatt barn til sperret adresse. Etter forslaget er det kommunal barnevernstjeneste som må kontakte politiet, uavhengig av om det er fylkesnemnda eller barnevernleder som fattet vedtaket. Kontakten bør skje før barnet faktisk flytter, og i alle tilfeller bør det skje så snart som mulig etter at vedtaket er fattet.

7.3 Høringsinstansenes syn

Om lag 10 høringsinstanser uttaler seg om forslaget om å lovfeste en plikt for barnevernstjenesten til å kontakte politiet når de flytter et barn til sperret adresse. De som gir direkte støtte til forslaget er Bufdir, Bufetat region øst, Kristiansand kommune, Kripos, Oslo politidistrikt, Politidirektoratet og Stine Sofies Stiftelse. Redd Barna uttaler at de i det alt vesentlige støtter forslagene i kapittelet der dette forslaget inngår. I tillegg er det om lag 10 høringsinstanser som på generelt grunnlag uttrykker støtte til forslaget om ny barnevernslov.

Bufdir viser i sin uttalelse til at politiet har andre virkemidler til disposisjon for å ivareta barnets sikkerhet enn barnevernstjenesten, og at det er viktig at politiet involveres tidlig i slike saker. De har erfart at det er stor variasjon mellom barnevernstjenestene når det gjelder å involvere politiet når barn flyttes til sperret adresse. Direktoratet anbefaler at det presiseres at det er politidistriktet ved barnets folkeregistrerte adresse når saken oppstår som skal kontaktes, for å unngå usikkerhet omkring dette.

Politidirektoratet støtter forslaget og viser til uttalelser fra Kripos og Oslo politidistrikt som fremhever at politiet er avhengig av å bli varslet før barnet flyttes. På den måten kan politiet informere barnevernet dersom plasseringen anses sikkerhetsmessig uegnet. Oslo politidistrikt uttaler om dette at de er avhengig av å få varslingen før barnet faktisk flyttes, for å kunne ivareta sikkerheten til barnet på best mulig måte.

Politidirektoratet fremhever også at forslaget vil bidra til at politiet på et tidligere tidspunkt kan foreta en politifaglig trusselvurdering, og eventuelt iverksette beskyttelses- eller sikkerhetstiltak utover de tiltak som er iverksatt av barnevernet.

7.4 Departementets vurderinger og forslag

Departementet finner støtte i høringen til å gå videre med forslaget om å lovfeste at barnevernstjenesten skal gi informasjon til politiet når det er truffet vedtak om at et barn flyttes til skjult adresse. Forslaget er viktig for å ivareta trusselutsatte barn mer effektivt. Departementet har endret ordlyden fra at barnevernstjenesten skal «kontakte» til at de skal «gi informasjon» til politiet, uten at det er tiltenkt noen endring i innholdet i bestemmelsen. Departementet har også endret begrepet «sperret adresse» til «skjult adresse».

Det er i dag ikke en plikt for barnevernstjenesten til å gi politiet informasjon i situasjoner der det er truffet vedtak om skjult adresse for barn i barnevernet. Barnevernstjenesten kan imidlertid uten hinder av taushetsplikt gi politiet opplysninger dersom det er nødvendig for å fremme barnevernstjenestens oppgaver eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse, jf. barnevernloven § 6-7 tredje ledd. Departementet legger til grunn at det i de aller fleste tilfeller vil være nødvendig for barnevernstjenesten å gi opplysninger til politiet i saker der det er aktuelt å flytte et barn i barnevernet til skjult adresse. Departementet er enig med Kripos i at det er uheldig dersom politiet ikke alltid får informasjon om at barnevernet har flyttet et barn til skjult adresse. Departementet foreslår derfor å innføre en plikt for barnevernstjenesten til å gi politiet informasjon om at det er truffet vedtak om skjult adresse etter barnevernloven. Det skal gis informasjon så snart som mulig etter at vedtaket er truffet.

Departementet mener det er viktig at lokalt politi er kjent med hvor barnet på skjult adresse bor, slik at de kan være raskt på plass dersom noe skulle skje. Hvis politiet informeres om beskyttelsesbehovet, vil de også kunne foreta en politifaglig trusselvurdering, og eventuelt iverksette ytterligere beskyttelses- eller sikkerhetstiltak. Departementet er enig med Politidirektoratet og Oslo politidistrikt i at for å ivareta sikkerheten til barnet på best mulig måte, er politiet avhengig av å få informasjon fra barnevernstjenesten før barnet faktisk flytter. Politiet har spesialkompetanse på trusselvurderinger, og et samarbeid mellom barnevern og politi i slike saker vil være til barnets beste. Departementet legger til grunn at det følger av barnevernstjenestens samarbeidsplikt at de bør ta kontakt med politiet allerede på det tidspunkt de vurderer å skjule barnets adresse, jf. barnevernloven § 3-2 annet ledd. Dersom politiet får informasjon i forkant av den aktuelle flyttingen, vil de også kunne informere barnevernet dersom plasseringen anses sikkerhetsmessig uegnet. Det kan også være andre viktige momenter i en vurdering av hvor barnet skal flyttes, men sikkerhetsvurderingen vil naturlig nok være et sentralt moment ved behov for plassering på skjult adresse.

Departementet foreslår at barnevernstjenesten på eget initiativ, og uten hinder av taushetsplikt, skal gi informasjon til politiet i disse sakene. Plikten gjelder når det er truffet vedtak om plassering på skjult adresse med hjemmel i barnevernloven. Hjemmelsgrunnlaget kan være § 4-6 jf. § 4-19, § 4-9 jf. § 4-19, § 4-19 eller § 4-29.

I utgangspunktet bør barnevernstjenesten kontakte lokalt politi der barnet skal flytte, ut fra formålet om at lokalt politi der barnet bor skal få informasjon om at barnet er trusselutsatt og at de da eventuelt også kan bidra med sikkerhetstiltak. I tilfeller der det er uklart hvor barnet skal flytte, vil det derimot være politidistriktet der barnet bor som må kontaktes. Bufdir mener det bør presiseres i lovteksten at det er politidistriktet der barnet er folkeregistrert når saken oppstår, som skal kontaktes. Departementet tolker Bufdirs innspill som et ønske om en klar regel om hvilket politidistrikt barnevernstjenesten skal henvende seg til. Ettersom det i disse sakene kan være grunn til å henvende seg til ulike politidistrikt, alt ettersom om det er bestemt hvor barnet skal flytte, om barnevernstjenesten ønsker politiets vurdering av plasseringsstedet, eller om barnet allerede har flyttet, mener departementet at det vil være upresist med en slik formulering som Bufdir foreslår. Departementet mener derfor at det ikke bør lovreguleres hvilket politidistrikt som skal gis informasjon, men at det må avklares i den konkrete saken.

Dersom det er tvil om hvilket politidistrikt som skal gis informasjon, bør barnevernstjenesten ta utgangspunkt i barnets siste folkeregistrerte adresse, og få avklart med det aktuelle politidistriktet der hvilket politidistrikt som er rett mottaker av informasjonen. Departementet legger til grunn at politiet i slike saker vil være behjelpelig med å henvise til rett politidistrikt. Det vil også være snakk om relativt få saker, slik at dette ikke vil være en stor belastning for de involverte instanser.

Et vedtak om skjult adresse etter barnevernloven innebærer ikke nødvendigvis at barnets adresse også er sperret i folkeregisteret. Et vedtak etter barnevernloven kan for eksempel bare være nødvendig i en kort periode for å avklare risikoen for barnet. Departementet ser at det å gi politiet informasjon etter at det er truffet vedtak om skjult adresse etter barnevernloven, kan medføre at det i noen saker gis informasjon om saker der barnets adresse ikke er sperret i folkeregisteret. Departementet mener likevel at det er viktig at politiet får informasjon om trusselutsatte barn, uavhengig av om det faktisk er besluttet adressesperre etter folkeregisterloven eller ikke. Det vil være opp til politiet å vurdere hvordan informasjonen skal følges opp.

Departementet foreslår etter dette å innføre en plikt for barnevernstjenesten til å gi informasjon til politiet når det treffes vedtak om skjult adresse i samsvar med barnevernlovens bestemmelser, det vil si § 4-6 jf. § 4-19, § 4-9 annet ledd jf. § 4-19, § 4-19 eller § 4-29. Barnevernstjenesten skal gi informasjon til politiet så snart som mulig etter at det er fattet vedtak. Det følger for øvrig av samarbeidsplikten at barnevernstjenesten bør ta kontakt med politiet allerede fra det tidspunkt de vurderer skjult adresse for barnet, jf. barnevernloven § 3-2 annet ledd.

Det vises til forslag til ny § 6-7 b.