8 Begrensninger i retten til dokumentinnsyn i saker for fylkesnemnda

8.1 Gjeldende rett

Partene har etter barnevernloven § 7-4 rett til innsyn i sakens dokumenter for fylkesnemnda. Det er ikke regler om unntak, og det fremgår eksplisitt at unntak etter forvaltningsloven § 19 første ledd bokstav d) og annet ledd ikke gjelder.

Det er ikke gitt regler i barnevernloven om anonym vitneførsel i saker for fylkesnemnda. Barnevernloven § 7-17 første ledd bokstav c fastsetter at tvistelovens regler i kapittel 24 om vitnebevis gjelder tilsvarende for fylkesnemnda så langt de passer. Det følger av tvisteloven § 24-8 første ledd at et vitne skal oppgi navn, fødselsår og –dag, stilling og bopel før vitneforklaring avgis. Tvisteloven åpner ikke uttrykkelig for at vitner kan avgi forklaring for retten uten at vitnets identitet gjøres kjent for sakens parter. I fylkesnemndene har det likevel utviklet seg en praksis for å tillate anonym vitneførsel i saker der barnet bor på skjult adresse.1

8.2 Forslaget i høringsnotatet og bakgrunnen for dette

8.2.1 Bakgrunnen for høringsforslaget

Barnevernslovutvalget foreslo ikke endringer i regelen om dokumentinnsyn i saker for nemnda. I høringen av utvalgets utredning påpekte imidlertid Bergen kommune at det bør innføres anledning til å tilbakeholde opplysninger i et dokument som skal fremlegges for fylkesnemnda når dette røper barnets oppholdssted i saker med sperret adresse.

Sentralenheten for fylkesnemndene har gjort departementet oppmerksom på at det bør vurderes å innføre en klar lovhjemmel som gir fylkesnemndene adgang til å unnta for partsinnsyn opplysninger om identiteten til anonyme vitner og øvrige opplysninger som kan avsløre bostedet til personer på sperret adresse.2

8.2.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet å videreføre hovedregelen om innsyn i alle sakens dokumenter for fylkesnemnda i dagens § 7-4, jf. forslaget til ny barnevernslov § 14-6 første og annet ledd.

Departementet uttalte videre at i saker der det føres anonyme vitner er det likevel et klart behov for å unnta opplysninger om vitnets identitet i sakens dokumenter, slik at partene ikke får innsyn i disse opplysningene. Det er også behov for å kunne unnta andre opplysninger i sakens dokumenter når opplysningene kan bidra til å avsløre barnets adresse i tilfeller der barnet bor på sperret adresse. Dette er av hensyn til beskyttelse av barnet. Departementet foreslo derfor å lovfeste en unntaksregel for slike opplysninger i forslaget til bestemmelsen om partenes rett til dokumentinnsyn, jf. forslaget til ny barnevernslov § 14-6 tredje ledd.

8.3 Høringsinstansenes syn

I overkant av 5 høringsinstanser uttaler seg konkret om dette forslaget, og alle er positive. I tillegg er det om lag 10 høringsinstanser som på generelt grunnlag støtter departementets forslag til ny barnevernslov.

Kripos støtter forslaget, og uttaler at en slik adgang til å nekte dokumentinnsyn kan være avgjørende for å holde barnets oppholdssted skjult når det er nødvendig.

Fylkesnemndene støtter forslaget, og uttaler at dette er en naturlig og nødvendig forlengelse av anonym vitneførsel i disse tilfellene.

Bærum kommune støtter forslaget, og mener ordlyden også bør fange opp tilfeller der barnevernstjenesten begjærer vedtak om sperret adresse. De mener også at ordet «anonym» gir inntrykk av at det kan tenkes vitner som er anonyme av andre grunner enn at det gjelder sperret adresse, og at det derfor bør tas ut av lovteksten.

Stine Sofies Stiftelse støtter departementets forslag, og viser til at det er svært uheldig at trusselutsatte barn og deres omsorgspersoner får et dårligere vern fordi hjemmel for anonymisering mangler.

Også Kristiansand kommune, NOBO og Trondheim kommune støtter forslaget.

8.4 Departementets vurderinger og forslag

Retten til kontradiksjon gjelder i alle saker for fylkesnemnda, og partenes fulle innsyn i barnevernssaken er viktig for å oppfylle denne rettigheten. Departementet mener likevel det er et klart behov for å unnta opplysninger om vitnets identitet i sakens dokumenter i saker der det føres anonyme vitner for å beskytte barnets skjulte adresse, slik at partene ikke får innsyn i disse opplysningene. Som flere av høringsuttalelsene viser til, er det også behov for å kunne unnta andre opplysninger i sakens dokumenter når opplysningene kan bidra til å avsløre barnets skjulte adresse. Dette er av hensyn til beskyttelse av barnet. Det å nekte innsyn i disse opplysningene kan være avgjørende for å kunne holde barnets oppholdssted skjult.

Departementet er enig med Bærum kommune i at det også kan være behov for å nekte innsyn i disse opplysningene i selve saken om flytting av barnet til skjult adresse. Departementet foreslår derfor å endre ordlyden, slik at dette kommer klart frem av unntaksbestemmelsen.

Bærum kommune mener ordet «anonym» i lovforslaget om unntak fra dokumentinnsyn, kan leses som at vitner kan være anonyme også av andre grunner enn for å holde barnets adresse skjult. Departementet viser til at forslaget i høringsnotatet først og fremst var knyttet til behovet for å unnta opplysninger fra innsyn i saker der det føres anonyme vitner på grunn av barnets skjulte adresse. Departementet mener at bestemmelsen bare skal gjelde i slike tilfeller.

Departementet foreslår på denne bakgrunn å innta en bestemmelse i barnevernloven § 7-4 nytt tredje ledd. Departementets forslag innebærer at det kan gjøres begrensninger i partenes rett til innsyn i opplysninger om identiteten til anonyme vitner, når vitnet føres anonymt for å beskytte barnets skjulte adresse. Det kan også nektes innsyn i andre opplysninger i saksdokumentene som kan bidra til å avsløre adressen. Det samme gjelder i saker hvor det er fremmet krav om at barnet skal bo på skjult adresse.