5 Fylkesnemndas stedlige virkeområde

5.1 Gjeldende rett

Barnevernloven § 7-1 angir fylkesnemndas stedlige virkeområde. Lovens utgangspunkt er at det skal være en fylkesnemnd i hvert fylke. Det er i første ledd annet punktum åpnet for at departementet kan bestemme at flere fylker skal ha felles nemnd.

Fylkesnemndstrukturen er tilpasset regionreformen ved Kgl res av 22. november 2019.1

Barnevernloven § 7-1 annet ledd første punktum fastslår at fylkesnemnda avgjør saker som reises av kommunene i det fylket nemnda omfatter jf. § 8-4. For å sikre en best mulig ressursutnyttelse av kapasiteten i nemndene, fastsetter § 7-1 annet ledd annet punktum at departementet kan bestemme at saker som reises i en eller flere kommuner skal avgjøres i en annen nemnd. Departementet uttalte i Ot.prp. nr. 76 (2005–2006) at det forutsettes at en slik ordning kun skal benyttes unntaksvis og gjelde for en avgrenset periode, når saksmengde eller andre kapasitetsmessige hensyn i en eller flere nemnder gjør dette hensiktsmessig. Videre uttalte departementet i proposisjonen at overføring av saker kun skal skje mellom nemnder som geografisk grenser til hverandre. I praksis har det også vært lagt vekt på tunge velferds- eller sikkerhetsmessige hensyn. Denne adgangen gjelder både i enkeltsaker og for saker generelt for en avgrenset periode. I 2012 delegerte departementet myndigheten til å overføre avgjørelsesmyndighet fra en nemnd til en annen til Sentralenheten for fylkesnemndene.

5.2 Forslaget i høringsnotatet og bakgrunnen for dette

På bakgrunn av regionreformen som trådte i kraft fra 2020, som blant annet innebærer sammenslåing av fylker, så departementet behov for å gjøre enkelte endringer i dagens bestemmelse om fylkesnemndas stedlige virkeområde. Regionreformen innebærer at flere fylker omfatter store geografiske områder sammenlignet med tidligere.

Departementet foreslo på denne bakgrunn å endre bestemmelsen om fylkesnemndas stedlige virkeområde. Departementet foreslo at det inntas i loven at fylkesnemnda avgjør saker som reises av kommunene i det geografiske området fylkesnemnda omfatter. Videre ble det foreslått at departementet bestemmer fylkesnemndenes geografiske virkeområde.

I tillegg foreslo departementet å videreføre adgangen til at departementet kan bestemme at saker som reises i en eller flere kommuner i en avgrenset periode skal avgjøres i en annen nemnd når hensynet til en hensiktsmessig saksavvikling tilsier det. Videre foreslo departementet at saker også kan avgjøres i en annen nemnd når det foreligger særlige grunner, som velferds- eller sikkerhetsmessige hensyn.

I høringsforslaget § 14-1 fjerde ledd ble det foreslått at departementet kan gi forskrift om fylkesnemndas stedlige virkeområde.

5.3 Høringsinstansenes syn

Det er fire høringsinstanser som har uttalt seg om forslaget, fylkesnemndene, Asker kommune, Stine Sofies Stiftelse og Høgskulen i Volda. Samtlige støtter i hovedsak forslaget.

Fylkesnemndene uttaler blant annet:

«Fylkesnemndene støtter forslaget (…) om at fylkesnemnda avgjør saker som reises av kommunene i det geografiske området nemnda omfatter, samt at departementet bestemmer fylkesnemndenes geografiske område. Fylkesnemndene er enige i at det ved fastsettelsen av nemndenes geografiske virkeområde bør legges vekt på hensynet til reisevei for parter, vitner og barn, samt hensynet til robuste nemnder. Ved fastsettelsen bør brukerperspektivet tillegges vekt og kommunene gis anledning til å uttale seg.

Fylkesnemndene støtter også forslaget (…) om at departementet har adgang til å beslutte at saker som reises i en eller flere kommuner kan avgjøres i en annen nemnd enn den kommunen normalt sogner til – både som en midlertidig og varig ordning.»

Stine Sofies Stiftelse uttaler:

«Stiftelsen støtter disse forslagene og er positive til at fylkesnemndenes stedlige virkeområde i mindre grad styres av fylkesgrensene så lenge barnet ivaretas på en god måte der reiseveien til nemnda kan bli lang. I slike tilfeller er det også viktig at barnet får ha med en person den er trygg på og at reiseutgifter i slike tilfeller dekkes.»

Fylkesnemndene mener at når det gjelder den konkrete vurderingen av om en enkeltsak skal behandles av en annen nemnd, bør dette ligge til den aktuelle fylkesnemnd som har saken til behandling. Fylkesnemndene viser til hensynet til nemndas uavhengighet, hensynet til en rask avklaring av spørsmålet og at nemndleder er den som kjenner saken best. Til sammenligning følger det av domstolloven § 38 at det er den aktuelle domstol som har saken til behandling som vurderer denne typen spørsmål, og at det taler for en slik ordning også etter barnevernloven. Etter fylkesnemndenes oppfatning bør det derfor innføres en likelydende bestemmelse for fylkesnemndene. Dersom nemndene ikke kommer til enighet om hvem som skal overta saken, bør Sentralenheten for fylkesnemndene avgjøre spørsmålet uttaler Fylkesnemndene.

5.4 Departementets vurderinger og forslag

Departementet fastholder forslaget om å endre bestemmelsen om fylkesnemndas stedlige virkeområde. Selv om fylkesnemndenes struktur er tilpasset regionreformen2, innebærer den nye fylkesinndelingen med 11 fylker, at det fortsatt kan være behov for ytterligere tilpasninger. De nye fylkene omfatter store geografiske områder, og departementet ser på denne bakgrunn behov for å åpne for at et fylke kan ha flere nemnder. Videre ser departementet at det også kan være behov for å tilrettelegge for å bygge opp større og mer robuste nemnder, på tvers av fylkesgrensene. Mer robuste nemnder kan bidra til mer likebehandling, raskere saksgang og en bedre ressursutnyttelse. På denne bakgrunn foreslår departementet at nemndenes virkeområde ikke lenger knyttes til fylkesinndelingen. Departementet foreslår at bestemmelsen endres slik at fylkesnemndenes stedlige virkeområde bestemmes av departementet. Forslaget innebærer at det åpnes for at departementet som en varig ordning kan bestemme at det kan være flere nemnder i et fylke, samt at nemndenes stedlige virkeområde ikke må følge fylkesgrensene. Departementet foreslår videre at det inntas i loven at fylkesnemnda avgjør saker som reises av kommunene i det geografiske området fylkesnemnda omfatter. Det vises til forslag til endringer i § 7-1 første ledd.

Departementet foreslår å beholde adgangen for departementet til å bestemme at saker som reises i en eller flere kommuner i en avgrenset periode skal avgjøres i en annen nemnd. Dette innebærer at departementet skal kunne beslutte midlertidige løsninger som avviker fra virkeområdet som er besluttet etter første ledd. I dag åpner loven for slike midlertidige løsninger når hensynet til en hensiktsmessig saksavvikling tilsier det. I praksis er det også lagt vekt på tunge velferds- eller sikkerhetsmessige årsaker. Dette gjelder for eksempel helsemessige årsaker eller saker med sperret adresse. Etter departementets oppfatning bør derfor formuleringen «særlige grunner» tas inn i loven. Det vises til forslag til endringer i § 7-1 annet ledd.

Departementet ser at det er hensyn som taler for at det er den aktuelle fylkesnemnd som har saken til behandling som burde vurdere om det foreligger særlige grunner til at en enkeltsak skal behandles av en annen nemnd, som Fylkesnemndene uttaler. Samtidig er det departementet som har avgjørelsesmyndigheten i spørsmål om nemndenes stedlige virkeområde og midlertidige løsninger som fraviker fra den faste ordningen. Etter departementets vurdering er det ikke hensiktsmessig å gjøre unntak fra dette for enkelte sakstyper. Departementet foreslår derfor å videreføre dagens regler som legger beslutningsmyndigheten til departementet.

Videre foreslås det at departementet kan gi forskrift om fylkesnemndas stedlige virkeområde.

Departementet foreslår etter dette at bestemmelsen om fylkesnemndas stedlige virkeområde i barnevernloven § 7-1 endres i tråd med forslaget i høringsnotatet.