3 Generelt om gjeldsansvaret ved privat skifte og uskifte etter arveloven 2019

Lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte trådte i kraft 1. januar 2021. Sammen med et nytt kapittel i ekteskapsloven avløste den nye loven arveloven 1972 og skifteloven 1930.

Fremgangsmåten ved skifte av dødsbo er regulert i arvelovens tredje del. Disse reglene skal avveie motstridende interesser. De bør sikre arvingenes så vel som kreditorenes interesser, de bør være kostnadseffektive, de bør kunne tilpasses bo av ulik størrelse og kompleksitet, og de bør utformes på en måte som sikrer enkelhet og forutsigbarhet. Arveloven regulerer ulike alternativer for behandlingen av boet som oppstår ved arvelaterens død. Privat skifte og uskifte er de vanligste fremgangsmåtene for bobehandling og vil regelmessig også utgjøre de rimeligste og enkleste alternativene for arvingene og den gjenlevende ektefellen eller samboeren.

For privat skifte er det etter arveloven § 116 første ledd første punktum et vilkår at minst én av arvingene påtar seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser. Privat skifte innebærer at arvingene selv står for bobehandlingen ved å sørge for at forpliktelsene i boet blir dekket, og at nettoverdiene i boet fordeles mellom arvingene.

For uskifte, jf. arveloven kapittel 5 og 6, følger det av §§ 20 og 35 at ved å overta boet uskiftet blir den lengstlevende ektefellen eller samboeren ansvarlig for arvelaterens forpliktelser.

I et mindretall av dødsboene velges offentlig skifte, jf. arveloven §§ 127 flg. Offentlig skifte skjer ved tingretten, men det er vanlig at det oppnevnes en bostyrer som gjennomfører skiftet. Åpning av et offentlig skifte krever normalt at det stilles sikkerhet for skifteomkostningene, og det må betales gebyr for åpning av offentlig skifte, salær til bostyreren og kanskje også salær til egen advokat.

Om boet har underdekning, vil arvingene kunne velge å ikke tiltre arven. I et slikt tilfelle forblir boet «flytende». Retten har imidlertid etter § 129 i arveloven en viss mulighet til å åpne offentlig skifte av eget tiltak for å sikre opprydning i den avdødes eiendeler og forpliktelser.

Vilkåret om full gjeldsovertakelse for å kunne skifte privat er en videreføring av reglene i arveloven 1972 og skifteloven 1930 og ble ved forberedelsen av den nye arveloven sett som en nødvendig forutsetning for at man i Norge skulle kunne beholde enkle, rimelige og brukervennlige regler for privat dødsboskifte også i fremtiden. Regelen gir dessuten et godt kreditorvern. I Prop. 107 L (2017–2018) Lov om arv og dødsboskifte (arveloven) uttales følgende på side 200–201:

«Vi har i Norge tradisjon for en utstrakt bruk av privat skifte. Dette er en skifteform tilnærmet uten regulering og kontroll. Departementet har vanskelig for å se at man vil kunne opprettholde en skifteform som er så enkel og uformell, og samtidig ivareta kreditorenes interesser på en rimelig måte, uten å kombinere dette med en regel om at arvingene i utgangspunktet må overta ansvaret for arvelaterens forpliktelser.

En gjennomgåelse av reglene i land der arvingenes ansvar for arvelaterens forpliktelser er begrenset, viser at arvingene i stedet pålegges betydelige plikter. Dansk rett er her et nærliggende eksempel (se punkt 26.2.2). Etter dansk rett kreves det blant annet at boet må antas å være solvent, at det utstedes preklusivt proklama i alle bo, at arvingene utarbeider og innleverer en oppgave over boets aktiva og passiva til skifteretten før skiftet tar til, og at det utarbeides et booppgjør som gir oversikt over fordelingen av boet, og som skal sendes skifteretten innen nærmere frister. Og om de privatskiftende arvingene deler ut eiendeler før alle forpliktelser er dekket, blir de likevel personlig ansvarlige for gjelden. Etter svensk og finsk rett har man også regler om erstatningsansvar og ‘bouppteckning’, der arvingene må gi opplysninger om aktiva og passiva, og med innsynsrett for kreditorene. Også ellers i Europa er en begrensning av ansvaret for arvingene stort sett knyttet til ulike former for registrering og varianter av et offentlig skifte.

Fjerner man kravet om gjeldsovertakelse, vil det av hensyn til kreditorene være behov for slike vilkår som er beskrevet foran. Som det er vist til i høringen, vil kreditorene som regel mangle kunnskap om hvilke eiendeler arvelateren etterlater seg, og om verdien av disse eiendelene. Mulighetene for kreditorunndragelse er derfor åpenbare. Etter departementets vurdering tilsier dette at hvis det skal være adgang til å overta boet til privat skifte uten at noen av arvingene overtar ansvaret for hele gjelden, må man samtidig innføre regler som sikrer notoritet om hvilke eiendeler som inngår i boet. Slike regler ville innebære et betydelig merarbeid både for arvingene og tingrettene sammenliknet med dagens regler. Departementet legger også vekt på behovet for å verne om den private sfæren. Mange vil kunne føle seg ubekvemme med en ordning der eiendeler og gjeld skal registreres med innsynsrett for utenforstående.

[…]

Overføringen av formue fra en generasjon til neste generasjon bør kunne foregå på en trygg, balansert og effektiv måte. Arvingene har først og fremst interesse i å kunne overta verdier etter arvelateren uten å pådra seg risiko. Kreditorene har først og fremst behov for regler som sikrer et rettmessig oppgjør innenfor rammen av arvelaterens formue. Samlet sett er det i samfunnets interesse å legge til rette for enkle og brukervennlige regler for private parter, som samtidig er konfliktforebyggende og ikke innbyr til kreditorunndragelse, merarbeid for private og offentlige aktører eller svart økonomi. Departementet mener som nevnt at dersom det skal være mulig å opprettholde en enkel skifteordning som også ivaretar kreditorenes interesser på en tilfredsstillende måte, er det nødvendig å videreføre reglene om arvingenes ansvar for arvelaterens forpliktelser.»

Vilkåret om gjeldsovertakelse for å kunne skifte privat kan på den annen side innebære en viss risiko for at en arving påtar seg gjeldsansvaret også i et tilfelle der arvelaterens forpliktelser overstiger verdien av eiendelene arvelateren etterlater seg. Dette kan åpenbart fremstå som urimelig for vedkommende arving. Om dette uttalte departementet følgende i den nevnte proposisjonen (side 201):

«Departementet har samtidig forståelse for synspunktet om at det kan fremstå som urimelig at en arving kan bli holdt ansvarlig for gjeld som overstiger det vedkommende har mottatt som arv. Dette kan riktignok unngås ved at det utstedes proklama, og i praksis forekommer det ikke ofte at bo i underbalanse blir overtatt til privat skifte. Men for arvinger som kommer i en situasjon der det viser seg at den gjelden de har påtatt seg ansvaret for, er større enn verdiene i boet, vil reglene om fullt gjeldsansvar uansett kunne ramme hardt. Under høringen har det kommet innspill om at arvingene i et dødsbo i underbalanse bør kunne fri seg fra gjeldsansvaret ved å begjære offentlig skifte, eventuelt ved å begjære oppbud i boet slik at det kan behandles etter reglene i konkursloven og dekningsloven. Departementet er enig i at det kan være grunn til å vurdere en slik regel, men dette må i så fall utredes nærmere. Blant annet forutsetter en slik regel at samtlige eiendeler som er overtatt av arvingene, blir tilbakeført til boet, og det reiser seg også mer generelt et spørsmål om mulighetene for omgjøring av disposisjoner som er foretatt av de privatskiftende arvingene, herunder betaling av enkeltkreditorer.»

Lagdommer Jan Eivind Norheim ble på denne bakgrunn gitt i oppdrag å utrede om det bør gis regler i arveloven om at en arving i særlige tilfeller kan bli fritatt fra ansvaret for arvelaterens forpliktelser som arvingen har påtatt seg i forbindelse med overtakelse av boet til privat skifte, jf. punkt 2.1. Utrederen anbefalte ikke en slik regel. Oppfølgningen av utredningen er nærmere behandlet i punkt 4.

I Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotat 14. april 2021 ble det gitt uttrykk for at departementet ikke hadde tatt stilling til vurderingene og anbefalingene i utredningen. Det ble uttalt at dersom det i samsvar med anbefalingen i utredningen ikke gis en regel som gir adgang til å fri seg fra gjeldsansvaret i dødsbo i underbalanse, kan det være grunn til å vurdere andre endringer i arveloven med sikte på å avhjelpe uheldige utslag av regelen om full gjeldsovertakelse. Disse forslagene behandles i punkt 5 til 7.